Fellesforbundet avdeling 10

Endre avdeling

Viktig å vite!

Som utenlandsk arbeider er det dessverre stor sannsynlighet for at du blir forsøkt lurt av arbeidsgiveren din. Fellesforbundet har hjulpet flere tusen utenlandske medlemmer med å kreve inn lønn de ikke har fått betalt, til å få skadeerstatning eller med hjelp i skattesaker. Vi har mye erfaring med de problemstillingene du mest sannsynlig kan møte.

På denne siden kan du finne svar på en rekke spørsmål, blant annet om hva du har rett på dersom du jobber i et bemanningsselskap, om du er registrert som enkeltpersonforetak, om skatt og andre forhold.


Vi har møtt mange utenlandske arbeidere som tror Norge er et veldig ryddig og ordentlig land, der myndighetene ordner opp dersom arbeidsgivere ikke behandler sine ansatte ordentlig. Slik er det dessverre ikke. Du har et stort ansvar selv for å sørge for skriftlig dokumentasjon på at skatt betales, og bør ha kopi av arbeidsavtale, timelister og lønnsslipper. Og ikke minst: Du bør være medlem av en fagforening. Det kan koste deg dyrt å la være!

Har jeg rett på lik lønn som de ansatte i firmaet jeg leies ut til?


Som innleid har du rett på de samme lønns- og arbeidsvilkårene som om du hadde vært hadde vært ansatt i innleiebedriften. Det gjelder lønn, utgiftsdekning, lengde og plassering av arbeidstid, pauser og hvileperioder, overtidsarbeid, nattarbeid, ferie og feriepenger, fridager og godtgjøring på fridager, samt tilgang til felles goder og tjenester hos innleiebedriften.


Om det ikke fins noen avtale om lønn i innleiebedriften, skal det tas utgangspunkt i hva de ansatte i innleiebedriften som utfører tilsvarende eller sammenlignbart arbeid, faktisk får. Om det ikke fins ansatte som utfører tilsvarende eller sammenliknbart arbeid, skal det tas utgangspunkt i tariffavtale som gjelder for tilsvarende arbeid i området.


Om du jobber i et bemanningsselskap uten tillitsvalgte bør du kontakte den tillitsvalgte i innleiebedriften for å forsikre deg om at du får det du har krav på. Er du i tvil om hvordan du bør gå fram, ta kontakt med fagforeningen!


Fra 1. juli 2013 er bedrifter som leier inn fra bemanningsforetak, solidarisk ansvarlige for at arbeidstakerne som leies inn får den lønna de har krav på etter likebehandlingskravet. Solidaransvaret omfatter utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling, dvs. alt vederlag for arbeidet og all utgiftsgodtgjørelse, enten det er lønn, tillegg, dekning av kost, losji og reiser eller noe annet. Det gjelder også feriepenger av lønn du har opptjent mens du har vært innleid. Om innleide arbeidstakere ikke får den lønna de har krav på fra bemanningsforetaket, kan de kreve innleiebedriften, uten å kreve arbeidsgiveren først.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg skader meg på jobben, og har jeg rett på erstatning?


Utenlandske arbeidere rammes dessverre oftere av alvorlige ulykker. Av erfaring vet vi at du ofte trenger advokat for å få det du har krav på av erstatning. Ved å være med i fagforeningen har du rett på gratis bistand dersom ulykken skulle ramme deg.

Hvordan skal jeg kreve lønn og feriepenger dersom arbeidsgiveren min ikke betaler?


Ikke tro på løfter om at lønna kommer neste uke! Kontakt fagforeningen du er medlem av dersom du ikke får lønn som avtalt. Det finnes tidsfrister som gjør at kravet fort kan bli foreldet. Om du ikke får den lønna du skal ha, må du fremsette krav mot arbeidsgiveren skriftlig og sende det med rekommandert sending.


Dersom arbeidsgiver ikke kan eller vil betale, kan det være nødvendig å gå til sak mot arbeidsgiveren og kreve firmaet slått  konkurs. Dette tar tid. Men ofte vil trusselen om konkurs være nok til å få på plass en forhandlingsløsning. Som oftest vil du trenge assistanse fra en fagforening eller advokat for å drive inn slike lønnskrav.

Hva slags dokumentasjon trenger jeg for å kunne kreve arbeidsgiveren for lønn?


Du må sørge for

 

  • å ha en skriftlig arbeidsavtale som beviser hvem du jobber for, til hvilken lønn og fra hvilken dato
  • å få lønnsslipper
  • å få  kopi av attesterte timelister.

Uten dette kan det være vanskelig å få den lønna du har krav på.


Det kan variere hvor strenge forliksrådene og domstolene er med hensyn til dokumentasjon. Helt sikker på å vinne fram med lønnskravet ditt kan du bare være dersom du har arbeidsavtale/ansettelseskontrakt og attesterte timelister.


Om du av en eller annen grunn ikke skulle få timelistene dine fra arbeidsgiveren, må du som et minimum sørge for å føre dem i en egen kalender. Men vær klar over at slik dokumentasjon kan bli avvist.

