Per Skaus innledning dag 3

Innlegg om samferdsel og utdanning/EVU, LM 2019

Kamerater, landsmøtedelegater,

1 juni ble Norsk Transportarbeiderforbund en del av Fellesforbundet. De har brakt med seg mye inn i Forbundet som gir oss økt innsikt, flere spennende områder å gripe tak i og en rekke utfordringer som også dette Landsmøtet inviteres til å ta del i.
Selv om alle bransjer er like viktige og har krav på landsmøtets oppmerksomhet, er det etter representantskapets vurdering viktig at vi vedtar en særskilt uttalelse om samferdselssektoren på dette landsmøtet. Vi trenger å etablere en felles samferdselspolitikk som hele Fellesforbundet kan ta eierskap til.

Som dere har fått høre fra Kine sitt innlegg så har vi lagt vekt på at Fellesforbundet er, som alle andre, opptatt av klimautfordringene og ikke minst løsningen for hvordan vi skal møte fremtiden samtidig som vi beholder og videreutvikler den norske velferdsmodellen og den Norske modellen.
30% av norsk klimagassutslipp kommer fra samferdselssektoren. Vi trenger derfor sterkere satsing på løsninger basert på fornybar energi.
Svaret på utfordringene er ikke oppsplitting og privatisering på bekostning av arbeidstakers rettigheter, kvalitet og pris. Det gjør det vanskeligere å gjennomføre satsingen på en klimavennlig transport for fremtiden.

Transport er viktig for alle våre bransjer. Det er viktig for høy sysselsetting, god distriktsutvikling, verdiskaping i industrien, i næringslivet og offentlig sektor.
Derfor er det spesielt urovekkende at en slik viktig næring for våre bransjer og Norge, er en av de næringene som er hardest rammet av sosial dumping og lavlønnskonkurranse.

Få næringer er under større press enn gods og deler av persontransporten. Dette er mobile næringer, med mobile arbeidstakere, som opererer i et marked med ekstrem priskonkurranse. Noe som igjen fører til aktiv dumping av lønns- og arbeidsvilkår, med kunder som i alt for stor grad vender det blinde øyet til.

Vi må høste gevinsten av sammenslåingen ved at vi bruker den kompetansen vi har opparbeidet i Fellesforbundet, og de erfaringer man har med seg fra Transport, til en slagkraftig plan for å stoppe utviklingen. Særlig når det gjelder transportbransjen er det viktig å få myndighetene og offentlig tilsyn til å sikre en positiv utvikling.
Dette er en kamp vi må vinne.

Ett område som vi foreslår å sette økt fokus på, er anbudsregimene på persontrafikk. Det er viktig at vi får på plass krav i anbudene som bygger opp under den norske modellen, og ikke slik det ofte er i dag at anbudene går på bekostning av arbeidstakerrettigheter og kvalitet.

Skal vi få til en bærekraftig og næringsfremmende samferdselssektor så trenger vi en mer helhetlig og villet offentlig styring. Ikke slik vi har sett med oppsplittingen og privatiseringen i jernbanesektoren, og den nylig vedtatte liberaliseringen av drosjenæringa i Norge.

Vi er et forbund for arbeidstakernes rettigheter, og vi er alle berørt av det som skjer i samferdselssektoren. Er det noe vi ikke ønsker oss på norske veier så er det store kjøretøy ført av underbetalte, trøtte sjåfører på biler med dårlig teknisk standard. Det er farlig for oss alle og gjør det stadig mer vanskelig å konkurrere på norske lønns- og arbeidsvilkår. Derfor er samferdselspolitikk helt avgjørende for Fellesforbundets medlemmer.
Her har transportkjøperne og bestillere et stort ansvar. Kontroller har avslørt at disse ikke tar sitt ansvar på alvor.
Forbundet skal sørge for at våre tillitsvalgte får den nødvendige kunnskapen til å stille "de rette spørsmåla" til bedriftsledelsen, enten det er å bestille turbuss til årsfesten eller det er levering/henting av varer til bedriften.

Vi har fått inn flere forslag om bompenger.
Vi inviterer landsmøte til å innta et standpunkt som ikke helt avviser bruk av bompenger eller veiprising. Men vi antyder vel at det har gått litt hardt for seg. At det rammer veldig skjevt, og våre medlemmer spesielt. Derfor krever vi en bedre balanse, det vil si en bedre fordelingsprofil på brukerbetalingen.

Utdanning
Uansett hvem du spør om hva som er suksessen bak Norges posisjon i den internasjonale konkurransen, er svaret fordeling og da ikke bare i økonomi, men også i kompetanse.
Uten et høyt nivå i kompetanse for den norske arbeidsstokken, hadde vi ikke hatt den posisjonen som vi har i dag.
Men den er under konstant trussel. Vi får en mer delt skole, vi får mer fokus på eliten og mindre på å skape bredden i morgendagens arbeidsliv.
Vi må skape en skole som ikke produserer tapere og vinnere, men i stedet bygger opp den enkelte. Det kan bare gjøres i det vi før kalte enhetsskolen.
Det skal ikke måles i konkurranser om mattekunnskaper for de flinkeste, men på at elevene kommer ut godt forberedt til samfunns og arbeidsliv. Og man er ikke nok forberedt uten å ha lært om hvordan det norske arbeidslivet fungerer, den norske modellen og HMS.
For å si det som Avd. 54 – Gjøvik Jern og Metall:
Det er altfor få av elevene som vet hva en fagorganisasjon er og hvilke organisasjoner som var med på å bygge landet, "

Derfor skal selvfølgelig Fellesforbundet mene noe om grunnskolen. Vi skal mene noe om skolemat, om lekser og om innholdet i grunnskolen.

