Hopp til hovedinnhold

Tariffdebatten 2022

Til våren er det et nytt tariffoppgjør. Alle avtalene våre skal forhandles. Har du forslag til endringer?

1mai by lavoppløst.jpg

Debatthefte for tariffoppgjøret 2022

Med dette debattheftet starter forberedelsene til tariffoppgjøret i 2022. Debattheftet er ment å være et utgangspunkt for diskusjoner i klubb og avdeling.

Bla i debattheftet

Delta i debatten

Har du forslag til viktige saker? Da må du ta det opp med din tillitsvalgte, slik at avdelingen din får dem i god tid før avdelingens frist for å sende inn forslag: 8. oktober 2021.

Fellesforbundet arbeider på alle arenaer for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Noen løsninger kan vi få til gjennom politiske vedtak, andre løses best gjennom tariffavtalene. I denne omgang inviterer vi dere til å lage forslag dere mener best løses i tariffavtalen.

Alle forslag vil bli behandlet i tariff-/bransjerådene og i forbundsstyret. I januar bestemmer forbundsstyret hva som skal være Fellesforbundets viktigste krav ved forhandlingene.

Fellesforbundet organiserer mange bransjer og løfter fram de store sakene, men i tariffavtaler er ofte små saker store for dem som er omfattet. Forslag som gjelder konkrete saker på den enkelte overenskomst skal også bli ivaretatt.

Vi håper på gode debatter og forslag til tariffkrav som gjør at det organiserte arbeidslivet også i fremtiden legger premissene for lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

Økonomi

Med en vellykket vaksinering ser det ut til at mye av den økonomiske aktiviteten kan vende tilbake til det normale i løpet av høsten 2021. Det gjenstår å se hvilke langsiktige virkninger krisen vil få for de samfunns- sektorene og befolkningsgruppene som ble hardest rammet.

Nedgangen for 2020 ble mindre enn mange fryktet i mars og april, da nedstengningen var mest omfattende og to års ventetid på vaksine var en optimistisk prognose.

Ledigheten er lav og sysselsettingsveksten har tatt seg opp, selv om sysselsettingen er noe lavere enn før pandemien. Aktiviteten på Fellesforbundets områder og internasjonalt er det fortsatt knyttet usikkerhet til.

Dagens regjering har gitt skattelette, mest til de med høyest inntekt og formue. Samtidig har skattleggingen av arbeidsreiser, dietter og matpenger blitt strammet kraftig til.

Samtidig er en rekke trygdeytelser redusert eller kuttet. Fellesforbundet har fått opposisjonen på Stortinget med på en rekke tiltak for å motvirke regjeringens politikk. Men er det nok?

En konsekvens av denne politikken er at forskjellene øker. Hvordan kan vi motvirke dette i et tariffoppgjør?

Arbeidslivet endres – henger tariffavtalene med?

Kamp mot sosial dumping og lavlønnskonkurranse har lenge vært en alvorlig trussel mot et velregulert arbeidsliv. Vi har møtt trusselen med krav om allmenngjøring, styrking av tariffavtalene og styrket offentlig kontroll.

Dette er fortsatt viktige saker - men ikke de eneste utfordringene vi kommer til å møte.

Stortinget har vedtatt klare begrensninger på hvordan bemanningsforetak kan operere, blant annet gjennom forbudet mot null-timerskontrakter, og Arbeidstilsynet har fått kompetanse til å gripe inn overfor ulovlig innleie.

Likevel ser vi at det omfattende innleie fra bemanningsforetak er dominerende i store deler av verftsindustrien og byggebransjen. 13. september kan vi få en regjering av partier som allerede har varslet at de vil stramme inn rammene for bemanningsbransjen, og at arbeidsformidlingen skal bli en sterkere offentlig oppgave. Hvis vi får gjennomslag, kan noen bedrifter komme til å jakte på andre smutthull. Skal vi ta hensyn til det i kravene til tariffavtalene?

Etter- og videreutdanning

Vi står midt oppi et grønt skifte, globalisering og en digital revolusjon. Det blir store endringer. Vi vil trenge ny kompetanse. Både for å fungere godt i produksjonen og være for å være attraktiv som arbeidstaker.
Skal vi lykkes må vi etablere en kultur, og et regelverk, for at alle ansatte oppdaterer sin kompetanse gjennom hele sitt arbeidsliv. Da må vi jobbe for å fjerne de tersklene og hindringene som gjør at våre medlemmer
i liten grad benytter seg av mulighetene for etter- og videreutdanning.

Vi har nå sagt at det er fagarbeideren sin tur. Forståelsen for dette, samt viljen og evnen til å ta dette på alvor, er likevel ikke stor nok. Langt mer må til. Fellesforbundet har tatt til orde for en lovfestet rett til etter- og videreutdanning i arbeidslivet, uten tap av inntekt.

Hvem skal omfattes av tariffavtalene?

I alle diskusjoner om etterutdanning kommer raskt også debatten om det å utdanne folk ut av overenskomsten. Vi trenger kompetanse - men vi trenger også en praktisering av overenskomster som sikrer at alle ansatte kan stå sammen. Derfor står det også i prinsipprogrammet vårt at "det skal være én overenskomst for alle ansatte i bedriften".

Frontfag

Industrioverenskomsten forhandler først i forbundsvise forhandlinger. Det er bred enighet om at konkurranse- utsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen. Dette er kjernen i frontfagsmodellen og er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Våre medlemmer i konkurranseutsatt sektor har pulsen på norsk verdiskaping. Det er derfor ditt innspill er så viktig.

Samtidig skal forhandlingene sikre en rettferdig fordeling og lønnsutvikling. Små forskjeller er viktig for et godt og produktivt arbeidsliv.

Gjennom frontfagsforhandlingene kan vi løfte andre saker som har stor betydning for resten av arbeidslivet - vi kan bruke hele forbundets styrke.

Hva skal skje med AFP?

LO og NHO har laget en felles utredning om en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor. Utredningen viser en mulig modell – men også at det fortsatt er stor av stand mellom partene om vilkår og finansiering. Fellesforbundet har laget eget materiell på bakgrunn av denne utredningen.

Noe som engasjerer deg?

  • Lønn

  • Press på arbeidstidsordninger

  • Faste jobber under press

  • Lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere

  • Etter- og videreutdanning

  • Hvordan sikre likeverd og likestilling

  • Avtalefestet pensjon (AFP)

  • Hvem bør omfattes av våre tariffavtaler?

Oppskriften

  1. Finn sak som engasjerer deg. Lag forslag, gjerne sammen med kolleger eller tillitsvalgte.
  2. Kontakt klubben din. De sender forslaget til avdelingen.
  3. Avdelingen samler sammen forslag og sender dem til forbundet.
  4. Alle forslag blir behandlet og prioritert
  5. Fellesforbundet løfter våre saker i tariffoppgjøret