Clas Delps innledning dag 2

God morgen dirigenter og landsmøte!

Ungdom

Det finnes vel ikke en bedre inngang til å diskutere organisasjon - enn å se den filmsnutten vi nettopp har sett.
Fire av våre unge tillitsvalgte med tydelige budskap om forbundet og fremtiden.
Vi har mange ungdommer i våre rekker med et brennende engasjement
De brenner for saker som er viktig for dem selv og for felleskapet.
Det de brenner for er saker som like gjerne jeg på 42, eller noen som er 60+, kunne flagget som sin viktigste sak.
Det er jo nettopp det vi vil med ungdomsarbeidet vårt!
Vi vil at unge medlemmer skal være engasjert og aktiv i alt det vi driver med.
Og at de skal påta seg verv.
Det er ikke nødvendigvis noe stor forskjell på hva en klubbleder på 25 er opptatt av, kontra en på 50. Forskjellen er at vedkommende på 50 har dobbelt så lang livserfaring.
*******
Det gjorde inntrykk for 4 år siden da ungdommen mobiliserte og valset over ledelsen i spørsmålet regionale ungdomssekretærer.
Prosessen er en ting.
Men det er så godt å stå her i dag.
Og vite at det var ungdommen som fikk rett.
I dokumentene til landsmøte ligger rapporten om erfaringer ordningen.
- Andelen avdelinger som har egne ungdomsutvalg økt fra 28 til 41%.

- 61% av avdelingene gjennomførte egne ungdomsaktiviteter i 2018.
En økning på 20 prosent på to år.

- Nesten 30% av deltakere på kurs er under 30år.
Og her snakker vi ikke bare om kurs for ungdom.
Neida, to tredjedeler av disse er unge deltakere på helt ordinære tillitsvalgkurs.
********
Samtidig viser rapporten at vi kan få mer ut av ordningen dersom vi samhandler litt bedre i organisasjonen vår.
Bortimot alle, 92% prosent, av avdelingene har nå valgt ungdomsleder.
Mange av disse er aktive deltakere i ulike aktiviteter, men det fortsatt en utfordring å få dem til å være selvstendig i sine oppgaver.
Det gjør at mye av initiativet til ulike aktiviteter, planlegging og gjennomføring fortsatt avhenger av aktiv deltakelse fra de regionale ungdomssekretærene.
Noe av årsaken til dette handler litt om litt manglende eierskap til ungdomsaktiviteter i noen av avdelingene.
Denne utfordringen får det nye forbundsstyret se nærmere på når de skal vurdere om retningslinjene for ungdomssekretærordningen trenger en oppfrisking.
******
Men, dere:
De som fremstiller det som om at norsk fagbevegelse bare er gamlinger, og at unge ikke ser verdien av det organiserte arbeidsliv, tar feil!
I årene 2015-2018 rekrutterte vi drøyt 63 000 medlemmer.
Rundt 45 % av disse var under 30 år.
I forrige landsmøteperiode var samme tallet 41.
Dette dokumenterer min påstand om at pessimistene tar feil.
Vi skal selvfølgelig rekruttere alle dem som jobber innenfor våre bransjer, uavhengig av hvor gammel de er.
Men,
- I den kommende landsmøteperioden skal vi drive planmessig skoleinformasjon hvor det gis tilbud om elevmedlemskap,

- vi skal delta på lærlingpatruljer –
disse er vår baby som vi fikk gjennomslag for i LO-kongressen i 2017

- og vi skal være synlig på andre arenaer hvor vi møter unge potensielle medlemmer.
Vi skal opprettholde den positive trenden – og vi skal bli enda bedre!

