Veileder - tvister etter Hovedavtalen LO-NHO kap II
Veilederens formål er å gi veiledning for tillitsvalgte i bedrifter med overenskomst om tvister etter Hovedavtalens LO-NHO § 2-2 og tilsvarende bestemmelse i andre hovedavtaler.[1]
- 2-2 Fredsplikt
Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted.
Oppstår det tvist om forståelsen av en tariffavtale eller krav som bygger på en tariffavtale, blir saken å avgjøre av Arbeidsretten, hvis partene ikke blir enige etter reglene i § 2-3.
Hva er en tvist?
Det er viktig å legge merke til at grunnlaget for en tvist etter Hovedavtalen § 2-2 er om forståelsen av en tariffavtale eller krav som bygger på en tariffavtale.
Som tariffavtale regnes for denne veilederen; Hovedavtalen, overenskomsten, protokoller mellom tariffpartene og lokale særavtaler.
For tillitsvalgte i klubb er det viktig å huske på at lokale særavtaler er tariffavtaler etter Arbeidstvistloven og Hovedavtalen. Hovedavtalens kapittel om særavtaler er kapittel IV. Arbeidstvistloven er tydelig på at en tariffavtale skal være skriftlig; § 4. En tariffavtale skal opprettes skriftlig og bør inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist.
En tvist har et helt konkret utgangspunkt. På arbeidsplassen har det oppstått uenighet mellom bedriften og de tillitsvalgte om praktiseringen av en tariffbestemmelse. De lokale partene kan ikke bli enige om hvordan en tariffbestemmelse skal forstås og brukes.
Tvistesaker skal man forsøke å løse ved forhandlinger og Hovedavtalen har i § 2-3.5 en bestemmelse om at Forhandlingsmøte skal holdes senest 8 dager etter at det er fremsatt skriftlig krav om det.
Hovedavtalen legger altså opp til at det skal være skriftlighet i tvistebehandlingen helt fra det kreves møte. Fristen på 8 dager for å avholde møte er ikke til hinder for at møtet kan holdes senere, dersom det er enighet om det.
Tvisteløsning - Forhandlinger
Hovedavtalen har i § 2-3 bestemmelser om hvordan uenighet skal behandles.
- Tvist mellom bedrift og arbeidstakere skal søkes løst ved forhandling mellom bedrift og tillitsvalgte. Fra forhandlingene skal settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes av begge parter så snart som mulig.
Her er det tre viktige momenter; 1. Tvisten skal søkes løst ved forhandling mellom de lokale parter. 2. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene. 3. Partenes syn skal fremgå av protokollen. I tillegg skal protokollen signeres av begge parter.
Her er det viktig å huske på at også om tvisten blir løst, bedrift og tillitsvalgte blir enige om hva som skal gjelde, så skal det skrives protokoll. I en slik protokoll skal det først og fremst skrives hva man har blitt enige om. (Forslag til protokoll nederst på siden).
Dersom de lokale partene ikke blir enige, skal det skrives en protokoll der a. det skal beskrives hva saken gjelder, b. partenes syn skal skrives ned. Dette gjøres slik at bedriften skriver hva den mener og tillitsvalgte skriver hva de mener. c. Begge parter skal undertegne (signere) protokollen. (Forslag til protokoll nederst på siden)
- Oppnås ikke enighet mellom bedrift og tillitsvalgte kan forbund og landsforening, eventuelt LO og NHO, bli enige om å fortsette forhandlingene etter at en ansvarlig representant fra hver av organisasjonene er tilkalt.
Dette er en mulighet, men den er lite brukt. Som oftest vil de lokale parter forhøre seg med sine organisasjoner og be om råd om hva de skal hevde i forhandlingsmøtet.
- Oppnås ikke enighet ved forhandlinger etter pkt. 1 og 2 kan hver av partene bringe tvisten inn for vedkommende forbund og landsforening eller LO og NHO eller de underorganisasjoner de bemyndiger.
Det er viktig å legge merke til at en lokal tvist kan bringes inn for forbund/landsforening. Det holder at den ene lokale parten sender tvisten videre i systemet, noen ganger gjør begge parter det. Mange tvister blir også liggende uten å bli tatt videre. Det gjelder jo helt typisk saker der de lokale partene ikke klarer å bli enige om hva som er "rett", men allikevel finner en måte å løse spørsmålet på.
