Kan fagbevegelsen samles om tjenestepensjon?

bilde til nyhetssak

Dag Odnes fra Fellesforbundet og Jon Hippe fra FAFO skriver i dagens Klassekampen om pensjonsutredningen som ble lagt frem torsdag. - Vi tror utredningens drøfting om tjenestepensjon kan gi grunnlag for en løsning som arbeidstakersiden kan enes om.

I lønnsforhandlinger mellom Norsk Industri og Fellesforbundet lovet statsministeren å «utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor.» Torsdag  la en arbeidsgruppe  fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet fram utredningen. Ideen om en tjenestepensjon med individuelle konti har skapt uenighet i fagbevegelsen. Etter å ha gått gjennom utredningen ser vi her et grunnlag for at fagbevegelsen kan samles om et felles syn på reguleringen av tjenestepensjoner i privat sektor. Hvor langt man kan nå er avhengig av politisk vilje.

Utredningen omhandler tre spørsmål. For det første diskuteres en såkalt kontoløsning. For det andre, adgangen til individuell tilleggssparing av pensjon og for det tredje, forbedringer i reglene for opptjening av pensjon, ikke minst opptjening fra første krone. Rapporten gir etter vår mening en grundig gjennomgang av de problemstillingene partene i tariffoppgjøret reiste, og gir et godt grunnlag for videreutvikling av lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor.

I motsetning til i alderspensjon fra Folketrygden innbetales det bl. a ikke tjenestepensjon for lønn under 1 G (92576 kr), mindre stillinger og arbeidsforhold under ett år. m.m. . Etter vår oppfatning gir utredningen støtte for harmonisering med Folketrygden slik at bla. all opptjening fra første dag og krone teller med for alle. Det er viktig for fagbevegelsen. Adgangen til å åpne for individuell tilleggssparing er, som forventet, utredningen mer kritisk til. Dette spørsmålet har ikke vært en sentral del av debatten i fagbevegelsen. Det store spørsmålet har vært hvordan man skal sikre at den enkelte ikke taper på å bytte jobb og hvordan systemet med Pensjonskapitalbevis (PKB) fra tidligere jobber, som ofte er dyre, kan forenkles og forbedres. Det er her ideen om individuelle konti ble reist.

Vi tror utredningens drøfting kan gi grunnlag for en løsning som arbeidstakersiden kan enes om. Et hovedalternativ som diskuteres i rapporten er å bygge kontoen inn i dagens system for kollektiv tjenestepensjon(Modell 1 og 3). Sett fra fagbevegelsens ståsted, som har hatt den største diskusjonen om dette, kan en slik felles modell bygge på noen enkle prinsipper som lett lar seg tilpasse dagens lovverk:

  • Det viktigste er en lovendring som sikrer automatisk medflytting av pensjonskapitalen fra tidligere arbeidsforhold til ny arbeidsgiver, samt adgang til å ta med gamle PKB’er. Det er adgang til medflytting i dag, men den er frivillig og benyttes ikke fordi arbeidsgivere får ekstra kostnader for den tilflyttede kapitalen.
  • Dette kan teknisk gjøres kostnadsnøytralt for arbeidsgiver dersom selskapet som forvalter innskuddskontoen skiller mellom kapitalen basert på innbetalinger arbeidsgiver betaler og den kapital som den ansatte tar med seg. Rapporten diskuterer imidlertid også en ny regulering ved å dele alle kostnadene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Da vil det ikke oppstå tap ved å bytte jobb og dagen mobilitetshinder forsvinner.
  • Den enkelte vil ha en pensjonskonto for all kapital som kommer fra innskuddsordninger. Med samme regulering for innskudd og hybrid kan hybridkapital tas med.
  • De som ønsker å flytte sin konto ut av bedriftens ordning kan få anledning til det. Trusselen om å flytte ut representerer en markedsmakt. Forbund eller andre kan komme opp med alternative tilbud. Man kan bli og benytte de fordelene som feks ligger i NHOs innkjøpsordning eller man kan se om utflytting gir bedre fordeler.  Erfaringer fra andre land viser imidlertid at de fleste ikke flytter ut, men velger kollektive ordninger.

Et slikt system gir lavere kostnader siden den enkelte får kollektive vilkår og ikke de individuelle PKB-vilkårene. Dagens system med dyre og lite effektive PKBer forsvinner når tidligere kapital flyttes med til den enkeltes aktive konto. Da får man en pensjonskonto hvor man kan flytte inn all pensjonssparing, samtidig som man kan dra nytte av den markedsmakt bedriftene eller organisasjoner faktisk har alene eller i felleskap. Forslaget gir lavere kostnader slik at mer av det som spares kan brukes til pensjon. Utredingen viser at det er snakk om store beløp.

Nye lovkrav til opptjening fra første krone, likepensjon for menn og kvinner m.m. er uavhengig av modellvalget. Lovverket for tjenestepensjoner bør uansett samkjøre, forenkles og forbedres. Opptjeningsregler, kostnadsansvar og likepensjon står sentralt i en slik samkjøring. Et viktig politisk spørsmål er om et nytt lovverk skal kreve at arbeidsgiver også i innskuddsordningen skal sette av til fremtidige kostnader. Det vil i så fall helt fjerne  tapet ved jobbskifte.  

En modell som beskrevet her med medflytting av tidligere kapital i tjenestepensjoner løser et annet prinsipielt spørsmål for fagbevegelsen. Det vil i åpne for at brede pensjonsordninger for flere bedrifter er praktisk mulig og regulering via tariffavtale der man får gjennomslag for dette.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen fredag 16. desember, og foreligger ikke elektronisk.

 

Les pensjonsutredningen her