Representantskapets økonomiske rapport for landsmøteperioden

Kamerater!

 

Penger er makt, det vet vi alt om.

I bunn og grunn er Fellesforbundets makt det samme som streikekraft. I sene nattetimer og tidlige morgentimer er det kun trusselen om streik og frykten for økonomisk tap som mykner arbeidsgiverne.

 

(Fig 1  Bilde egenkapitalutviklingen)

 

Fellesforbundet har en sterk egenkapital. Som dere ser av dette bildet hadde forbundet ved inngangen til perioden nær 2 milliarder kroner i egenkapital. Gjennom finansavkastning og overskudd på driften har egenkapitalen i løpet av perioden økt med 400 millioner og er nå på nær 2,4 milliarder kroner. Det er mye penger, det gir oss stor styrke.

 

Bak hvert yrkesaktivt medlem i Fellesforbundet står det i dag en egenkapital på 20 000 kroner til disposisjon.

 

Streikekraft krever mange godt organiserte medlemmer, men også økonomisk styrke til å holde ut en langvarig streik. I 2016 visste NHO Reiseliv at vi hadde penger på bok til en langvarig streik på Riksavtalen.

 

Foodora syklistene kunne fortsette sin streik i trygg forvissning om at Fellesforbundet hadde råd til å betale konfliktstønad.

 

Det er godt å vite for de som må gå ut i streik at forbundet har god økonomi. I våre vedtekter har vi derfor fastsatt at "Forbundet skal opparbeide en økonomisk beredskap som dekker utbetaling av konfliktstønad i fire uker med egne midler."

For å innfri denne bestemmelsen trengte vi ved utgangen av 2018 en egenkapital på nær 1,5 milliarder.

(Fig 2 Bilde – Konfliktstønad).

 

Men husk også. For hvert nytt medlem vi greier å rekruttere på en overenskomst skal vi være beredt til å stille en konfliktstønad på 15 000 kroner. Det har vi egenkapital til å klare i dag, og det må vi sikre også i framtiden.

 

(Fig 3 økt behov for konfliktstønad)

 

Da vi fikk 15 000 nye yrkesaktive medlemmer med oss fra Norsk Transportarbeiderforbund, så øke vårt behov for konfliktberedskap med drøyt 200 millioner kroner.

 

Med en egenkapital på nær 2,5 milliarder kroner hadde vi god styrke til å forsvare en slik sammenslutning.

Når landsmøtet skal behandle kontingentspørsmål må vi sikre at vi beholder denne kampkraften.

Og glem ikke – økningen i forbundets formue de seinere årene har kommet gjennom salg av bygget vårt – Lilletorget 1 – og svært god avkastning gjennom fondsplassering og utbytte fra banken.

 

(Fig 4 medlemsutviklingen totalt)

 

Det er antall medlemmer som gir oss styrke og troverdighet. Som dere ser av dette bildet så har vi hatt en tøff periode bak oss.

I denne landsmøteperioden har forbundet hatt en nedgang i det totalet medlemstallet på over seks tusen medlemmer og det har vært en nedgang på fire tusen yrkesaktive medlemmer.

Fra 2015 til og med 2017 mistet forbundet over 8 000 fullt betalende medlemmer. Først i 2017 registreres vi en økning i antall fullt betalende medlemmer.

For meg er medlemsutviklingen det viktigste resultatmålet for forbundet. Jo flere medlemmer – jo sterkere er vi.

 

(Fig 5 utviklingen på VO)

 

Vi startet denne landsmøteperioden i kraftig økonomisk motvind. Oljeprisfallet hadde satt hele leverandørindustrien under press. Mange av våre medlemmer mistet jobben. Og vi mistet mange medlemmer. Vi mistet over fem og et halvt tusen medlemmer på Verkstedoverenskomsten i løpet av de første to årene av denne perioden.

Kjære venner! Jeg skal innrømme at jeg ikke følte meg veldig stor og sterk når jeg så mange stolte jernarbeidere gikk ut av bedriftsporten og medlemssystemet på mine to første år på vakt.

Desto gladere er jeg for de tusen nye medlemmene vi har fått på Verkstedoverenskomsten det siste året – Fellesforbundet trenger en sterk industri – Norge trenger en sterk industri!

 

(Fig 6 utviklingen på FOB)

 

Økonomisk motvind og oljeprisfall er det ikke lett å skjerme seg mot. I byggfagene har vi tapt medlemmer hvert år de siste 10 årene – mens bransjen har vokst og hatt høy aktivitet. Her har et presset arbeidsmarked skapt rom for useriøsitet og billig arbeidskraft. Vi har i denne perioden gjort mye for å bygge demninger mot denne utviklingen. Og vi har vunnet oppslutning om seriøsitetskrav og strengere rammer. Det siste året er trenden for medlemsutviklingen på byggfagene snudd. For første gang på ti år har vi økt medlemstallet på FOBen. Jeg mener det viser at politikk virker – også på medlemstallet.

 

(Fig 7 utviklingen på Havbruk og Bil)

 

Men først og fremst sikrer vi en god medlemsutvikling gjennom godt og hardt organisasjonsarbeid. Derfor har vi klart å øke antall medlemmer på Havbruksoverenskomsten med 40% i denne perioden. Det er ved godt organisasjonsarbeid vi også gjennom hele perioden har økt antall medlemmer på Biloverenskomsten.

 

Jeg skulle gjerne ha vist utviklingen på mange flere av våre overenskomster. Men for alle gjelder det:

Vi må ha økonomisk styrke til å tåle å stå i motkonjunktur og dårlige tider.

Vi må ha politisk styrke til å påvirke rammevilkår og arbeidsforholdene for våre medlemmer.

Vi må ha gode tillitsvalgte som kan drive et godt organisasjonsarbeid.

