Fellesforbundet avdeling 747 Unionen Fagforening

Endre avdeling

De skamløse!

bilde til nyhetssak

Etter en måned med streik i Hotell næringen, fikk Fellesforbundet gjennomslag for kravet om lokal forhandlingsrett, økning av satsene, lavlønnstillegg og garantitillegg for de ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner. En uhyre viktig kamp som de hotell og restaurantansatte førte for hele fagbevegelsen. For etter min mening var dette en prøveballong fra NHO sin side for å nedkjempe fagbevegelsens innflytelse og makt. En angrep som heldigvis ble slått tilbake. Hvis ikke det hadde skjedd, ville det i neste omgang fått store konsekvenser for andre tariffområder. Men seieren er IKKE vunnet for bestandig. Vi må forberede oss på at arbeidsgiverne nå vil slikke sårene og forberede neste framstøt.

Massiv støtte til de streikende
Kravet om lokal forhandlingsrett og høyere lønn til de streikende hotell- og restaurantarbeiderne, ble støttet av tre av fire nordmenn. 73 prosent sier i en meningsmåling utført av Ipsos for Fellesforbundet, at de er for at de ansatte i hotell- og restaurantnæringen skal ha lokal forhandlingsrett, mens enda flere, hele 79 prosent, er for at de skal ha høyere lønn. Bakgrunnstallene i undersøkelsen viste at streiken ble støttet av folk i alle aldre, kjønn, utdanningsnivåer og uansett hvor de bor i landet. NHO Reiseliv med den tidligere militante forsvarsministeren fra Høyre, Kristin Krohn Devold i spissen, høstet tilsvarende liten sympati for sin linje.

Spekulerte i tvungen lønnsnemd
Bare noen dager etter at streiken var trådt i kraft, nektet NHO Reiseliv å videresende søknaden om dispensasjon fra streiken fra pasienthotellet ved Haukeland sykehus til Fellesforbundet for behandling og innvilgelse. Noe forbundet ved flere anledninger gjorde klart at de ville innvilge på flekken. Ved å unnlate dette, drev NHO Reiseliv et kynisk spill med syke mennesker som brikker for å få regjeringen til å vedta tvungen lønnsnemd.

Ingen forhandlingsvilje
Etter å ha mislykkes med strategien for å få vedtatt tvungen lønnsnemd på grunn av sykehotellene, la de seg deretter på en linje der strikken skulle strekkes lengst mulig i gråsonene for hva som er greit i en lovlig arbeidskonflikt, der de store hotell-kjedene utmerket seg i negativ retning, med Scandic-hotellene som verstinger. Fellesforbundet observerte mye som liknet mistenkelig på press mot egne ansatte for å få de til å påta seg streikerammet arbeid – altså å drive streikebryteri. Eierne av Scandic er den søkkrike svenske Wallenberg-familien. Kjeden er Nordens største og eier 84 hoteller, bare i Norge.

Arbeidsgiversiden, og særlig Scandic, brukte tiden under streiken på rettslige skritt, framfor å prøve å løse konflikten. Scandic i Oslo gikk til Oslo byfogdembete for å få en såkalt midlertidig forføyning mot Fellesforbundet og leder for hotell- og restaurantarbeiderforeningen i Oslo. Scandic mente at det foregikk en boikott av levering av varer til hotellene, og at dette ikke er lovlig. I vurderingen har dommeren tatt hensyn til forklaringen fra Scandic og sett filmer sendt inn av hotelldirektører og konkluderte med at det ulovlig å drive boikott som ikke er varslet.

-Kjennelsen kommer ikke til å få noen praktisk betydning. Vi er dømt til å slutte med noe vi ikke har gjort, sier streikelederen i Oslo til Fri Fagbevegelse, som sammen med Fellesforbundet er offer for kjennelsen i namsretten. For øvrig foregikk behandlingen i namsretten, uten at Fellesforbundet var klar over at Scandic-kjeden hadde gått til dette skrittet. De tiltalte fikk først vite om saken da namsmannen ringte rundt for å forkynne kjennelsen. En kjennelse basert på en svært ensidig framstilling av saken, da Fellesforbundet sine synspunkter ikke fikk mulighet for å bli fremlagt i retten, i følge lederen for hotell og restaurantarbeiderne i Oslo.
Fellesforbundet oversendte saken til Los juridiske avdeling for vurdering. I mellomtiden er streiken slutt, og som en del av avtalen, inngår det at partene er enige om å bilegge alle tvister som har oppstått som følge av streiken, herunder rettslige tvister og uenighet knyttet til påstander om boikott/blokade, streikebryteri etc. (Kilde Riksmeklerens møtebok).

