Fellesforbundet avdeling 747 Unionen Fagforening

Endre avdeling

Nå er laksen mer verdt enn oljen!

bilde til nyhetssak

Oljeprisen stuper, mens oppdrettsnæringen går så det suser. Akkurat nå er en laks mer verdt enn et fat nordsjøolje. En situasjon som blant annet "giganten" innen Havbruk, Marine Harvest Norway AS også merker godt.

Tekst & foto: Atle Wedaa

Unionsbladet har denne gangen tatt turen ut til Marine Harvest sitt anlegg Haverøy ute på Sotra. Her treffer vi på Magnus Torvik som er driftsleder på anlegget, samt Jørgen Wengaard som er hovedtillitsvalgt for Marine Harvest i region sør.

I 1965 startet forløperne til Marine Harvest opp. Siden da har selskapet vokst fra en liten gründerbedrift til verdens ledende oppdrettsselskap. Havbruksnæringen har på 40 år gått fra å være en "liten attåtnæring" til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer. I dette bildet fremstår Marine Harvest som en viktig pådriver for innovasjon både i Norge og internasjonalt, bl.a. gjennom egen satsning på forskning på fremtidige løsninger for fiskeoppdrett.

Marine Harvest er det største oppdrettsselskapet i Norge med over 1 600 ansatte. Konsernet dekker hele verdikjeden fra fôrproduksjon til stamfisk, rogn, matfisk, foredling og distribusjon til salg. I 2014 ble det produsert 3,8 millioner måltider laks hver eneste dag. Mesteparten av laksen fra drift i Norge eksporteres til Europa, USA og Asia. Marine Harvest har virksomheter langs hele norskekysten fra Flekkefjord i Agder til Kvænangen i Troms. Den norske produksjonen er delt i fire geografiske regioner: Nord, Midt, Vest og Sør. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest ASA som har virksomheter i 24 land og er notert på børsen i Oslo og New York. Det globale hovedkontoret ligger i Bergen.

Driftsleder Magnus Torvik og undertegnede blir hentet på Solsvik kai av hovedtillitsvalgt Jørgen Wengaard. Allerede på båt turen ut til anlegget blir vi minnet på at sikkerheten står i høysetet. Kommunikasjonsradioen til Jørgen gir fra seg en lyd. Jørgen forklarer at alle ansatte bærer en slik i redningsvesten. Hvert 20 min. piper det og den ansatte må da kvittere tilbake. Om så ikke skjer vil det etter en del faste sjekk prosedyrer bli sendt redningsmannskaper til Solsvik kai samt et redningshelikopter til anlegget på Haverøy. Magnus og Jørgen legger ikke skjul på at dette er en næring med høy risiko. Derfor er det også naturlig at HMS har 1. prioritet. Hele tiden jobbes det under vekslende miljø og værforhold, noe som krever mye av både ansatte og bedrift. Vi bruker mye tid på planlegging, risikovurdering og sikker jobbanalyse forteller Magnus.

Samfunns debatten viser at oppdrettsnæringen har en del utfordringer vedr rømming og lakselus. Marine Harvest har nullvisjon for rømming blir vi fortalt. I dette arbeidet ligger det også et stort fokus i det å finne årsakene til rømming. Det er også etablert stort fokus på gjenfangst når rømming skjer. Både Jørgen og Magnus mener å tro at merking av fisken vil være en realitet om ikke så alt for langt fram i tid. Sistnevnte vil selvsagt ikke hjelpe noe på selve rømmingen, men være et verktøy for myndighetene om rømming har skjedd og om noen av aktørene ikke vedkjenner seg dette!

For å unngå rømming foretar dykkere regelmessig inspeksjon av merdene. Alt utstyr som brukes i denne næringen er klassifisert av myndighetene. Klassifiseringen vurderes utfra anleggets beliggenhet og da selvsagt vurdert ihht. værforhold, etc.

I bekjempelsen av lakselus er bruken av "rensefisk" viktig. Både Berggylt og Rognkjeks går under betegnelsen "rensefisk" og er fra naturens side fisk som spiser lus som har festet seg på laksen. I tillegg til fangst av vill rensefisk, driver bransjen også oppdrett av rensefisk. I merdene har en "falske" tareskoger for å skape skjul for rensefiskene forteller Jørgen.

Marine Harvest har strengere interne grenser for forekomst av lakselus enn det myndighetene har fastlagt. Myndighetskravet ligger på 0,5 hunn lus pr fisk, mens Marine Harvest starter behandling ved 0,2 lus pr fisk. Ukentlig  tas 20 laks opp fra de til sammen 8 merdene på anlegget (totalt 160 laks) for å sjekke forekomsten av lus.

Det er spesielt i gode tider at forskning og innovasjon må gis ekstra oppmerksomhet. For å begrense faren for rømming samt bekjempelse av lakselus pågår det en kontinuerlig debatt. Alt fra at næringen må flytte på land, til at den flyttes lenge til havs er temaer som diskuteres. Å flytte hele næringen på land er neppe gjennomførbart hverken økonomisk eller estetisk, selv om det for noen vil kunne være en løsning. Fasiten ligger nok et sted midt i mellom. Mange av de prosjektene som beskriver å flytte næringen lengre ut til havs har mye "spennende" med seg?

I anlegget på Haverøy er det totalt satt ut 1,4 mill. laks fordelt på de 8 merdene. Dette anlegget har for øvrig vært i kontinuerlig drift siden oppstarten i 1987. Den gangen var det satt ut 1 mill. fisk, noe som den gangen var verdens største anlegg! Haverøy har en fast bemanning bestående av driftsleder, 4 driftsteknikere og to lærlinger.

Det hører og med til historien at anlegget på Haverøy i 2014 oppnådde best vekst av konsernets anlegg i Norge, og som om ikke det var nok så var de også 3. best i verden!

Jørgen gjør et raskt regnestykke mens vi sitter og snakker. Ved en tenkt slaktepris på 50,- kr kiloet utgjør verdien av laksen som går i merdene her ca. 350 mill. kr. om laksen har en snittvekt på 5 kg. ved slakting. Det er med andre ord store verdier vi snakker om her. Jørgen følger også opp med at han daglig kan fore for 250 000 kr. Til sommeren når laksen er blitt enda større kan dette raskt øke til en kostnad på rundt 400 000 kr. daglig.  Magnus legger til at utgiftene til for utgjør ca. 50 % av kostnadene ved et anlegg.

Etter en "fotosesjon" ute på anlegget er det tid for å takke for seg til "gjengen" på Haverøy. I det undertegnede er i ferd med nettopp det, får jeg med meg en liten hilsen tilbake. Vi har en "kampsak" som vi forventer at tariffoppgjøret til våren løser og det er å få betalt lunsj!

Så herved er også dette budskapet overbrakt forhandlingsdelegasjonen forutsatt at det blir forbundsvise forhandlinger ved oppgjøret.