Medlemsdemokrati, likestilling, integrering
Det bringer meg over til å snakke litt om andre grupper.
Våre vedtekter sier at når vi går til valg skal vi ta hensyn til bransje, konsern, geografi, kjønn, alder og etnisk bakgrunn.
Vår medlemsmasse er sammensatt av kvinner og menn, av all slags opphav, fordelt ut over en rekke yrker og bransjer.
Men, mangfoldig deltakelse i organisasjonen kommer nødvendigvis ikke av seg selv.
Jeg har nettopp snakket om ungdomsarbeidet, som handler om å få ungdommen med.
I vårt forbund har vi kvinner i mannsdominerte bransjer, og vi har menn i kvinnedominerte yrker.
Vi har mange medlemmer som har en annen bakgrunn enn norsk.
Noen har bodd her lenge, mens andre er her midlertidig.
Dette må vi ha med oss i vårt daglige arbeid.
Vi må ha en bevissthet rundt hvordan vi innretter våre aktiviteter, slik at vi også treffer de gruppene som nødvendigvis ikke utgjør flertallet.
Det finnes ikke en "eureka-løsning" som treffer alle grupper.
Det viktigste er kanskje at vi skjønner at det er ulike tiltak som må til for å f.eks.
- unge medlemmer til å komme på et kurs om pensjon,
- få flere kvinner i mannsdominerte fag til å påta seg tillitsverv
- eller inkludere medlemmer med manglende norskkunnskap i våre aktiviteter.
Det handler om å gjøre noe for å få medlemmer som ellers ikke ville engasjert seg til å delta.
Da tenker jeg ikke bare på de formelle strukturene, men også på alle andre aktiviteter vi driver med.

Valg - representantskapet
Spørsmålet om mangfold handler også om våre egne landsmøtevalgte organer.
Innstilling er at både rep.skapet og forbundsstyret vårt fortsatt skal være landsmøtevalgte organer.
Det vil si at vi må sette sammen disse på en slik måte at vi ivaretar bredden i organisasjonen.
Til landsmøtet forelå det flere forslag om at vårt rep.skap skal velges av avdelingene i stedet.
Hvordan skal vi da speile mangfoldet i medlemsmassen?
Om 87 avdelinger skal gjennomføre hver sine separate valg vil jeg tro at de fleste vil velge sin egen leder som representant.
6 av 87 avdelingsledere er kvinner.
Vi har ingen avdelingsleder som er under 30 år.
Vi har derimot 37 avdelingsledere som er over 55 år.
En slik valgordning vil etter mitt skjønn ikke sikre en bred representasjon.
Det vil bli helt tilfeldig hvordan vi treffer med fordelingen og ikke minst de seks dedikerte plassene vi i dag til ungdommene.
******
Vi har i denne landsmøteperioden håndtert en del saker annerledes i vårt representantskap, med mål om å videreutvikle det.
Vi har lagt opp til flere åpne diskusjoner om ulike temaer, og vi har hatt gruppearbeid i stedet for ferdigskrevne forslag – f.eks. når det gjelder prioriterte oppgaver det enkelte år.
I tillegg så har den årlige rapporten fra ungdomssekretærene blitt presentert og diskutert direkte i rep.skapet.
I innstillingen foreslår vi at oppgaven med å velge våre tariff-/bransjeråd skal flyttes fra forbundsstyret til representantskapet.
Dette gjør vi for å tilføre representantskapet nye oppgaver, og for at et større demokratisk fora skal være med på valg av de viktige posisjonene som tariff-/bransjerådene er.