På streikens siste dager, besluttet fem LO-forbund å gå til sympatistreik viss Fellesforbundet ba om det. Det ville i så fall 14. dager etter at streiken var varslet, ha stanset leveransen av sengetøy og håndklær, rengjøring av hotellrommene, bosstømming og leveranser av øl m.m. Og vi kan vanskelig tro at det ville vært mulig å holde hotellene i drift med en slik lovlig blokade.

Et annet kjedehotell som var i streik, Thon Hotel Opera i Oslo, forlanger at Rørleggerne skal betale kr. 175.000 for en konferanse de hadde forhåndsbestilt og som de avbestilte, grunnet at hotellet var streikerammet. Om dette kravet vil bli opprettholdt, har vi i skrivende stund, ingen informasjon om.

Uorganiserte og innleide forlenget streiken
Det at streiken kunne vare så lenge, var etter min mening fordi NHO visste at med svært mange uorganiserte i bransjen, kunne fortsatt mange av de streikerammede bedriftene holde det gående ved hjelp av uorganiserte og innleid arbeidskraft («De skamløse»). Et tankekors som alle lønnsmottakere burde ta til seg, uansett bransje. Hva med for eksempel byggebransjen. Selv om bransjen har en høyere organisasjonsandel enn Hotell- og restaurantnæringen, vil den høye andelen av innleid arbeidskraft som nesten uten unntak er arbeidsinnvandrere og uorganiserte, være en stor utfordring ved en eventuell arbeidskonflikt. Dette ved siden av at det er altfor mange uorganiserte også i bedriftene som leier inn disse, som ikke evner å forstå betydningen av og verdien av å stå samlet og være organisert.

Bør se seg selv i speilet
Under hotell streiken gikk det opp for en del av de uorganiserte at det å stå utenfor fellesskapet har sin pris, og de valgte å organisere seg, framfor å fortsatt gå på jobb og bidra til at streiken fortsatte og dermed sette både sin egen og arbeidskollegene sine arbeidsplasser i fare. Tenk å måtte stå opp om morgenen og se seg selv i speilet og tenke at: Hva er det jeg holder på med? Her kjemper arbeidskameratene mine for at vi alle skal få en lønn og leve av, og bidraget mitt, det er å svekke denne muligheten. Det finns bare et ord for dette: Skamløst!

Så har du streikebryterne, de mest skamløse av «De skamløse». Britene har satt et godt ord på disse: Scab! Hvis vi fritt oversetter dette til det norsk: Skabb, er det et svært treffende og fortjent ord etter vår mening.

Bedre føre var, - enn etter snar
Skal vi i framtiden unngå å havne i samme situasjon som de streikende hotell arbeiderne opplevde, er det viktig at vi i fellesskap sørger for å organisere arbeidskollegaene dine allerede nå og kontinuerlig fram til neste tariffoppgjør. Om det ikke er uorganiserte i ditt firma, jobber du etter all sannsynlighet sammen med uorganiserte innleide fra et eller flere bemanningsbyrå. Det er svært viktig for oss, og ikke minst for deg, at disse blir medlemmer. Trenger du informasjonsmateriell på deres eget språk, kontakt foreningen og vi vil sørge for at du får dette. Er innleiefolkene polske, har foreningen ansatt en polsk medarbeider som kan kommunisere med disse på deres eget morsmål. For de andre språkene står de øvrige tillitsvalgte i foreningen til disposisjon for de som snakker engelsk, eller enda bedre, at de kanskje har lært seg brukbart norsk.

De har forstått det
I løpet av de fire ukene hotellstreiken varte, fikk Fellesforbundet 2 800 nye medlemmer. Derav hele 1 000 på Riksavtalen. (Avtalen som omfatter de hotell- og restaurant ansatte). Disse 1 000 spesielt og 2 800 generelt har forstått viktigheten av å stå sammen. Nå er det viktig at vi ikke hviler på laurbærene, men fortsetter kampen for et mer rettferdig samfunn. Derfor: Organiser arbeidskameratene dine nå!

Varsel om kommende tider
Seniorøkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork, tror hotell og restaurantstreiken er et varsel om kommende tider i norsk arbeidsliv. Noe undertegnede må si seg helt enig med.
Vi skal ikke se bort fra at den streiken som nå er over, kan være et varsel om flere store konflikter i det norske arbeidslivet i årene som kommer, skriver seniorøkonomen i en morgenrapport til Nettavisen. Han mener at årsaken til at streiken ble så langvarig, var at den var så lite effektiv, noe som igjen skyldes lav organisasjonsgrad. – Nå har ny medlemsverving blitt en positiv bivirkning av streiken for LO, men organiseringsgraden er likevel fortsatt lav. Utlendinger og innvandrere har ikke samme tradisjon for organisering som innfødte norske arbeidstakere, skriver Mork.

Tekst: Roger Johansen

Kilder: Fri Fagbevegelse, Fellesforbundets hjemmesider, Aftenposten, Riksmeklerens møtebok, Nettavisen.