I dag ble industripiloten 2025-2028 for etterutdanning av arbeidere i industrien lansert ved de gamle verkstedhallene til Aker mekaniske verksted.
Ett av Fellesforbundets krav ved tarifforhandlingene i fjor var en etter- og videreutdanningsreform for industriarbeidere (EVU). «Industripiloten» er et direkte resultat av dette.
Industripiloten er et trepartssamarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk industri og Staten. Ordningen består av tilpassede utdanningsmoduler for industriarbeidere som gir lønnsrefusjon gjennom «Industriens kompetansefond».
Regjeringen bidrar med 100 millioner kroner til fondet de fire årene piloten skal vare. Disse pengene forvaltes av Fellesforbundet og Norsk industri som styrer fondet. Arbeidsgiverne bidrar også økonomisk til fondet. Pengene skal brukes til lønnsrefusjon for industriarbeidere som etterutdanner seg.
Den nye LO-lederen, Kine Asper Vistnes, var selv med å forhandle frem ordningen gjennom frontfagsoppgjøret, da som nestleder i Fellesforbundet:
– Norge trenger levedyktige industribedrifter, og det forutsetter omstillingsdyktige fagarbeidere. Nå får vi endelig på plass en ordning som gjennom treparts-samarbeidet sikrer relevant etterutdanning for arbeiderne på gulvet, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Ordningen gjelder for ansatte i industribedrifter som er omfattet av Industrioverenskomsten. Målet er at de settes i stand til å omstille seg og ta i bruk ny teknologi som bedrifter og bransjen har behov for.
I hovedsak dekkes ulike fagskoletilbud, men andre opplæringstilbud dekkes også. Pengene skal ikke dekke opplæring som arbeidsgiver allerede har ansvar for. Det gis refusjon for inntil to uker på fulltid for hver deltaker.
En av de som ønsker ordningen velkommen er Ingrid Jensen, fagarbeider ved Kongsberg Defense Aerospace og kompetansetillitsvalgt i Fellesforbundet:
– Dette er en unik mulighet for mange til å komme seg over dørstokkmila for å komme i gang med egen kompetanseheving. Her kan man lære seg nye digitale løsninger eller friske opp gammel kunnskap gjennom utdanningsmoduler utviklet av fagskolene, sier Ingrid Jensen.
Utdanningsmodulene gir 5 studiepoeng, som kan bli starten på et lengre utdanningsløp. Jensen har selv tatt modulen «instruksjon og veiledning i praksis» og fullfører nå et fullt fagskoleløp.
Industripiloten er ett av flere tiltak staten støtter for å møte Norges økende kompetansebehov. Målet er få flere ansatte til å gjennomføre bransjerelevant etter- og videreutdanning.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ønsker piloten velkommen:
– Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs. Vi vet at ansatte i industrien deltar mindre i etter- og videreutdanning enn andre, og den teknologiske utviklingen skjer raskt i denne bransjen. Vi må tørre å tenke nytt, og det gjør vi nå, sier Sigrun Aasland.
Industripiloten skal vare i 4 år.