Fellesforbundet avdeling 747 Unionen Fagforening

Endre avdeling

Akkordens forutsetninger

AKKORDTARIFFENS PRISER OG ØVRIGE BESTEMMELSER FORUTSETTER AT OVERENSKOMSTENS BESTEMMELSER BLIR ETTERFULGT.

Dette stiller store krav til både arbeidsgiver og arbeidstakere, og akkordlagets bas i særdeleshet:

 

De viktigste forutsetninger for at et akkordarbeid skal gi et tilfredsstillende resultat, både økonomisk, arbeids- og kvalitetsmessig, er at begge parter er seg bevisst på følgende:

 

 

1. At arbeidsplassen er tilrettelagt for akkordarbeid.

 

2. At de materialer som blir tilført byggeplassen er av en slik beskaffenhet at det er   mulig å få et resultat som tilfredsstiller Norsk Standard.

 

3. At tegninger og beskrivelser er fullstendig, og står i forhold til arbeidet og det resultat man skal levere.

 

4. At sikkerhet blir ivaretatt på byggeplassen.

 

5. At nødvendig mengde strøm, og materialer er tilgjengelig under arbeidets gang.

 

6. At man vet hva som er priset og hva som ikke er priset i tariffen, og at man har inngått avtale om betalingsbetingelser for upriset arbeid.

 

7. At arbeidsgiver påpeker eventuelle mangler ved det utførte arbeid, under arbeidets gang slik at det kan rettes opp av laget.

 

8. At timer blir ført i timeboken, daglig, og at timer for utariffert arbeid blir spesifisert. Timeboken skal kvitteres av arbeidsgiver hver uke.

 

9. At arbeidstiden overholdes.

 

 

En av oppgavene til en lagbas er å se til at BÅDE arbeidsgiveren og akkordlaget følger opp sin del av avtaleverket i denne forbindelse.

 

 

 

1. AT ARBEIDSPLASSEN ER TILRETTELAGT FOR AKKORDARBEID.

 

 

Dette punktet er meget omfattende og kan deles inn i flere forhold.

 

a. Forholdet mellom de forskjellige yrkesgruppene.

b. Forholdet mellom arbeidsgiver og akkordlag.

c. Forholdet mellom arbeidstakerne i akkordlaget.

 

 

 

a. Forholdet mellom de forskjellige yrkesgruppene.

 

Dette forholdet blir i høyste grad berørt av fremdriftsplanen for det enkelte prosjekt. Dette er en plan som bedriften har en innflytelse på ved at de kan ha innsigelser under kontraktsforhandlingene.

 

Videre har man mulighetene til å forlange at leveringsdatoen for det arbeidet bedriften utfører skal utsettes med det antall dager som man har fått for sen tilkomst.

 

Det er for øvrig viktig både for akkordlaget og bedriften at basene for de forskjellige yrkesgruppene på arbeidsplassen, seg i mellom kan samarbeide for å få best mulig flyt i arbeidet.

 

En byggeplass er stadig i utvikling, og ofte oppstår det ting som krever en hurtig avklaring. Dette stiller store krav, til byggeledelse. Jo mindre mandat en byggeleder har, jo mer må avgjøres på byggemøter. En byråkratisk arbeidsprosess, er en dyr arbeidsprosess, både for byggherre, for utøvende bedrift og for akkordlaget.

 

Derfor bør det stilles som forutsetning for anbudsprisen at prosjektet kjøres på etter en ubyråkratisk arbeidsprosess. Alle planer skal være ferdig og følges.

 

 

 

b. Forholdet mellom arbeidsgiver og akkordlaget.

 

Når det gjelder tilretteleggingen av arbeidsplassen påligger det bedriften klare forpliktelser i Overenskomstens § 4. 5.

 

Disse forpliktelser blir ofte ikke utført, hvilke akkordlaget merker direkte i sin lommebok.

 

Disse forpliktelsene er den viktigste forutsetningene for at akkorden skal lykkes, både økonomisk, arbeids- og kvalitetsmessig. Bedriften lurer seg selv om de ikke sørger for å få oppfylle dette punktet, da dette slår direkte ut i produktiviteten, uansett hvilke måte man blir lønnet på.

 

Akkordseddel skal settes opp for å regulere disse forholdene.

 

 

c. Forholdet mellom arbeidstakerne i akkordlaget

                                                                                        

               Det er viktig att de som deltar i et akkordlag er enige om hvilke

                retningslinjer som skal følges.

 

-          At lagbasen, som skriver timene får beskjed om den eventuelle dagtid  eller ekstra  arbeid den enkelte har utført i forbindelse med dagens arbeid.