I Fellesforbundet skal de tillitsvalgte i bedrift sende en tvist til avdelingen. Avdelingen skal vurdere saken og eventuelt sende den videre til forbundet. Når den kommer til forbundet vil det bli foretatt en vurdering av tvistens innhold og dersom forbundet bestemmer seg for å ta tvisten videre bes det om møte med motparten. I forhandlingsmøte med motparten (i NHO vil det være landsforeningen der bedriften er medlem) settes det opp protokoll.
Dersom saken blir løst mellom forbundet og motparten, så blir det ingen videre sak. Det skrives protokoll om hva partene har kommet til enighet om. Dersom partene ikke kommer til enighet kan både landsforening og forbundet vurdere å sende saken videre til hovedorganisasjonene (LO og NHO), det er det samme her som for de lokale parter, det holder at den ene parten sender tvisten videre.
I Fellesforbundet vil den som er ansvarlig for overenskomsten gjør en vurdering om tvisten skal sendes til LO. Det er forbundet som avgjør om en tvist skal sendes LO for videre oppfølging.
Dersom tvisten har blitt oversendt hovedorganisasjonene LO og NHO vil de holde møte og skrive protokoll. Dersom tvisten blir løst på dette stadiet, blir det en protokoll der partene skriver hva de er enige om. Dersom tvisten ikke blir løst, står hver av de to partene fritt til å bringe saken inn for Arbeidsretten. I LO blir det gjort et grundig arbeid med å vurdere om tvisten skal tas videre til Arbeidsretten.
Dersom saken blir brakt inn for Arbeidsretten vil den bli løst av Arbeidsretten gjennom en kjennelse (dom). Denne kjennelsen er endelig og kan ikke ankes videre. Det arbeidsretten kommer frem til er hvordan den omstridte tariffbestemmelsen skal forstås.
Noen råd om forhandlinger
Tema for møtet/tvisten bør man kunne bli enige om, men det er viktig at de tillitsvalgte tenker nøye igjennom hva de ønsker ut av møtet. De skal på den ene siden forsøke å finne en løsning på et problem som har oppstått på arbeidsplassen, men må samtidig ha med seg hvilken tariffbestemmelse det kan være snakk om som regulerer forholdet det har oppstått en uenighet om.
Ved forhandlinger skal tillitsvalgte og ledelse være likeverdige parter. Dette står i motsetning til ansettelsesforholdet hvor ledelsen er overordnet. Derfor er det viktigere for tillitsvalgte enn for ledelsen å formalisere forhandlingene og aldri stille alene på møter. Ved forhandlinger skal de tillitsvalgte skal ha mulighet å fremme medlemmenes interesser på en god måte.
En vanlig feil tillitsvalgte kan gjøre, er å la ledelsen sette rammen for møtet og protokollen. Det anbefales derfor alltid å forberede en skriftlig begrunnelse for tillitsvalgtes standpunkt til møtet. Begrunnelsen vil både være grunnlag for drøftelsene på møtet og et utgangspunkt for protokollen. Begrunnelsen skal også bygge opp om den løsningen som tillitsvalgte ønsker ut av møtet.
En begrunnelse bør inneholde henvisning til avtalen og tillitsvalgtes forståelse av denne. Avtaler har ofte et tolkningsrom og det er derfor viktig å bruke tid på å finne ut hva som styrker den tolkning tillitsvalgte har og hva som kan underbygge ledelsens tolkning.
Spørsmål som bør besvares:
- Omhandler tvisten en bestemmelse i hovedavtalen, tariffavtalen eller lokal avtale?
- Hvordan forstår dere bestemmelsen?
- Hva er vanlig forståelse av bestemmelsen?
- Er det ledelsen eller tillitsvalgte som ønsker en endring av dagens praksis?
- Praktiseres bestemmelsen likt på alle avdelinger?
Begrunnelsen bør også inneholde argumenter for hvorfor dette er et viktig krav for medlemmene.
Spørsmål som bør besvares:
- Hvorfor er dette et viktig krav for medlemmene?