Utvikling av organisasjonen
I den foreslåtte uttalelsen "organisasjonsutvikling og rekruttering" skriver vi:
"Fellesforbundet skal være en organisasjon basert på aktiv deltakelse og et bredt engasjement blant medlemmer og tillitsvalgte."
Det er ikke noe nytt at vi mener det, men det krever innsats og vedlikehold dersom vi skal leve opp til det.
Og, uansett hvordan man snur og vender på det så legges grunnlaget rundt omkring på arbeidsplassene.
En organisasjon uten engasjement på arbeidsplassene, eller uten at medlemmer og tillitsvalgte på arbeidsplassene føler at de har en reell innflytelse, eller er del av noe større, blir fort til en både svak og lite demokratisk organisasjon.
Dessuten er det medlemmene på arbeidsplassen som er styrken vår når det kommer til kampkraft.
Det er denne styrken som skremmer arbeidsgiverne og avverger at det blir konflikt.
Og det er den samme styrken som viser sin kraft i praksis, og presser partene til forhandlingsbordet igjen underveis i en streik.
Å få til engasjement, samhold og styrke handler ikke om at man må være 100 medlemmer i klubben og ha en klubbleder på heltid.
Det kan selvsagt være enklere, men vi har sett mange eksempler på at en håndfull medlemmer i en liten bedrift viser like stor kraft.
Vi måtte streike for å få på plass tariffavtale ved serveringsstedet Godt Brød høsten i 2018.
12 medlemmer av 25 ansatte, flere av dem studenter som jobbet deltid.
Disse medlemmene viste vilje, samhold og styrke god nok, og resultatet ble en tariffavtale.
Det var en lang, og tidvis vond, vei å gå, men vi nådde målet – til slutt!
Vår organisasjon består av bedrifter i alle størrelser, og med helt ulike forutsetninger for hvordan klubbarbeidet kan og må drives.
Men, det er mulig.
Det sitter mange bevis på det i denne salen i dag!
Vi må jobbe på lag med dem det gjelder. Vi må bygge det vi realistisk sett kan få bygget, ut fra forutsetningene på den enkelte arbeidsplass.
Dette er selvsagt en tøffere og mer tidkrevende jobb når bedrifter splittes opp, jobbene til våre medlemmer outsorces eller de ansatte har et bemanningsfirma som sin reelle arbeidsgiver.
Vi som jobber i forbundet og i avdelingene har vært borti det før
– vi vet noe om hvordan de kan lykkes
– vi må hjelpe dem på rett vei
– vi ønsker jo å hjelpe dem til å klare seg selv
– til å ta de riktige sakene først
– gjøre det som gir klubben eller de tillitsvalgte legitimitet hos egne medlemmer og i bedriften.
Vi som har en jobb i forbundet og avdelingene må lære av hverandre i det daglige, og vi må lære av glupe ideer fra andre organisasjoner.
Erfaringene tar vi til oss i hverdagen, uavhengig av om vi jobber i Oslo eller har Finnmarkskysten som arbeidsområde.
Vi må lære av erfaringene vi alle har, og utvikle gode arbeidsmåter for bygge oppunder organiseringsarbeidet på den enkelte arbeidsplass.
******
I våre vedtekter finnes det formelle skiller mellom forbundet og avdelingene.
Dette skillet er tydelig nettopp av formelle og juridiske årsaker.
Men, vi er en organisasjon – med felles mål og formål.
Og, vi jobber aller best når vi jobber sammen med felles aktiviteter.
I 2018 både planla og gjennomførte vi 4000 bedriftsbesøk sammen.
Det hadde vi aldri i verden fått til på en så god måte om det ikke var en felles innsats.
Kampanjen #flere faste jobber driver vi på en annen måte enn det vi har gjort for denne typen aktivitet tidligere.
Dette er en felles kampanje hvor tariffavdelingen, sammen med distriktskontor, avdelinger og klubber, tar en langt mer aktiv rolle enn de vi har gjort i lignende aktiviteter tidligere.
Denne metodikken er også videreført i de andre rekrutteringsprosjektene vi har gående nå i år.
Som eksempel kan jeg nevne at vi gjennom kartlegging og praktisk arbeid har fått borti 60 nye medlemmer, en trekkavtale og hele seks nye tariffavtaler i Mestergruppen byggevare – så langt.
Dette er eksempler på hvordan vi får til godt arbeid og gode resultater sammen.
Det får vi til helt uavhengig av om det er noen formelle skiller mellom avdelinger og forbund i vedtektene.

Saksbehandling
Mye av kompetansen som finnes i forbundet er basert på at flertallet av ansatte og valgte har bakgrunn som tillitsvalgte i bedrift.
Den kunnskapen gjør at vi med både styrke og troverdighet kan bistå tillitsvalgte og klubber i organisasjonsarbeidet.
Samtidig stilles det krav til oss. Vi håndterer en mengde saker på vegne av våre medlemmer.
Saker som starter på arbeidsplassen, som så går videre til avdelingene – og i ytterste konsekvens videre til forbundet eller LO – i forsøk på å finne en løsning.
Våre medlemmer må kunne forvente at vi håndterer disse sakene på en profesjonell og god måte.
Vi har mange gode rutiner for dette.
Men, vi har nok fremdeles noe å gå på for at medlemmene skal oppleve all saksbehandlingen vår som sømløs og effektiv, uavhengig av hvor saken til enhver tid ligger hen.
Medlemsundersøkelsen fra våren 2019 sier at 35 % av de spurte har fått bistand fra forbundet på en eller annen måte.
Av disse svarer hele 88 % at de er fornøyd eller meget fornøyd med hjelpen de fikk.
Dette er et veldig bra resultat, og vi har all grunn til å være stolt av det.
Men, vi må ikke la være å forbedre oss i det daglige arbeidet, selv om vi ikke fikk en stein i huet når vi så resultatet av undersøkelsen.
Vi skylder våre egne medlemmer å ha gode, profesjonelle og, ikke minst, inkluderende arbeidsmåter når de trenger bistand til saker de ikke får løst selv.

