1. Krav til det offentlige som oppdragsgiver og innkjøper

For mange kommuner er fortsatt for dårlige til både å stille og kontrollere seriøsitetskrav til leverandørene. Det kan gjelde krav til kompetanse, antall ledd i kontraktkjeden og ikke minst krav om bruk av lærlinger. Innkjøpsmakten til kommunene må brukes aktivt for å styrke et seriøst, organisert og bærekraftig næringsliv.

Norgesmodellen

Norgesmodellen, som Støre-regjeringen innførte i 2024, skal bidra til et mer seriøst og rettferdig arbeidsliv ved å motvirke sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører. Modellen stiller strengere krav til blant annet lønns- og arbeidsvilkår, bruk av underleverandører, lærlinger og oppfølging av HMS-arbeidet i offentlige kontrakter. Målet er å sikre at offentlige oppdrag utføres av virksomheter som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og følger gjeldende lover og forskrifter.

Mange kommuner har innført strengere regler for offentlige anbud og innkjøp. Samtidig ser vi at Telemark og andre kommuner nå opphever sine strengere seriøsitetsmodeller nå som vi får ny lov der seriøsitetskravene kommer tydeligere frem. Det er ikke noe Fellesforbundet kan akseptere. 

Seriøsitetsmodeller vokste først frem i byggebransjen, men bør omfatte alle offentlige innkjøp. 

Flere av Fellesforbundets avdelinger har f.eks. avdekket at mange kommunale byggeprosjekter ikke har en eneste lærling på byggeplassen. Det stilles heller ikke krav til lærlinger i offentlige bussanbud.

Innen serveringsnæringen kan det offentlige stille krav om å følge de allmenngjorte bestemmelsene for å få kommunale bevilgninger.

I altfor mange innkjøpsprosesser er det pris som til syvende og sist blir det avgjørende konkurransekriteriet, ikke minst når det gjelder transporttjenester, servering og renhold.

Målet må være at alle kommuner, fylker og statlige etater/bedrifter utarbeider strategier for sine anskaffelser, der de foretar gode risikovurderinger som gjør dem i stand til å stille hensiktsmessige seriøsitetskrav i sine anskaffelser som de er i stand til å følge opp. 

Useriøse aktører

Useriøse aktører fører til at kvaliteten på arbeidet blir dårligere, at skattemidler blir unndratt fra fellesskapet og ikke minst at arbeidere blir utsatt for uverdig og tidvis ulovlig behandling.

Kommuner og fylkeskommuner kan bidra enda mer til et mer seriøst arbeidsliv ved å kreve anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og eventuelle underleverandører. Seriøse leverandører lønner seg også økonomisk.  

Vi vet at det er mye kriminalitet blant underleverandører i kontraktkjeden. Dersom det offentlige stiller krav som bestiller, vil det føre til at hele bransjer blir mer seriøse.

For at nye regler skal fungere er det helt avgjørende at de følges opp av det offentlige. Kommuner og fylker må etablere gode rutiner for å følge opp og sanksjonere reglene.   

Innspill til partiprogrammene

• Kommunen/fylkeskommunen må vedta strenge regler for å motvirke sosial dumping og styrke fagopplæringen gjennom anbud og innkjøp. 
• Anbudsregimet må i større grad vektlegge kvalitet, kompetanse, arbeidsvilkår, HMS og miljøet.
• Stille krav til bruk av lærlinger i bussanbud.
• Stille krav om etterlevelse av Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter ved bevillingssøknader.
• Etablere gode rutiner for oppfølging av seriøsitetsregler. 
• Utvide Norgesmodellen til flere bransjer, som verft, budbil.
• Bidra til å styrke kompetansen i kommunene, slik at de kan følge opp de kravene som stilles.