-          At man blir trukket for timer om man kommer for sent, eller går tidlig.

-          At spise tidene skal overholdes og at eventuelle innkjøp av mat skal foregå utenom arbeidstiden eller i spisetiden.

-          At man for å opprettholde trivselen holder god orden på arbeidsplassen og i spiserommet.

-          At alle er motivert for å gjøre en , på alle måter , god jobb.

-          At man veksler på arbeidsoppgavene.

-          At man tar ” drittjobbene” i fellesskap.

-          At alle setter sikkerheten i høysetet, da dette ikke er noe som bare angår den enkelte, men i aller høyeste grad også de man jobber med.

 

Når nye folk kommer inn på arbeidsplassen, må disse også informeres om de gjeldene retningslinjener, og pålegges å følge dem.

 

 

2. AT DE MATERIALER SOM BLIR TILFØRT BYGGEPLASSEN ER AV EN SLIK BESKAFFENHET AT DET ER MULIG Å FÅ ET RESULTAT SOM TILFREDSSTILLER NORSK STANDARD

 

Norsk Standard setter klare kvalitetskrav i forskjellige klasser. Dette gjelder både til konstruksjoner og til ferdige flater.

 

Det påhviler arbeidstakerne å utføre arbeidene fagmessig og i henhold til tegninger og beskrivelser.

 

Det er bedriften og ikke akkordlaget som er ansvarlig for å kontrollere arbeidet, og eventuelt godta dette.

 

Unnlatt eller mangelfullt utført arbeid som skyldes akkordlaget, rettes av laget uten ekstra betaling etter konferanse mellom arbeidsgiver og akkordlaget.

 

Arbeidet regnes som avsluttet når timene for den samlede akkorden er godkjent.

 

 

3. AT TEGNINGER OG BESKRIVELSER ER FULLSTENDIG, OG STÅR I  FORHOLD TIL ARBEIDET OG DET RESULTAT MAN SKAL LEVERE.

 

Det er viktig at lagbasen setter seg inn i beskrivelser, tegninger og vurderer om disse er gode nok for å utføre arbeidet kvalitetsmessig .

 

Er det ting man mener ikke er beskrevet godt nok, eller ikke beskrevet i det hele tatt, men som er nødvendig for levere et tilfredsstillende resultat , skal disse tingene taes opp med  ARBEIDSGIVEREN snarest og senest når arbeidet med disse tingerne skal påbegynnes.

 

Er arbeidsgiveren , i en slik situasjon, av den mening at beskrivelsen er god nok, og ønsker arbeidet utført etter denne, skal det ikke utføres annet arbeid enn det som er beskrevet, selv om man føler at resultatet blir for dårlig. Det er da arbeidsgiverens ansvar å følge jobben opp, og eventuelt korrigere beskrivelsen om han synes det er nødvendig.

 

 

 

 

4. AT SIKKERHETEN BLIR IVARETATT PÅ BYGGEPLASSEN

 

Alle er medansvarlig for at arbeidsplassen er sikret slik at ulykker ikke kan inntreffe.

 

Fallulykker fra et høyere nivå er den største ulykkesfaktoren i bygningsbransjen, og for å motvirke dette , skal man sette store krav til sikringstiltakene.

 

Ordentlige stillaser både utvendig og innvendig skal forlanges. Likeså rekkverk i trappeoppganger og rundt større utsparinger i gulv. De såkalte trappehullene i leiligheter som går over flere etg. Skal fylles ut med fullstendig arbeidsplattform.

 

Det skal være tilstrekkelige lysforhold til at man ser hva man gjør, og hvor man går.

 

SLIK SIKRING SKAL UTFØRES FØR MAN STARTER DET ØVRIGE ARBEIDET.

 

 

5. AT NØDVENDIG MENGDE STRØM, OG MATERIALER ER TILGJENGELIG UNDER ARBEIDETS GANG.

 

I vår moderne tid, er det stadig flere typer verktøy som drives med strøm, hvilket de fleste bygningsarbeidere også har funnet fornuftig å ta i bruk. Det er også del produkter som krever bruk av motorisert utstyr.

 

Dette krever også at det er fremlagt nok strøm i forskjellige kurser og kontakter i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet.

 

Ingen er tjent med at arbeidet hindres av for lite fremlagt strøm.

 

Dette har klar sammenheng med planleggingen og tilretteleggingen av arbeidsplassen, som arbeidsgiveren, har forpliktelser til å gjøre i henhold til overenskomstens § 4. 5.

Byggherren beskriver svært ofte for lite byggestrøm, og dette er et punkt som bør tas opp under kontraktsforhandling.