Tillitsvalgtskolering
Når det er sagt, så er jo målet vårt at vi helst vil at flest mulig saker skal løse seg i den enkelte bedrift.
Det kan dessverre se ut som om dette er et ønske mange arbeidsgivere ikke deler med oss.
Det gjør at vi ofte får saker på vårt bord som, etter vårt syn, burde ha vært løst på bedriften.
Med slike holdninger hos arbeidsgiverne blir det tøffere å være tillitsvalgt.
Vi kan ikke bestemme den enkelte arbeidsgivers holdninger, så vårt motsvar er enda bedre opplæring.
På bedriftsbesøkene i fjor stilte vi noen spørsmål om tillitsvalgopplæring til de vi møtte.
Oppsummeringen viser at det store flertallet av våre tillitsvalgte får tilbud om å delta på kurs.
Det er veldig bra!
Utfordringen vår er at bare halvparten hadde benyttet seg av tilbudene de hadde fått.
Og, det må vi ta inn over oss!
Opplæringa vi tilbyr må gjennomføres slik at flest mulig kan delta.
Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig i ulik form og varighet.
Vi lanserte "Veiviseren", vårt digitale introduksjonskurs, i 2016.
Siden oppstarten har 3000 medlemmer benyttet dette tilbudet.
Dette kurset må både vedlikeholdes og videreutvikles.
Samtidig må vi vurdere om vi skal utvikle digitale tilbud på flere områder.
Men, utvikling av digitale kurstilbud er en relativt kostbar affære.
Og, det er ikke bare utviklingsdelen av kursvirksomheten som skal finansieres.
Vi ser et behov for en nærmere vurdering av hvordan forbundet skal finansiere opplæringsvirksomheten i fremtiden.
Det dreier seg både om økonomiske rammer, men også om hva midlene skal brukes til.
*****
Så er det slik at overføring av kunnskap skjer ikke bare på kurs.
Det foregår mye god læring på mer uformelle arenaer, og gjennom den kontakten vi i det daglige har med medlemmer og tillitsvalgte.
Tatt i betraktning at halvparten av de tillitsvalgte ikke har benyttet seg av opplæringstilbud de hadde fått, så sier det seg selv at vi må ha et bevisst forhold til hvordan vi skal overføre kunnskap i den daglige kontakten vi har med dem.
Hvordan driver vi god opplæring i telefonsamtale?
Hvordan få fagforening til å bli en større del av kaffe- eller kantinepraten rundt forbi?
Kan vi få komme besøk og ta et lite kræsj-kurs – slik som noen kaller det?
Jeg har ikke svarene i dag, men vi må gjøre en jobb fremover for å finne ut hvordan vi når flere – på demmes premisser.

Tariff-/bransjeråd
Så er det nå en gang slik da dere, at det er vi som forhandler frem tariffavtalene som er hovedverktøyet for våre tillitsvalgte.
Tariff-/bransjerådene våre, supplert av bransjekonferanser, har en helt sentral rolle i utviklingen av våre tariffavtaler - og i andre bransjespørsmål.
At rådene består av tillitsvalgte som til daglig er tillitsvalgt i sin bedrift er helt avgjørende for at vi skal være nært på virkeligheten i vårt arbeid – for eksempel i en forhandlingssituasjon.
Modellen for tariff-/bransjeråd i Fellesforbundet er litt ulik modellen man hadde i tidligere NTF, men hovedinnholdet i rådenes arbeidsoppgaver er så og si helt identisk.
Dagens råd har en funksjonsperiode frem til sommeren 2020.
Før den tid skal rådene få evaluere sitt eget arbeid, og vi skal lage rammer for hvordan rådene skal settes sammen og hvilket oppdrag de skal ha i den neste toårsperioden.
Så er det slik at det er helt nødvendig å se på kart og terreng når det nå har kommet nye bransjeområder inn i forbundet.
Fordelen med at rådsmodellen ikke er vedtektsfestet, i detalj, er nettopp at den kan tilpasses underveis i en landsmøteperiode.
På den måten kan vi sørge for at vi utvikler de rådene som gir den beste tariff- og bransjepolitiske styrken for forbundet.

