Fellesforbundet krever endring i permitteringsreglene!

bilde til nyhetssak

Nestleder Steinar Krogstad deltok i dag på høring om statsbudsjett i arbeids- og sosialkomiteen. - Fellesforbundet er forundret over at regjeringen ikke endrer permitteringsreglene nå.

Les også brevet vi sendte til komiteen med våre kommentarer.

Bedriftens adgangen til å permittere ved midlertidig nedgang i arbeidsmengden, bedriftens betalingsplikt og den permittertes rett til dagpenger er et godt eksempel på verdien av den norske modellen og trepartssamarbeidet i praksis. Bedriften kan beholde ansatte, og derved kapasitet og kompetanse, som den er avhengig av når markedet normaliserer seg. De ansatte opplever, på tross av ledigheten, en større trygghet da de fortsatt har et ansettelsesforhold. Ordningen er også fleksibel da den ofte justeres etter konjunkturene, sa Krogstad.

Det er i dagens situasjon helt nødvendig å utvide perioden arbeidstaker kan motta dagpenger, fra 30 til 52 uker. Arbeid i kortere perioder må ikke telle med som forbruk av de 52 ukene. Perioden for arbeidsgiver lønnsplikt må reduseres fra 10 til 5 dager.

Dette er grep som kan gjøre det enklere og rimeligere å gjennomføre rullerende permitteringer. For oss er det et solidarisk tiltak hvor en fordeler byrdene i en vanskelig tid. Vi ønsker derfor at permittering ned til 40 prosent også gir rett til dagpenger. Dette sammen med reduksjon av bedriftens betalingsplikt til fem dager vil gjøre det enklere å få til et slikt solidarisk tiltak.

Erfaringer fra tidligere nedgangstider og dagens situasjon er at både bedriftene og de ansatte er fleksible. Mange bedrifter leier ut arbeidstakere innen konsernet eller til andre bedrifter for å unngå permitteringer eller oppsigelser, sa han.

Sverige har ikke en permitteringsordning som den norske. Jeg husker fra min tidligere arbeidsgiver at de svenske lederne var misunnelige på den norske ordningen. I nedgangstider gikk de til oppsigelser og manglet derved kapasitet og kompetanse når oppgangen kom. Under finanskrisen opplevde en derfor paradokset med en kraftig nedgang av ansatte i produksjonsbedriftene, samtidig med at bemanningsbransjen vokste, understreket Krogstad.

Påstanden om at adgangen til permittering kan "låse" inn arbeidstakere i bedrifter og bransjer som har permanent nedgang stemmer ikke med virkeligheten. Erfaringen er heller det motsatte, at bedriften har gått til for mange oppsigelser eller mistet for mange ansatte når oppgangen kommer. En annen erfaring vi har er at bedrifter som trapper ned ikke nyansetter når oppgangen kommer. De leier heller inn eller setter ut arbeidet.

Fellesforbundet reagerer på forslaget om å heve nedre grense for fradrag for arbeidsreise fra 16 000 til 22 000 kroner. Det er ganske mange i dette landet som har lange daglige arbeidsreiser. Disse får vel 1 500 kroner i økt skatt med forslaget, noe som for mange vil overstige den foreslåtte skatteletten.

Arbeidsmarkedskriminalitet

Fellesforbundet er glad for at det nå er en bred politisk forståelse for at arbeidsmarkedskriminaliteten truer både arbeidslivet og samfunnet. Vi erfarer at samordningen mellom tilsynsetatene har ført til mer effektive tilsyn. Dette må videreutvikles ved at det etableres flere senter mot arbeidslivskriminalitet for Arbeidstilsyn, politi og skattemyndigheter i flere av landets største byer

Det er imidlertid vanskelig, om ikke umulig å kontrollere seg ut av en ukontrollerbar situasjon. Oppsplitting av bedriftsstrukturer og ansettelsesforhold, utnytting av sårbare arbeidsinnvandrere, bransjer med lav terskel for etablering er god grobunn for de hel- og halvkriminelle og fører til en svekkelse av det seriøse og organiserte arbeidslivet – og derved den norske modellen.

Tiltak som stiller krav til kompetanse vil bidra til at de mest utsatte bransjene blir mer kontrollerbare. - Det er bedre med et tiltak om kompetanse enn to kontrolltiltak!

Vi ser nå en rekke kommuner og offentlige byggherrer stiller krav om lærlinger og andel fagarbeidere. Vi vil også vise til rapporten "Enkelt å være seriøs" fra en samlet byggebransje. Samlet vil dette være effektive tiltak for å forebygge og bekjempe arbeidsmarkedskriminaliteten.

Generelt om tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

Vi ser at antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er uforandret. Fellesforbundet vil påpeke viktigheten av at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne holdes på et nivå som reduserer ventetid. I tillegg vil Fellesforbundet peke på viktigheten av at regjeringen snarest konkluderer og får på plass endringer i forskriften.

Der er i dag et udekket behov for VTA-plasser. Fellesforbundet mener det må utarbeides plan for oppjustering av antall VTA-plasser.

Fellesforbundet i mot kommunalisering av VTA-tiltaket. Etter det Fellesforbundet kjenner til skal Arbeids- og sosialdepartementet selv utrede VTA-tiltaket med sikte på en overføring til kommunen.

Fellesforbundet er redd en slik utredning ikke vil ha hensynet til brukerne i fokus. Fellesforbundet mener dette må være en ekstern utredning, hvor blant annet brukerne er representert med sine organisasjoner.