Arbeidsmiljøloven- 40 år og viktigere enn noen gang!

bilde til nyhetssak

Lørdag 4. februar 2017 er det 40 år siden arbeidsmiljøloven ble vedtatt på Stortinget. Vi mener arbeidsmiljøloven er viktigere enn noen gang for å sikre medvirkning og innflytelse på jobb!

Fagbevegelsen har gjennom mer enn hundre år vært den sterkeste pådriveren for et trygt og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassene. Arbeiderpartiets første program av 1891 krevde «en virksom arbeiderbeskyttelse». Året etter fikk Norge sin første arbeidstilsynslov (tilsyn med arbeid i fabrikker). Siden den gang er lovgivningen stadig blitt utvidet og forsterket. Veien til ny arbeidsmiljølov i 1977.

Dagens arbeidsmiljølov bygger i stor grad på det som ble vedtatt av Stortinget for 40 år siden. Det var et enormt engasjement den gang for å få til en ny og framtidsrettet lov. 

Daværende formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Lars Skytøen, skriver i sin bok «Mens jernet er varmt» at «Slik den nye arbeidsmiljøloven ble kjempet fram, var den et eksempel på et velutviklet faglig-politisk samspill. Hele spekteret i bevegelsen deltok i et demokratisk arbeid med å drive fram begrunnelser, forslag og beslutninger for et lovverk som skulle møte tidens krav til helsesikre arbeidsplasser. Alle skulle få være med og skape et nytt verktøy for tillitsmennene ute i bedriftene». 30 000 medlemmer i LO-forbundene deltok i et debattopplegg i forkant av lovarbeidet. 

Loven ble til slutt vedtatt enstemmig på de fleste punkter. Men striden var stor i forkant. Arbeidsgiverne var sterkt imot en lov som grep inn i deres styringsrett og som ga arbeiderne og deres tillitsvalgte innflytelse på den daglige driften. Diskusjonen handlet blant annet om loven skulle ha bestemmelser om at verneombud kunne stanse arbeid som de mente kunne være fare for liv og helse og om arbeidstakerne kunne ha flertall i arbeidsmiljøutvalgeti bedriften.  Og de var sterkt imot at bedriftene skulle få et for stort økonomisk ansvar for opplæring av verneombud. 

Mens de tidligere lovene la vekt på arbeidstakervern, la den nye loven også sterkt vekt på forebygging og på psykiske og sosiale arbeidsmiljøforhold. Arbeidsplasser med godt samarbeid mellom ledelsen, de ansatte og tillitsvalgte, der vi stoler på hverandre, samarbeider godt og behandler hverandre rettferdig, kan virke helsefremmende. (STAMIs årsrapport 2015 om arbeidsmiljø og helse).

Den nye loven hadde et slikt klart og tydelig formål: Et godt, anstendig og trygt arbeidsliv der de ansatte får medvirke og har innflytelse. 

Vi skal være stolte over og glade for den loven vi har. Samtidig er det behov for forbedringer. Vi trenger en forsterket og fornyet lov fordi arbeidslivet endrer seg og skaper nye utfordringer. Og fordi en del arbeidsgivere finner smutthull eller svakheter ved loven slik at de kan komme seg unna det som er formålet med loven. Loven har blant annet ingen bestemmelse om hva det er å være fast ansatt. Det er nok fordi vi har hatt en klar formening om hva en fast ansettelse er for noe. I dag opplever vi arbeidsgivere, særlig i bemanningsbransjen, som ansetter folk uten at de har noen som helst garanti om arbeid eller inntekt. De får såkalte nulltimerskontrakter. Ofte er dette utenlandske arbeidstakere som ikke forstår hva kontrakten egentlig betyr. De blir grovt utnyttet. 

Videre opplever vi et arbeidsliv med mer bruk av innleie og midlertidig ansatte,som reduserer mulighetene for medvirkning og faglig utvikling på arbeidsplassen. Dette vil vi endre på. Vi vil ha en bedre, styrket og mer rettferdig arbeidsmiljølov.

Arbeidsmiljøloven fyller 40 år, men er viktigere enn noen gang!