Fellesforbundet avdeling 74 Nord-Hålogaland

Endre avdeling

Bemanningsbransjen må kontrolleres og begrenses!

bilde til nyhetssak

Å være fast ansatt, dvs å til enhver tid vite tilnærmet nøyaktig hvor mange timer pr dag/uke en kan forvente lønn, er en forutsetning for å kunne opprettholde en viss form for akseptabelt liv. Med fremveksten av bemanningsforetak etter frislippet i 2000 ble det vanlig å treffe på arbeidstakere som lever fra dag til dag, med usikre arbeidsforhold, usikker inntekt, og med lua i handa i møte med arbeidsgiver.

Uttalelse fra avdelingens Årsmøte 27.04.2018

Vi opplever oftere å møte mennesker som ikke tør organisere seg, eller på annen måte vise arbeidsgiver at de er villige til å kreve sin medbestemmelsesrett og tryggere lønns- og arbeidsvilkår. Alt i frykt for å ikke ha jobb å gå til, eller lønn å leve av dagen etter.

Det finnes en alvorlig mengde med bedrifter som profitterer på å leie ut arbeidskraft. Samme arbeidskraft som altså ikke tør kreve sin del av bedriftens overskudd.

Slike virksomheter er langt fra samfunnsbyggende:

I flere bransjer, da spesielt på byggeplasser, er bemanningsselskap den desidert største arbeidsgiveren. Etter søk i Brønnøysundregistrene for Troms-Finnmark finner vi over 150 bedrifter med bransjekode 78.200 – Utleie av arbeidskraft, men tall på antall ansatte og omsetning er vanskelig å finne da slike bedrifter ofte ikke oppgir slikt. Dog skal sies at bare i Tromsø er 2 av bemanningsforetakene som hovedsakelig leier sine ansatte ut til bygg- og anleggsbransjen; Jobzone og CB Partner, til sammen større enn den største entreprenøren: Bjørn Bygg AS (ca 250 ansatte).

Ingen av bemanningsforetakene nord for Nordland har, så vidt vi vet, inntatt lærlinger. Og ingen av de tilbyr sine ansatte nevneverdig grad av kompetanseheving.

Ingen tilbyr lønn mellom oppdrag.

Alle kan i større eller mindre grad skilte med daglige brudd på bestemmelsene om arbeidstid og overtid. Ingen av selskapene kan sies å overholde reglene om innleie og utleie.

All statistikk viser også at kan en også si at bruken av innleid arbeidskraft jevnt over fører til lavere produktivitet.

Sosial dumping er utbredt, og vi ser at der vi finner sosial dumping finner vi som regel også annen arbeidskriminalitet, ofte av grovere art.

Pr i dag er regelverket for dårlig til å håndtere lovbrudd og den overdrevne bruken av innleid arbeidskraft. I tillegg ser vi at tilsynsmyndigheten, så som Arbeidstilsynet, ikke har ressurser til å ivareta sine oppgaver. Heller ikke har de myndighet til inngripen i store deler av forholdet mellom innleier, utleier og ansatt i bemanningsforetak.

Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 støtter kravet om å forby bemanningsforetak i Oslo-området. Samtidig aner vi at et slikt forbud kan føre til at problemene forsterkes i de mer rurale strøk av landet.

For å motvirke en slik effekt krever vi at

• Det forbys ansettelse i bemanningsforetak uten garantert lønn mellom oppdrag.

• Det vedtas en konkretisering av begrepet fast ansettelse i lovverket.

• Det gjøres en endring av lovens bestemmelser vedr. innleie fra bemanningsforetak, herunder at kun bedrifter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett jf arbeidstvistlovens § 39, kan benytte seg av innleie fra bemanningsforetak.

• Fagforeninger med innstillingsrett gis kollektiv søksmålsrett mot ulovlig innleie, og at retten også gjelder utleide arbeidstakere.

• Arbeidstilsynet gis sanksjonsmulighet mot bedrifter som driver ulovlig innleie.