13 saker som har rammet arbeidsfolk

Fellesforbundet har laget en oversikt over 13 saker fra regjeringen/stortingsflertallet som har rammet vanlige arbeidsfolk, 2013-2017.

Les saken på bokmål

Les saken på nynorsk

 

13 saker fra regjeringa/stortingsflertallet som har rammet vanlige arbeidsfolk, 2013 - 2017

  • Større arbeidsledighet og færre i arbeid

Regjeringa har skapt for få nye arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er i dag på 4,3 prosent  mot 3,3 prosent høsten 2013. På tross av folketalsveksten er det i dag 10 000 færre menn i alderen 35-49 år i arbeid enn for 10 år siden. Bare for denne gruppa  trenger vi 20 000 nye arbeidsplasser for å ha like stor andel i arbeid som i 2008.

  • Kommersialisering av attføringsbransjen

Regjeringa vedtok etter mange advarsler å anbudsutsette 12 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Det gjaldt tiltakene Avklaring og Oppfølging. Effekten av dette er langt færre leverandører og ingen nye ideelle leverandører. Ett selskap har vunnet nærmere en fjerdedel av alle kontrakter innenfor oppfølging. Dette selskapet har som forretningsmodell der de som oppfører tiltaket skal være ansatte i eget enkeltmannsforetak, og ikke hos selskapet de arbeider for.

  • Kutt i lønnsgarantiordninga
    Lønnsgarantiordninga er en sikkerhet for arbeidstakere som mister arbeidet på grunn av konkurs m.m. , og som skal dekke ikke utbetalt lønn før konkurs m.m. og i periode etter konkurs. Fram til 2015 kunne en få utbetalt lønn fra ordninga i inntil 6 måneder etter konkurs m.m. Det borgerlige flertallet vedtok i 2014 å redusere perioden til 1 måned.
  • Kutt i arbeidsløshetstrygda
    Fram til 2014 var det opptjening av feriepenger av dagpenger i form av ferietillegg i dagpengeordninga. Regjeringa foreslå å fjerne det helt. Det borgerlige flertallet vedtok å skjerme det for ledige som hadde gått ledige i mer enn ett år. Betyr inntil et inntektstap på i overkant av 30 000 kroner (avhengig av inntektsgrunnlaget).
  • Må vente lenger for å få dagpenger

Arbeidstakere som sjøl sier opp jobben og melder seg ledige («frivillig» ledige) måtte fram til 2015 vente 8 uker på å få dagpenger. Det borgerlige flertallet vedtok i 2015 å heve ventetida til 12 uker.

  • Skatt på sluttvederlag og avkorting i trygdeytelser
    Det borgerlige flertallet vedtok i 2015 at sluttvederlag skal regnes som lønnsinntekt og skattlegges og inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av ulike trygder som dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vederlaget blir gitt til eldre arbeidstakere som ufrivillig faller ut av arbeidslivet på grunn av konkurs, innskrenkinger, sjukdom m.m. Vederlaget har vært skattefritt og uten samordning mot trygd siden 1966. Se ellers illustrasjon vedlagt.
  • Ville kutte i sjukepengene
    Regjeringa fremmet i 2015 forslag om å heve inntektsgrunnlaget for å få sjukepenger fra 44 000 kroner i året til 88 000 kroner (½ til 1 G), noe som ville rammet 100.000 deltidsarbeidende (statsbudsjettet for 2015). Regjeringa måtte etter hvert trekke forslaget, fordi den forstod at det var i strid med IA-avtalen.
  • Økt skatt for pendlere
    I 2013 fikk arbeidstakere trekke fra i inntekta utgifter til arbeidsreise mellom hjemsted og jobb av den delen av kostnaden (en fast sats pr kilometer) som oversteg 13 950 kroner. I 2015 var beløpet heva til 16 000 kroner og i 2015 vedtok det borgerlige flertallet å heve det til 22 000 kroner. Samtidig vedtok de også å heve merverdiavgifta på persontransport fra 8 til 10 prosent. Samlet kan dette bety godt og vel 1 000 kroner mer i utgifter for pendlere med lange arbeidsreiser.
  • Svekket fagforeningsfradraget
    Fradraget har stått nominelt stille på 3 850 kroner siden 2013. Det betyr at det år for år har blitt redusert relatert til lønnsutviklinga, og  har dermed fått redusert reell verdi.
  • Økte avgifter