Kontingent
Så må jeg innom noe mange mener noe om – kontingentfordeling mellom forbundet og avdelingene.
Hva vi blir enige om i dette spørsmålet har stor betydning for hvilket ambisjonsnivå vi kan legge oss på når det kommer til andre vedtak vi skal gjøre her på landsmøtet.
Jeg mener innstillingen til landsmøtet baserer seg på et sunt og riktig prinsipp – nemlig at forbundet og avdelingene skal drives basert på kontingentinntektene.
Så får vi heller diskutere hvordan fordelingen av kontingentpengene skal gjøres.
Dagens tilskuddsmodell ble vedtatt av landsmøtet i 2011. Denne modellen baserer seg på forbundets egenkapital og størrelsen på medlemsmassen – ikke kontingent.
Forbundets egenkapital har av ulike årsaker økt siden 2011, selv om både medlemstallet og driftsresultatene har svinget.
Det er likevel ingen naturlov som sier at denne utviklingen vil fortsette inn i himmelen.
Ulempen med tilskuddsordningen er at tilskuddet per medlem blir lavere dersom medlemstallet i forbundet går opp, og tilsvarende høyere per medlem når medlemstallet går ned.
Om du er den lykkelige avdelingen som opprettholder medlemstallet, mens de andre går ned – får du mer penger, selv om du ikke har fått flere medlemmer.
Jeg sier ikke at landsmøtet i 2011 gjorde dumme vedtak, men vedtaket i praksis har kanskje noen sider vi burde vært mer oppmerksom på. For eksempel forbundssammenslåing.
Innstillingen til dette landsmøtet er at vi skal avvikle ordningen med tilskudd basert på egenkapital.
I stedet vil fordelingen av kontingent mellom forbundet og avdelingene endres - i avdelingenes favør.
Avdelingenes andel av kontingenten foreslås økt fra 0,32 % til 0,4 % av kontingenten.
Differansen mellom 0,32 og 0,4 utgjør drøyt 29 millioner kroner.
Da er avdelingene fra gamle transport holdt utenfor. Jeg vil også holde dem utenfor i det jeg skal si videre.
Dette er ikke av vond vilje fra min side.
Problemet er at NTF hadde tak på kontingenten og hadde en 0,4 fordeling fra før.
Da ble det vanskelig å lage en pedagogisk og riktig fremstilling til presentasjon i en så stor forsamling.
Vi må heller se nærmere på detaljene for transportavdelingene i redaksjonskomiteen, slik at ikke jeg står her og sammenligner epler og bananer – og lager forvirring!
******
Økningen, på vel 29 millioner, kan fordeles på ordinær måte, etter kontingentmassen i avdelingen. Slik innstillingen fra rep.skapet var.
Utslaget er beskrevet i "modell A" i dokumentet dere dere har fått på Ipaden, sammen med de øvrige dokumentene til dagsordens punkt 5.
Denne modellen medfører at avdelinger med mange medlemmer, med både fast og god lønn, får mest, mens avdelinger med liten kontingentinngang bak hvert medlem taper - sammenlignet med dagens modell.
I "modell B" tar vi den samme summen, drøyt 29 millioner, og deler på antall yrkesaktive medlemmer i avdelingene. Altså på samme måte som vi fordeler tilskuddet i dagens ordning.
"Modell B" er en solidarisk fordeling i favør av avdelinger som har lav kontingentinngang per medlem – f.eks. mange deltidsansatte medlemmer.
I rep.skapet sist torsdag ble vi enig om at vi legger frem regnestykker for begge disse modellene for landsmøtet, slik at landsmøtet kan se hvordan de to modellene slår ut.
Nå får det være opp til landsmøtet å debattere hvilken modell dere vil ha.
Fra forbundsledelsens side mener vi det solidariske prinsippet i "modell B" er et godt prinsipp. Det vil sikre at alle avdelinger kommer bedre ut etter omleggingen.
******
Summen av å ta bort tilskuddet, og endre fordelingsnøkkelen til 0,4%, gir borti 3,6 millioner i økte overføringer til avdelingene.
Konsekvensen for forbundet er at driftsinntektene reduseres med drøyt 29 millioner.
Når kontingentinntektene til forbundet blir såpass redusert betyr det at handlingsrommet for å gjøre ekstraordinære tiltak, innenfor driftsinntektene, blir svekket.
Derfor innstilles det på at den såkalte handlingsregelen – om at forbundet skal drives i balanse basert på driftsinntekter i landsmøteperioden - mykes opp.
Ikke fordi vi mener finansinntektene skal sprøytes inn i driften i en normalsituasjon, men for å ha handlingsrom når det er nødvendig.
Så er det heller ikke et mål i seg at Fellesforbundet skal ha mest mulig penger i madrassen.
Men som Jørn sa i sin innledning i går skal vi ha penger nok til å dekke streikebidrag til yrkesaktive medlemmer i fire uker.
Med dagens medlemstall og konfliktstønad må vi ha minst 1,7 milliarder for å innfri denne forpliktelsen.
Jeg håper virkelig ikke at vi havner i en slik situasjon noen gang.
Men, om vi gjør det, så ryker en stor del av egenkapitalen – i en streik!
At vi har råd til å ta en streik, når vi må, er en del av forhandlingsstyrken vår.
Det må vi ikke aldri undervurdere!
Medlemsfordeler
Jeg skal avrunde med å snakke litt om medlemsfordeler.
Vi har mange gode medlemsfordeler gjennom LOfavør, og det kommer jeg tilbake til et par av dem.
Den viktigste medlemsfordelen dette forbundet har er de tillitsvalgte.
Det går ikke an å sette en prislapp på verdien av alle hverdagsheltene våre, men de er verd sin vekt i gull.
Gjennom de sakene vi har kjørt på vegne av våre medlemmer er det i landsmøteperioden utbetalt nesten 165 millioner i erstatninger.
Nesten 3500 av våre medlemmer har fått stipender på fra LOs utdanningsfond.
På LOfavør innboforsikring er det utbetalt skadeoppgjør for 35 000 skader for medlemmer i Fellesforbundet – inkludert tidligere NTF.
Det er ikke akkurat snakk om bagateller – og dette er rettigheter og fordeler vi allerede har!
******
I forslagsprosessen til landsmøtet fikk vi inn mange forslag om å få inn reise- og advokatforsikring som en del av medlemskapet.
Dette er to medlemsfordeler som ligger i LOfavør per i dag.
Gevinsten med å knytte oss mer kollektivt til disse fordelene ligger i at medlemmene vil få dem til en langt gunstigere pris enn om vi kjøper dem enkeltvis.
Innstillingen er at vi skal ta inn reiseforsikring og advokatforsikring, eller tilsvarende ordning, som en frivillig del av medlemskapet.
Dette betyr at medlemmer fra tidligere NTF vil få anledning til å beholde de medlemsfordelene de har per i dag.
Samtidig betyr dette at de medlemmer som ikke ønsker reiseforsikring eller advokattjenester for private forhold kan velge dette bort.
Forskjellen for medlemmer i tidligere NTF vil være at de må gjøre opp direkte med leverandøren, og ikke via trekk i lønn hos arbeidsgiver.
Innstillingen er at det nye forbundsstyret får som oppdrag å fullføre en prosess med å innlemme de to nevnte fordelene som en frivillig del av medlemskapet hos oss.

