Permitteringsordningen bør bygge opp om det organiserte arbeidslivet

Dagens trepartiregjering styrer på grunnlag av den politiske plattformen som ble inngått i januar 2019, da også Fremskrittspartiet var i regjering. Dette er ingen god erklæring for oss som er opptatt av et godt organisert arbeidsliv. På flere punkter undergraver den vilkårene for et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

I Norge har vi en årelang tradisjon for at adgangen til å kunne permittere arbeidstakere er regulert i tariffavtaler. Det gjelder f.eks. under hvilke vilkår det er adgang til å permittere, hvem som skal permitteres osv

Dagens regjering går inn for at denne retten skal lovfestes. Det kan i utgangspunktet høres fint ut. Vi har jo flere ordninger i arbeidslivet som først ble tariffestet, og som seinere ble til lov. Det gjelder særlig velferdsordninger under folketrygden.

Det blir imidlertid noe helt annet dersom adgangen til permittering blir lovfestet. Det er fordi vilkårene og prosedyrene så sterkt er knyttet til partsforholdet på den enkelte bedrift bundet av tariffavtale. Der skal det være tillitsvalgte som er valgt av de organiserte arbeidstakerne.

Arbeidsgiver skal konferere med tillitsvalgte før lengre permittering iverksettes, og arbeidsgiver skal som alternativ til permittering vurdere yrkesfaglige kompetansehevende tiltak. Ansiennitet skal som hovedregel ligge til grunn for hvem som permitteres, og mener tillitsvalgt at det ikke følges, kan tillitsvalgt kreve forhandlingsmøte.

Det er jo her tillitsvalgte ofte evner å finne gode løsninger (eksempelvis at akkordlag skjermes for permittering inntil prosjektet er ferdigstilt). Med andre ord har tillitsvalgt en sentral rolle når det blir spørsmål om permittering av arbeidstakere. 

Dersom ordningen skal lovfestes, må det være noen som opptrer på vegne av de ansatte. Hvem skal det være, når det ikke finnes tillitsvalgt? Jo, det kan lages en "husavtale", eller at de ansatte bare utpeker en. Eller skal arbeidsgiver forhandle med hver enkelt arbeidstaker? Det er ikkje slik vi vil ha arbeidslivet i Norge.

Permitteringsordningen bør bygge opp om det organiserte arbeidslivet. At det er parter med bakgrunn i tariffavtale og hovedavtale drøfter og avtaler permittering. 

Dette synet om å likestille uorganiserte med organiserte bedrifter, bygger nok på det synet som ellers står i denne plattformen om å "anerkjenne det å velge å være uorganisert." Selvsagt skal vi ha organisasjonsfrihet i Norge. Men å anerkjenne det å være uorganisert er noe annet. Det er å mene at det er like greit å være uorganisert som organisert. 

Med bakgrunn i en slik mening er det ikke vanskelig å forstå at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvert år har redusert verdien av fradraget for fagforeningskontingent. Den er nå reelt nær 20 prosent mindre verdt enn i 2013.