 

 

6. AT MAN  VET HVA SOM IKKE ER PRISET I TARIFFEN, OG AT MAN HAR INNGÅTT AVTALE OM BETALINGSBETINGELSER FOR UPRISET ARBEID.                            

 

Dette syndes det ofte mot, hvilket medfører at man ikke sjelden utfører arbeid man ikke får betalt for. Derfor er det viktig at man avtaler betalingsbetingelser for utariffert arbeid,  før det blir utført.

 

For å kunne gjøre det, må man vite hva som er utariffert.

 

 

7. AT ARBEIDSGIVERE PÅPEKER EVENTUELLE MANGLER VED DET UTFØRTE ARBEID, UNDER ARBEIDETS GANG, SLIK AT DET KAN RETTES OPP FØR MAN HAR FORLATT ARBEIDSSTEDET.      

 

 

I henhold til overenskomsten § 4. 6 er arbeidstakerne forpliktet til å rette opp unnlatt , feilaktige eller mangelfullt utførte arbeider, som skyldes akkordtakerene selv, uten ekstra betaling.

 

Det er viktig at arbeidsgiveren da også gjør sin jobb, nemlig sjekker at arbeidet blir utført tilfredsstillende. Det er arbeidsgiveren som skal påpeke dette overfor de ansatte, mens arbeidet pågår, eller umiddelbart  etter,  ikke byggeledelsen når arbeidet skal leveres.

 

Har ikke arbeidsgiveren vært til stede under arbeidets gang, så må han få beskjed et par dager før arbeidet blir ferdig, slik at han kan sjekke det utførte arbeidet før overlevering. Med overlevering menes før andre håndverkere slippes inn for montering og lignende.

 

Klager på arbeidet som kommer på reklemasjonslisten skal være arbeidstakerne uvedkommende. De skal på forhånd ha hatt muligheten til rette opp de feil arbeidsgiveren har påpekt.

 

 

8. AT TIMER BLIR FØRT I TIMEBOKEN , DAGLIG OG AT TIMER FOR UTARIFFERT ARBEID BLIR SPESIFISERT. TIMEBOKEN SKAL KVITTERES AV ARBEIDSGIVER HVER UKE.

 

 

Med bakgrunn i det ovennevnte, er det viktig at timeboken blir korrekt utfylt. Uten en skikkelig spesifikasjon av timene på en jobb, vil det være umulig for målekontoret å regne ut en korrekt fordelingsliste. Dette vil alltid være i arbeidstakernes disfavør.

 

Spesifikasjon av timer er også viktig for bedriften, da bedriften ofte skal sende ekstraregninger for en del av disse.

                                                           

9. AT ARBEIDSTIDEN OVERHOLDES.

 

 

Det er flere forhold som tilsier at man skal overholde arbeidstiden.

 

For det første så er man forpliktet til overfor arbeidsgiveren. Om man går før tiden, og likevel skriver full tid, så tar man seg betalt for arbeid man ikke utfører, hvilket er umoralsk.           

 

I utgangspunktet har man arbeidsgiverens tillit. Ved misligholdelse av arbeidstiden vil denne tilliten svekkes og i værste fall medføre oppsigelse / avskjed.

 

Man skal være også være klar over at tariffens priser er basert på at arbeidstiden overholdes.

Man må gjerne klage på  tariffens priser, men sjekk først den effektive arbeidstiden i forhold til skrevet tid.

 

Om man kommer på jobben kl. 07.00 , skifter og tar seg en røyk, så er man ikke i arbeid før nærmere kl. 07.30. Om man så trapper ned arbeidet et kvarter før frokost og lunsj, for å gå i butikken å kjøpe boller og brus, så har man allerede kastet vekk en time den dagen. Om man så også trapper ned arbeidsdagen en halv time før slutt, så er ytterligere en halv time kastet vekk. Skriver man da 7,5 timer  og kastet vekk 1,5 time, så har man en effektiv arbeidstid på 6 timer.

 

Er man da fem mann på jobben som alle følger en slik prosedyre, så kaster man vekk 7,5 time pr.dag. Man kunne egentlig utført samme arbeid med fire mann om man hadde overholdt arbeidstiden. Den femte lønnen kunne man delt seg i mellom. Det kunne med andre ord blitt et overskudd i stede for et underskudd på akkorden.

 

Dette eksemplet kan ikke sies å være av generell art, men er ikke verre enn at det faktisk skjer. Poenget er at hvert minutt som kastes bort går ut over timelønnen, og kastet det vekk så mye tid at det blir underskuddakkord, så er man med på å undergrave fagets lønnssystem og firmaets eksistens