Oppsummering
Gode medlemsfordeler er en bra ting!
Men, vi kan ha så gode tilbud vi vil på bank, forsikring, reiser og hva det måtte være.
Og vi kan ha så fine ryggsekker, t-skjorter, penner og sukkertøy som vi bare måtte ønske oss.
Men om klubben på arbeidsplassen ikke får til noe, eller om forbundet for øvrig ikke leverer når det trengs, er medlemskapet lite verd.
Da hjelper det fint lite med en fin ryggsekk eller ei god reiseforsikring.
Vi må aldri slippe målet og formålet vårt.
Vi skal organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår.
Det skal vi gjøre i kraft av å være medlemsbevegelse basert på aktiv deltakelse og engasjement i hele organisasjonen.
Vi er de vi er. Unge, voksne, kvinner, menn, industriarbeidere, rørleggere, bussjåfører, kokker, bilmekanikere, fiskerøktere og flere til - og nå er vi er jaggu et par hundre syklister med tariffavtale også.
Flesteparten av oss er norske, men mange av oss har sitt opphav et helt annet sted.
Hva er vi?
Jo, vi er – sterkere sammen!
******
Jeg tar med dette opp innstillingene til dagsordens punkt 5, som dere finner i landsmøtehefte 5 og 6, og uttalelsen "organisasjonsutvikling og rekruttering" til behandling.

Landsmøtehefte 5 - Vedtektene

Landsmøtehefte 6 - Organisasjon

Landsmøtehefte 6 B - Rapport - Ordningen med regionale ungdomssekretærer