Tariffoppgjør 2018: Forbundsleder Jørn Eggums tale under LOs representantskapsmøte

bilde til nyhetssak

Under LOs representantskapsmøte som finner sted i dag blir det foreslått samordna tariffoppgjør, der LO fører forhandlingene på vegne av alle sine forbund, deriblant Fellesforbundet. Les hele talen til forbundsleder Jørn Eggum her.

LOs representantskapsmøte, 27.02.18 - Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet:

Gode representantskap!

Alle tariffoppgjør er viktige. Men eg mener årets oppgjør blir det viktigste på flere år, fordi vi er nødt til å finne løsninger på flere grunnleggende områder.

Om pensjon, om det seriøse arbeidslivet og om lønnsutvikling og kjøpekraft. Oppgjøret må ende ut i forbedringer på alt dette.

Forbundsstyret i Fellesforbundet mente at et forbundsvist oppgjør best kan løse disse utfordringene. Når forbundsstyret vårt konkluderte slik i vårt møte i slutten på forrige måned, var det sterkt preget av ett saksfelt; nemlig vilkårene for arbeidstakere som blir sendt bort for å jobbe.

Helt siden Verkstedoverenskomstens fødsel i 1907, har det vært en selvfølge at arbeidsgiver skal dekke merkostnader og ulemper med å bli sendt bort for å jobbe. I dag er det ingen selvfølge – i alle fall ikkje for alle.

Dessverre opplever vi for ofte at arbeidstakere blir ansatt i det som må kalles rene postkassebedrifter etablert på arbeidsstedet. Da blir det ikkje dekket reise, kost og losji og ikkje bortetillegg. Utgiftene veltes over på de ansatte. Samtidig har de ofte arbeidstidsordninger som om de er bortsendt. Ingen seriøse bedrifter kan konkurrere med dette. Lokale bedrifter med lokal arbeidskraft blir utkonkurrert.

Fram til i dag har dette i stor grad berørt utenlandsk arbeidskraft fra Øst-Europa. Nå ser vi at stadig flere norske arbeidstakere også berøres.

Det fremmer ikkje tillit mellom partene når advokatene i NHO og Norsk Industri setter tidligere omforente og praktiserte overenskomstbestemmelser i spill.

De setter juss foran overordnede hensyn til konkurranse basert på seriøsitet og respekt for alminnelige lønns- og arbeidsvilkår.

De setter juss foran den grunnleggende rett til faste ansettelser.

Situasjonen er uakseptabel – oppgjøret må gi viktige bidrag til å få slutt på uvesenet! Derfor skal denne våren RKL ikkje bare stå for Reise, Kost og Losji – men også for Rettferdighet, Kamp og Likelønn!

Kamerater! Vi tok knekken på uvesenet i 1907. 111 år seinere må vi jammen evne å ha kraft til igjen å stoppe uvesenet!

Og vi nøyer vi oss ikkje med uavgjort. Vi skal ha hjemmeseier. Vi skal vinne. Og da vinner alle – også de seriøse bedriftene og det norske samfunnet.

Eg er glad for at nettopp denne saken har fått brei omtale i forslaget til uttalelse fra det enstemmige forslaget til uttalelse fra sekretariatet. Her er det presisert at vilkår etter reisebestemmelsene i Industrioverenskomsten følges opp gjennom særskilte forhandlinger mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, også i en eventuell mekling.

Og nettopp dette er også årsaken til at innstillingen er enstemmig. Uten at dette hadde kommet på plass, og uten forsikringer fra LOs ledelse og det øvrige LO-sekretariat om at dette må løses, kunne ikkje eg anbefalt et samordnet oppgjør. No gjør eg det, fordi LO-fellesskapet står så sterkt bak det. Dette betyr at innenfor det samordnede oppgjøret, skal Norsk Industri og Fellesforbundet føre videre de drøftinger vi hadde i frontfagsfagsforhandlingene i 2016, og det utvalgsarbeidet vi har hatt i etterkant.

Denne saken om reise, kost og losji må også ses i sammenheng med de viktige drøftinger som pågår i Stortinget om representantforslag om å begrense innleie fra bemanningsbransjen. Forslagene vil særlig ha betydning for byggebransjen der innleie er stort og et betydelig problem. Det kan se ut for at det kan være håp om å få flertall for tilstramminger. Når både byggenæringen, hele opposisjonen på Stortinget går inn for begrensninger, må vi tro at også Kristelig Folkeparti blir med på laget. Skjer det, har vi kommet et betydelig skritt nærmere for å begrense utleievirksomheten fra bemanningsbransjen.

Gode representantskap! «Samhold gjør sterk», er et kjent slagord i arbeiderbevegelsen. Når vi har klart å samle oss i Sekretariatet, skal vi klare å samle oss også i Representantskapet. Vi står sammen; Handel og Kontor, NNN, El&IT og alle oss andre. Det skal motparten få merke når drøftingene starter om et par uker.