- Er det noen som rammes spesielt hardt?
- Hva er de negative konsekvensene for medlemmene, ved ledelsens tolkning?
- Hvorfor er klubbens tolkning rettferdig?
Målet med møtet er å finne en løsning på det oppståtte problemet. Dersom det blir enighet med bedriften er det viktig at de lokale partene har sjekket at løsningen de kommer frem til ikke strider mot en tariffbestemmelse eller er ulovlig.
Det er også viktig å være nøye med teksten i avtalen, slik at den i størst mulig grad gjenspeiler det dere har blitt enige om og ikke åpner for nye tvister.
Noen råd om protokoller og særavtaler
En protokoll er et skriftlig dokument der det skal skrives ned når det ble holdt møte, hva saken dreide seg om, hvem som var til stede på møtet, hva man har blitt enige om eller hvis man ikke ble enige, hva partene anførte som sitt syn. En protokoll skal signeres (underskrives) av begge parter.
Det er viktig å huske at dersom bedriften og klubben blir enige om en sak så er det viktig å skrive ned hva man har blitt enige om i en protokoll. Avtaler inngått mellom de lokale parter er særavtaler (se HA kap IV).
Lokale protokoller skal være tydelig nok på hva saken dreier seg om. De tillitsvalgtes syn kan skrives ganske kort. Forsøk å holde klubbens syn kort og konsist. Det blir rikelig anledning til å utdype når tvisten tas videre.
Protokoller skal lages i to eksemplarer og begge parter skal skrive under på begge. Protokoller og særavtaler skal oppbevares av begge partene og det er viktig å ta godt vare på dem.
Protokoll eller referat?
En protokoll er et formelt dokument som normalt bør omhandle kun en sak. Dersom det på et møte blir behandlet flere saker, må partene vurdere om det skal skrives flere protokoller.
Et referat fra et møte skal forsøke å gjengi hva som har blitt behandlet på møtet. Et referat kan skrives av partene hver for seg eller det kan skrives et felles referat.
Det kan hjelpe i tenkingen om en tenker at et referat er et dokument som hjelper til i prosess og protokoll er sluttproduktet av prosessen.
Noen råd om oversendelse av sak
Når en tvist skal sendes videre til avdeling og forbund er det viktig at tillitsvalgte skriver et brev som forklarer bakgrunnen for tvisten og andre forhold som det er viktig at avdelingen og forbundet blir kjent med. Tenk på at det er noen som ikke kjenner de lokale forholdene godt som skal vurdere saken i avdelingen og forbundet.
Litt om frister
Normalt har ikke tvister frister eller foreldelse. Tidspunktet for eventuell etterbetaling settes normalt til tidspunktet da saken ble tatt opp med arbeidsgiver det vil si da tvisten ble etablert.
[1] Bestemmelse om fredsplikt er i § 3-2 i Hovedavtalen med Virke og § 12 i Hovedavtalen i Spekter, tvistebehandlingen er i § 3-3 i Hovedavtalen med Virke og § 13 i Hovedavtalen med Spekter.
Enighetsprotokoll
Protokoll
Den dag.måned.år ble det holdt forhandlingsmøte mellom …bedrift og de tillitsvalgte om…..her skrives kort hva møtet handlet om …
Til stede:
Nn – for bedriften
Nn – for bedriften
Nn – tillitsvalgt
Nn - tillitsvalgt
Her kan det skrives noe mer utførende om hva møtet dreide seg om
Partene ble enige om at ……her skrives hva det ble enighet om….
For bedriften For klubben
--------------------- ------------------------
Uenighetsprotokoll
Protokoll
Den dag.måned.år ble det holdt forhandlingsmøte mellom …bedrift og de tillitsvalgte om…..her skrives kort hva møtet handlet om …
Til stede:
Nn – for bedriften
Nn – for bedriften
Nn – tillitsvalgt
Nn - tillitsvalgt
Her kan det skrives noe mer utførende om hva møtet dreide seg om
Bedriften anførte:
Her skriver bedriften hva den mener
De tillitsvalgte anførte:
Her skriver de tillitsvalgte hva de mener
Partene kom ikke til enighet.
For bedriften For klubben
--------------------- ------------------------