Tariffdebatten 2022

Med dette debattheftet starter forberedelsene til tariffoppgjøret i 2022. Debattheftet er ment å være et utgangspunkt for diskusjoner i klubb og avdeling.

Med en vellykket vaksinering ser det ut til at mye av den økonomiske aktiviteten kan vende tilbake til det normale i løpet av høsten 2021. Det gjenstår å se hvilke langsiktige virkninger krisen vil få for de samfunns- sektorene og befolkningsgruppene som ble hardest rammet.

Nedgangen for 2020 ble mindre enn mange fryktet i mars og april, da nedstengningen var mest omfattende og to års ventetid på vaksine var en optimistisk prognose.

Ledigheten er lav og sysselsettingsveksten har tatt seg opp, selv om sysselsettingen er noe lavere enn før pandemien. Aktiviteten på Fellesforbundets områder og internasjonalt er det fortsatt knyttet usikkerhet til.

Dagens regjering har gitt skattelette, mest til de med høyest inntekt og formue. Samtidig har skattleggingen av arbeidsreiser, dietter og matpenger blitt strammet kraftig til.

Samtidig er en rekke trygdeytelser redusert eller kuttet. Fellesforbundet har fått opposisjonen på Stortinget med på en rekke tiltak for å motvirke regjeringens politikk. Men er det nok?

En konsekvens av denne politikken er at forskjellene øker. Hvordan kan vi motvirke dette i et tariffoppgjør?

Arbeidslivet endres – henger tariffavtalene med?

Kamp mot sosial dumping og lavlønnskonkurranse har lenge vært en alvorlig trussel mot et velregulert arbeidsliv. Vi har møtt trusselen med krav om allmenngjøring, styrking av tariffavtalene og styrket offentlig kontroll.

Dette er fortsatt viktige saker - men ikke de eneste utfordringene vi kommer til å møte.

Stortinget har vedtatt klare begrensninger på hvordan bemanningsforetak kan operere, blant annet gjennom forbudet mot null-timerskontrakter, og Arbeidstilsynet har fått kompetanse til å gripe inn overfor ulovlig innleie.

Likevel ser vi at det omfattende innleie fra bemanningsforetak er dominerende i store deler av verftsindustrien og byggebransjen. 13. september kan vi få en regjering av partier som allerede har varslet at de vil stramme inn rammene for bemanningsbransjen, og at arbeidsformidlingen skal bli en sterkere offentlig oppgave. Hvis vi får gjennomslag, kan noen bedrifter komme til å jakte på andre smutthull. Skal vi ta hensyn til det i kravene til tariffavtalene?

Etter- og videreutdanning

Vi står midt oppi et grønt skifte, globalisering og en digital revolusjon. Det blir store endringer. Vi vil trenge ny kompetanse. Både for å fungere godt i produksjonen og være for å være attraktiv som arbeidstaker.
Skal vi lykkes må vi etablere en kultur, og et regelverk, for at alle ansatte oppdaterer sin kompetanse gjennom hele sitt arbeidsliv. Da må vi jobbe for å fjerne de tersklene og hindringene som gjør at våre medlemmer
i liten grad benytter seg av mulighetene for etter- og videreutdanning.

Vi har nå sagt at det er fagarbeideren sin tur. Forståelsen for dette, samt viljen og evnen til å ta dette på alvor, er likevel ikke stor nok. Langt mer må til. Fellesforbundet har tatt til orde for en lovfestet rett til etter- og videreutdanning i arbeidslivet, uten tap av inntekt.

Hvem skal omfattes av tariffavtalene?

I alle diskusjoner om etterutdanning kommer raskt også debatten om det å utdanne folk ut av overenskomsten. Vi trenger kompetanse - men vi trenger også en praktisering av overenskomster som sikrer at alle ansatte kan stå sammen. Derfor står det også i prinsipprogrammet vårt at "det skal være én overenskomst for alle ansatte i bedriften".

Frontfag

Industrioverenskomsten forhandler først i forbundsvise forhandlinger. Det er bred enighet om at konkurranse- utsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen. Dette er kjernen i frontfagsmodellen og er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Våre medlemmer i konkurranseutsatt sektor har pulsen på norsk verdiskaping. Det er derfor ditt innspill er så viktig.

Samtidig skal forhandlingene sikre en rettferdig fordeling og lønnsutvikling. Små forskjeller er viktig for et godt og produktivt arbeidsliv.

Gjennom frontfagsforhandlingene kan vi løfte andre saker som har stor betydning for resten av arbeidslivet - vi kan bruke hele forbundets styrke.