 

(Fig 8  – Utviklingen i kontingentinntektene)

 

Medlemsutviklingen er helt avgjørende for økonomien både til forbundet og avdelingene.

Kontingentinntektene til forbundet sentralt ble redusert med 14,7. mill. fra 2014 til 2015 og ytterligere 6,8 mill. fra 2015 til 2016.

Mange synes medlemskontingenten i Fellesforbundet er høy. Mange synes den er for høy og velger å være uorganisert.

 

Vi må akseptere at fagforeningskontingenten blir målt opp mot andre utgifter på et trangt husholdningsbudsjett. Utgifter til bolig og barn, bil og ferieturer er konkurrenter til et medlemskap i Fellesforbundet.

 

Ved inngangen til denne perioden betalte litt over 40 prosent av våre medlemmer den normale satsen på 1,5 prosent i kontingent. For gjennomsnittsmedlemmet utgjør det 6400 kroner i året.

 

Ved utgangen av 2018 var andelen som betalte normalsatsen falt til 35prosent.

Over to tredjedeler av våre medlemmer har nå en kontingent på i gjennomsnitt 1,75 prosent og betaler dermed 1000 kroner mer per år.

Denne utviklingen bekymrer meg!

 

 (Fig 9 - Hva bruker vi kontingenten til?)

 

Dette bildet viser hvordan inntektene fra en normalkontingent blir fordelt.

Av en medlemskontingent på 6400 kroner går om lag 1400 kroner – 21 prosent - tilbake til avdelingen.

 

Dagens forsikringer, innbo og grunnforsikringen, utgjør 1500 kroner av kontingenten.

Som dere har sett er det fremmet mange forslag til landsmøtet om to nye forsikringsordninger, en advokatforsikring og en reiseforsikring.

 

Vi skal være varsomme med å innføring flere obligatoriske tillegg til medlemskontingenten.

Vi må være tilbakeholdende med å stille økonomiske vilkår for medlemskapet som ligger på siden av det som er fagbevegelsens primære formål som er å arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Representantskapet er derfor av den oppfatning at Fellesforbundet må stille strenge krav for å innføre ytterligere obligatoriske tilleggskostnader til medlemskapet i forbundet.

 

Fellesforbundet er en stor bidragsyter til LO. I 2018 utbetalte Fellesforbundet

71 millioner kroner til drift av LO. Det utgjør 12 prosent av medlemskontingenten.

Når avdelingene, forsikringsordningene og LO har fått sitt så står forbundet igjen med 2800 kroner – til drift og andre aktiviteter.

 

(Fig 10 Avdelingenes økonomi)

Som dere ser av dette bildet har også avdelingene i sum en god egenkapital. Men som det framgår av vedlegget bak i hefte 4, så er det store forskjeller mellom avdelingene.

 

Ved inngangen til denne landsmøteperioden hadde avdelingene i Fellesforbundet en samlet egenkapital på en halv milliard kroner. Hvert år i denne perioden har denne egenkapitalen økt med 45 millioner kroner. I dag har avdelingene en samlet egenkapital på 725 millioner kroner.

 

For Fellesforbundet er ikke gode økonomiske resultater et mål. Vårt ansvar er å bruke kontingentinntektene godt og fornuftig. Vi har et ansvar for å sette våre kontingentinntekter i arbeid for våre medlemmer. Vi må vise at vi trenger disse kontingentinntektene, og vi må vise at de kommer våre medlemmer til gode. Jeg er derfor ikke stolt av at vi i løpet av perioden kan vise et samlet driftsoverskudd på nær 70 millioner kroner. Men de store svingningene i medlemsutviklingen førte til at vi i denne perioden har vært forsiktig med kostnadene. Jeg er derfor glad for at Representantskapet nå foreslår å myke opp vår økonomiske handlingsregel slik at vi kan budsjettere med et litt større handlingsrom.

 

(Fig 11 Antall ansatte i Forbundet og Avdelingene)

 

Ved utgangen av denne perioden hadde forbundet og avdelingene til sammen om lag 370 ansatte. Med våre nye kolleger i fra tidligere transport er vi i dag godt over 400 ansatte.

Vi har altså et stort arbeidsgiveransvar, og det skal sitte langt inne for oss å gå til nedbemanning.

Samtidig kan vi ikke løse medlemssvikt og tapte inntekter gjennom å øke kontingenten for de gjenværende medlemmene. Det er ikke en bærekraftig strategi.

 

Det er fremmet mange forslag til nye eller økte satsinger. Mange gode forslag som vil gjøre oss bedre.

Samtidig har vi fortsatt for mange eksempler på at saker blir liggende, eller stopper opp i overgangen mellom avdelingen og forbundet.

Men vi kan ikke løse alle nye oppgaver med flere ansatte.

 

Både forbundsledelsen og ledelsen i de ulike avdelingene har et ansvar for at de ansatte kan arbeide effektivt og godt. Våre medlemmer møter krav om omstilling og effektivisering hver dag.

 

Vi må også tenke omstilling og kompetanseutvikling for våre ansatte. Vi må utnytte nye digitale verktøy og vi må bli flinkere på arbeidsdeling.

 

(Fig 12 – Sterkere sammen)

 

De ansatte i avdelingene og forbundet må derfor bli flinkere til å samhandle.

Vi må bli sterkere sammen!

 

Avslutning:

Og med det som utgangspunkt så fremmer jeg representantskapets innstilling, I-0004 som dere finner i landsmøtehefte 1, med følgende ordlyd:

”Representantskapets økonomiske rapport for landsmøteperioden 2015 – 2018 godkjennes”.

Takk for oppmerksomheten

Les mer: Hefte 4 Økonomisk rapport for landsmøteperioden 2015-2018