Lønnsoppgjør er en kamp mellom arbeid og kapital. I Norge har vi hatt tradisjon for å møtes på midten. Vi har delt kaken. Arbeidstakerne får økt lønn og normalt økt kjøpekraft. Arbeidsgiverne får mer å investere for og for å dele ut til de som eier bedriftene.
De seinere år har imidlertid arbeidsgiverne fått en større del av kaken. Det er ikkje rettferdig. Derfor er det riktig, som sekretariatet går inn for, nemlig at vi må kreve økt kjøpekraft for alle. Og at det blir kombinert med ordninger som sikrer at de lavtlønte kommer godt ut.
Dette er i dagens situasjon også god samfunnsøkonomi. Renten internasjonalt har passert bunnen. Styringsrenten i flere land er satt opp, og flere vil trolig følge etter i 2018. Det kan også omfatte Norge. Da er det viktig at både lønnstakere og husholdninger ellers har kjøpekraft for å sikre etterspørsel. For å holde hjulene i gang. For å sikre arbeidsplassene.

Det er bare én forskjell på lønn og pensjon, og det er at pensjonen er utsatt lønn. Vi mottar den ikkje når vi opptjener den, men får den utbetalt når vi blir eldre. Pensjon i Norge er først og fremst dekket gjennom Folketrygden. Vi og bedriftene betaler inn for å dekke løpende pensjoner, samtidig som vi opparbeider oss rett til pensjon når vi blir eldre. Dette systemet må vi ta vare på. Det er noe av det mest solidariske vi har. Folketrygden må derfor ikkje svekkes.
Men vi må ha noe i tillegg. AFP-ordningen må sikres som en tariffestet ordning og den må forbedres. Det er helt urimelig at arbeidstakere med et langt yrkesaktivt liv bak seg faller ut av ordningen like før de skal kunne nyte godt av den. Hull må tettes. Dette oppgjøret må bidra til at de tettes. Og det må sikres at de som er nødt til å slutte i arbeidslivet ved 62 år fortsatt får en pensjon de kan leve av. Oppgjøret må peke ut veien for en enda mer solidarisk ordning enn dagens.
For to år siden stod tjenestepensjon sentralt. Vi i Fellesforbundet tok på oss et stort ansvar da vi gikk inn i frontfagsoppgjøret med tjenestepensjon i front på vegne av hele fellesskapet.
Eg mener vi gjorde jobben. Vi fikk både forståelse hos arbeidsgiverne og myndighetene om at obligatorisk tjenestepensjon må forbedres. Det ble utført en god utredning. Både utredningen og Finansdepartementets oppfølging viser at også de har kommet på sporet av det vi vil ha.
Finansdepartementet har foreslått bedre opptjeningsregler. Arbeidstakere med kortere opptjeningstid enn 12 måneder skal få med opptjening.
Vi har fått gjennomslag for at all opptjening skal kunne samles på en konto. Ikke som i dag at hvert enkelt pensjonskapitalbevis blir administrert og forvaltet for seg. Det sier seg sjøl at dette blir dyrt, og pensjonen blir mindre enn den ellers kunne ha vært.
Det er framskritt. Men noe gjenstår. Vi må også få gjennomslag for det at det skal være opptjening fra første tjente krone, fra en fyller 13 år og for alle stillingsbrøker.
I tillegg må det legges til rette for stordriftsfordeler. Det er store gevinster å hente ved at arbeidstakerne går sammen i felles ordninger, slik at det gis muligheter for kollektiv plassering og forvaltning. Det blir tryggere og det gir mer pensjon for pengene.

Våre krav til ny tjenestepensjon gir størst løft for de som tjener minst. Og av dem er det flest kvinner.

Kamerater! Vi blir om dagen møtt på nettet med prangende reklame fra forsikringsselskaper for hvor bra det er blitt å spare gjennom individuell pensjonssparing med skattefradrag – IPS.
Vi kan lese om Eva – 45 år – med god råd og som i dag betaler formuesskatt. Hun har nå startet med individuell pensjonssparing og er blitt kvitt formuesskatten.
Men hva med alle Eva-ene som ikkje er så rike, og som ikkje kan oppnå de skattefordelene som regjeringen og Stortinget i fjor vår sørget for at de mest velstående kan benytte seg av?
Kamerater! Nå er det deres tur. Eva-ene i handel og kontor, i restaurantene og i næringsmiddelindustrien trenger bedre pensjon. Det må bli utfallet av årets oppgjør og seinere vedtak i Stortinget.
Med disse ordene oppfordrer eg representantskapet om å slutte seg til sekretariatets enstemmige innstilling.

Møtet strømmes direkte på LOs Facebook-side