Fagopplæring

Fellesforbundet er et fagopplæringsforbund.
Fagarbeideren er - som Avd. 53 påpeker - arbeidslivets grunnfjell. Fagarbeideren har en nøkkelkompetanse som ikke kan erstattes. Ny teknologi gir nye arbeidsoppgaver og nye muligheter i fagene.

Vi trenger mange flere fagarbeidere for å holde hjulene i sving, men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten – og det må ikke gå på bekostning av partssamarbeidet.

Yrkesveien i utdanningen begynner tidlig. Håndverk og teknologi må få en langt større plass i skolen. Vi må jobbe for et enda tettere samarbeid mellom skolene og bedriftene. Og skal vi lykkes med rekrutteringen, må Fellesforbundet reise fanen for å få flere jenter til de tekniske fagene.

Fagarbeideren har bestandig omstilt seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det skal vi fortsette med. Yrkesutdanningen skal utvikles og styrkes på alle nivåer. Vi må sloss for rammevilkårene og for flere ressurser til fagene.
Med fagbrev åpner det seg en verden av muligheter.

Etter- og videreutdanning
Representantskapet ønsker å invitere landsmøtet til å ta diskusjonen om tiden nå er moden for en radikal etter- og videreutdanningsreform.
Det handler om fremtidens arbeidsliv, det handler om hvordan vi skal beholde den norske modellen, hvordan vi skal hindre økte forskjeller og hvordan vi skal hindre at store grupper blir skyvet ut av arbeidslivet.
Når vi snakker om digitalisering, robotisering, ny teknologi og det grønne skifte, er svaret kompetanse.
Det er grunn til å frykte hva endringene i arbeidslivet fremover gjør med den Norske modellen, hva den gjør med fordeling. Forskerne sier at de med lav kompetanse vil bli taperne i fremtidens arbeidsmarked.
Vi er stolte av den Norske modellen med selvstendige arbeidstakere som jobber sammen med arbeidsgiverne. Hvis kompetansen ikke tilfaller oss, men bare mellomledere og oppover, får vi økt avstand i kompetanse. Det vil få betydning for den Norske arbeidslivsmodellen.
Det er mange aktører som nå snakker om behovet for et kompetanseløft. Det som sjelden nevnes, er at dette kompetanseløftet handler om de som er i jobb – de som er i arbeidslivet. Tallene viser at fagarbeidere og de med kortere utdanning, er de som tar minst etter- og videreutdanning. Skal vi lykkes på alle disse områdene, er det de som må løftes.
Derfor må vi få på plass et system og en kultur for etterutdanning som alle reelt kan og vil benytte seg av.
Suksessen til en etter- og videreutdanningsreform vil være avhengig av at vi har med oss arbeidstakerne.
Kjære Landsmøte, vi vet at Regjeringen planlegger å legge frem et forslag til ny kompetansereform til våren. De har allerede hatt flere utvalg i sving. Et felles trekk ved disse er at man ikke har tatt partene med i arbeidet. Det er derfor grunn til å være urolig for hvilke forslag de kommer opp med når det gjelder etter- og videreutdanning og dermed fremtiden for den norske modellen.
Det kommer helt sikkert en masse forslag til tiltak, - det er ikke vanskelig- men vi kan allerede nå slå fast at det ikke er tilpasset våre medlemmer og våre yrkesgrupper. Hvis vi ikke krever vår plass i dette så blir det enda en reform for de få og enda et skritt på veien mot større forskjeller.
Derfor inviterer Representantskapet Landsmøte til å si klart ifra om hvordan en fremtidig etter- og videreutdanning bør se ut.
For det første må det på plass en finansiering og reell rett til fri med lønn for å ta utdanning.
Derfor mener representantskapet at tiden er moden for å diskutere en arbeidstidsreduksjon som skal tas ut i etterutdanning.
For det andre må utdanningsinstitusjonene tilpasse seg vårt arbeidsliv og dagens arbeidstakere, og ikke motsatt, slik vi har vist gjennom bransjeprogrammene.
For det tredje kan dette kun finne sin løsning i et trepartssamarbeid.
Jeg mener at landsmøtet nå inviteres til et historisk vedtak, som vil få avgjørende betydning for hvordan vårt arbeidsliv og samfunn skal se ut i fremtiden.

Så vil jeg ta opp forslagene til uttalelser i hefte 2:
• En samferdselspolitikk for gode klimaløsninger og høy verdiskaping
• Skole og utdanning av fremtidens fagarbeidere
• Etter- og videreutdanning

Takk!

Landsmøtehefte 8 - Nærings-, energi-, samferdsel- og opplæring-/utdanningspolitikk