Fellesforbundet avdeling 747 Unionen Fagforening

Endre avdeling

De uorganiserte rir to hester

bilde til nyhetssak

Det er organisasjonsfrihet i Norge, og det er bra. Det man likevel må være klar over, er at uansett om man velger å organisere seg eller å være uorganisert, så velger man side.

Velger man å organisere seg, så velger man å arbeide for arbeidstakernes interesser (også de uorganisertes), i fellesskap med de øvrige organiserte. Velger man å være uorganisert, så velger man å stå på «sjefens» side, og arbeide for hans interesser.


Dette kommer selvfølgelig tydeligst frem under en arbeidskonflikt, som den hotell- og restaurantarbeiderne nå har vært igjennom.
På den ene siden, de organiserte arbeidstakerne, som streiket for at de ansatte skulle få lokal forhandlingsrett og høyere lønn!

På den andre siden, de organiserte arbeidsgiverne og de uorganiserte arbeidstakerne, som kjempet for at de ikke skulle få det!

Og etter streiken forventer man at alle skal være like mye venner som før??? Her har de uorganiserte stått på for å holde driften i gang (og med det bidratt til at streiken ble mer langvarig enn den ellers ville blitt), med full inntekt, og kanskje overtid i tillegg, mens de streikende kun har hatt streikebidrag som kompensasjon for tapt inntekt. Og dette skal være greit, liksom???


Det er ikke noe nytt at arbeidsgiver og arbeidstaker har forskjellige interesser. Det er heller ikke noe nytt at både arbeidsgivere og ansatte organiserer seg, i hver sine organisasjoner, og at disse organisasjonene har forskjellige interesser som skal ivaretas. Det verste er at det heller ikke er noe nytt at folk står uorganisert, og med det rir to hester samtidig. Den ene hesten er arbeidsgiveren, som de hjelper i kampen mot de organiserte (ikke bare i forbindelse med konflikt, men mange ganger også i det daglige hvis de føler at de selv får goodwill for det). Den andre hesten er de organiserte, da de også får det samme tillegget som de organiserte kjemper fram. De er seg selv nærmest og tenker som egoister. De tenker først og fremt på seg selv.


Det arbeidsgiverne bør legge seg på minnet er at de organiserte og deres organisasjoner, er like opptatt av at bedriftene går bra, som det bedriften er selv. De organiserte er opptatt av at bedriften går bra for å opprettholde arbeidsplassene, men de vil også ha sin rettmessige del av verdiskapingen, og er derfor avhengig av lokal forhandlingsrett. Den lokale forhandlingsretten, sammen med Hovedavtalens øvrige bestemmelser, er i seg selv en institusjon for samarbeid mellom ledelse og ansatte, som brukt på en riktig måte, er en fordel for begge parter på bedriften. Samarbeid er aldri til hinder for gode løsninger. Derfor bør også ledelsen være opptatt av at de ansatte er godt organisert og gjennom det deltagende part i utviklingen av bedriften. Ingen er tjent med folk som rir flere hester samtidig.

Tekst: Stein Bruse Hofstedt / Unionsbladet