Kan jeg kreve arbeidsgiverens oppdragsgiver for lønn og feriepenger dersom han ikke betaler (”solidaransvar”)?


I Norge har vi en ordning kalt solidaransvar (joint and several liability for the main contractor)). Det betyr at du kan kreve oppdragsgiveren til arbeidsgiveren din og hovedentreprenøren for lønna, uten først å ha stilt krav til arbeidsgiveren.


Om du ikke får den lønna du har krav på av arbeidsgiver, kan du kreve den av oppdragsgiver, eller av hovedentreprenør. Du kan bare kreve lønn tre måneder tilbake. Om du venter, kan kravet ditt gå tapt – så ikke tro på løfter om at ”lønna kommer neste uke”!

Hva kan skje dersom jeg jobber svart?


En del arbeidsgivere vil at du skal jobbe svart. Det er en dårlig ide, av minst tre grunner:

 

  • Du opptjener null kroner i rettigheter til pensjon, arbeidsløshetspenger, feriepenger og liknende.
  • Om lønna di ikke kommer som avtalt, er det vanskelig å inndrive den.
  • Du kan risikere å ende opp med å betale skatten to ganger, og i tillegg få straffeskatt.

Husk også at det er skattepenger som gjør at vi kan bygge barnehager og skoler, eldrehjem og sykehus, veier og toglinjer, og som gjør at vi kan forsikre oss mot sykdom og arbeidsløshet.

Hvorfor bør jeg være forsiktig med å la meg registrere som enkeltpersonforetak?


En del arbeidsgivere vil at du skal registrere deg som enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende. Dette er en veldig dårlig ide. Risikoen for at du havner i trøbbel med skattemyndighetene er stor, og du mister viktige rettigheter du har som arbeidstaker:

 

  • rett til feriepenger
  • rett til overtidsbetaling
  • betalt ved sykdom

Du er heller ikke forsikra dersom du skader deg på jobben, og du kan stilles ansvarlig for skader på materialer og utstyr.

Hvor mye er det lov å jobbe, og når har man rett på overtidsbetaling?


Dersom du og arbeidsgiver ønsker en avspaseringsordning, må det avtales skriftlig. Du kan jobbe inntil 48 timer uka og 9 timer dagen. Alt arbeid utover det er uansett overtidsarbeid. I bedrifter med tariffavtale kan du avtale inntil 55 timers ukentlig arbeidstid.


Dersom du ikke har en lovlig arbeidstidsavtale skal alt arbeid utover 40 timer i uka og 9 timer dagen betales med overtidstillegg på minst 40 prosent.


Arbeidsgiver kan ikke kreve at du skal arbeide til alle døgnets tider. Søndags-,  helligdags- og nattarbeid er bare tillatt i svært spesielle tilfeller.

Kan arbeidsgiver trekke meg i lønn?


Arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn eller feriepenger med mindre han har gjort en skriftlig avtale med deg om det. Om du slutter i et firma uten å ha gått oppsigelsestiden din kan arbeidsgiver likevel trekke deg i lønn for utgifter dette har påført ham.

Hvordan betaler man skatt i Norge?


Det er arbeidsgiveren din som skal trekke skatt av lønna di. Han skal gi deg lønnsslipper som beviser at han har gjort det. Får du ikke lønnsslipper, har du ikke noe bevis på at du har betalt skatt.


Selv om arbeidsgiveren din plikter å innberette lønn til myndighetene, har du også selv en plikt til å opplyse gjennom selvangivelsen. Om du ikke gjør dette, kan det koste deg dyrt.
Vi har mange eksempler på arbeidsgivere som ikke har trukket skatt slik de skal, og i stedet stukket pengene i egen lomme. Straffen for dette er det du som må ta. Norske skattemyndigheter samarbeider med andre land om å inndrive slike krav, så det hjelper ikke at du reiser tilbake til ditt hjemland. Du har selv et ansvar for å få dokumentasjon fra arbeidsgiveren. Ikke ta lett på dette ansvaret – sørg for å ha papirene i orden!


Husk også at du har rett på en rekke ulike fradrag når du leverer selvangivelse, blant annet dersom du er medlem av en fagforening. Du kan få mer informasjon om disse på skattekontoret eller i fagforeningen.

Hva gjør jeg om jeg får sparken?


Du kan ikke sparkes uten saklig grunn, og begrunnelsen skal være skriftlig. Du skal dessuten varsles i god tid. I prøvetida (første seks månedene) skal du ha beskjed 14 dager før arbeidsforholdet opphører. Etter det skal du varsles en kalendermåned før. Arbeidsgiveren skal drøfte oppsigelsen med deg, og du har rett til å ha med deg en tillitsvalgt fra fagforeningen.


Det er mulig for arbeidsgiver å gi ansatte avskjed på dagen, men dette er bare tillatt dersom den ansatte har begått svært alvorlige tillitsbrudd.