Avgiftene er i denne stortingsperioden økt med netto nær 4 milliarder kroner, og av dette har ulike forbruksavgifter økt med om lag 8,8 milliarder kroner (noen engangsavgifter er reduserte). Elektrisitetsavgifta er for eksempel heva fire ganger med i alt 3,5 øre pr. kilowattime og i tillegg kommer det moms oppå denne. Flere har nok fått opp mot tusen kroner i økt strømpris på grunn av dette. Avgift på diesel ble for i år økt med 35 øre og bensin 15 øre, og her kommer moms oppå dette, samtidig som også skattefritaket for tjenestereiser ble redusert.

  • Innført en generell adgang til midlertidige tilsettinger m.m.
    Stortingsflertallet vedtok etter forslag fra regjeringa å gjøre store endringer i arbeidsmiljølova. Særlig gjaldt dette adgang til å kunne tilsette folk midlertidig på et generelt grunnlag, og ikke som før ved særskilte anledninger, jf. arbeidsmiljølova § 14.9. Samtidig vedtok de å øke ramma for gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten avtale med tillitsvalgt, å kunne avtale søn- og helligdagsarbeid gjennom direkte avtale med den enkelte, å gi Arbeidstilsynet anledning til å godkjenne arbeidstidsordninger som har større avvik fra hovedreglene i arbeidsmiljølova. Dette har redusert de tillitsvalgte og det organiserte arbeidslivet anledning til å regulere arbeidstid på den enkelte bedrift.
  • Økt grenser for nattarbeid.
    Etter forslag fra regjeringa med støtte fra NHO og med motstand fra arbeidstakerorganisasjonene vedtok stortingsflertallet tidligere i år å øke grensa for nattarbeid fra klokka 21 til klokka 23.
  • Fjerna kollektiv søksmålsrett
    Den rødgrønne regjeringa fikk vedtatt i 2013 en kollektiv søksmålsrett der fagforening kan reise søksmål der det er mistanke om ulovlig innleie. Den blåblå regjeringa fikk det borgerlige flertallet med å fjerne denne bestemmelsen i 2015.

 

Utover dette er en del velferdsordninger for svake grupper svekket som at barnetillegget i uføretrygden er stramma til. Samtidig har det også blitt økt egenbetaling for barnehage og skolefritidsordning, det statlige tilskuddet til gratis frukt og grønt på skolen er fjerna m.m.

 

Vedlegg

Konsekvensen av at sluttvederlag regnes som inntekt når du blir ufør – eksempel med 75 000 kroner i sluttvederlag og inntekt 500 000 kroner som yrkesaktiv:

         
         

Grunnbeløp

93 634

     
         

Inntektsgrense 40%

37 454

Ved 100% uførhet har du anledning til å ha en inntekt på inntil 40% av G (kr 37 454), kalla fribeløp, før du får avkorting i trygda.

   

Sluttvederlag

75 000

     

Over inntektsgrensen

37 546

     

Redusert trygd

24 781

     
         

"Netto sluttvederlag"

50 219

     

Redusert sluttvederlag

-33,0 %

     
         

Skatt før sluttvederlag

76 754

     

Skatt etter sluttvederlag

102 929

     

Skatt på slutt vederlag

26 175

     
         

Netto sluttvederlag etter skatt

24 044

     

Reduksjon i sluttvederlaget i prosent

-67,94 %

     

Reduksjon i sluttvederlaget i kroner

-50 956

 

 

 

 

 

Det er også slik at dersom denne personen som ufør har litt restarbeidsevne, og for eksempel vil ta seg arbeid som gir ei årsinntekt på kroner 35 000, blir hele denne inntekta samordnet mot trygda, og som så blir avkorta med 66 prosent (kompensasjonsgrad). Det betyr at har du ikke sluttvederlag, blir det i dette tilfellet ingen avkorting, men har du sluttvederlag, blir det avkorting.