Hopp til hovedinnhold

Debatthefte 2023: Arbeidsmarkedspolitikken i gode og dårlige tider

Pandemien traff hver og en av oss på ulike måter. Da samfunnet stengte ned, gikk ledigheten i været. Vi så hvor viktig arbeid er for helsen vår, og betydningen av velferdsstaten for de som plutselig ikke lenger hadde en jobb å gå til. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Samtidig må vi ha gode inntektssikringsordninger for de som ikke kan.   Har vi funnet en riktig balanse som sikrer velferdsstatens bærekraft? Og klarer vi å benytte den historisk lave ledigheten til å inkludere flere, særlig unge, i arbeidsmarkedet? Hvilken ordning skal vi ha for AAP som sikrer god oppfølging av alle? Hva skjer hvis statens inntekter minsker og vi må prioritere mellom ytelser? 

Etter at samfunnet åpnet opp igjen falt arbeidsledigheten til det laveste nivået siden 2008. Andelen sysselsatte steg til det høyeste siden 2009. Høy aktivitet og sterk prisstigning førte til at Norges Bank satte opp renten og vi fikk et statsbudsjett for 2023 som holdt kraftig igjen på pengebruken. Det er usikkert hvordan utviklingen blir fremover.  

En av grunnene til at ledigheten falt så fort da samfunnet gjenåpnet, er permitteringsordningene. Under pandemien så vi hvor viktig det er at permitteringsregelverket raskt kan tilpasses endringer. Dette fleksible systemet må vi ta vare på. 

Arbeidsmarkedet preges i dag av lav ledighet, høy sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft. Likevel er det mange som strever med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette er særlig bekymringsfylt for unge. Hvordan kan vi utnytte det gode arbeidsmarkedet og den store etterspørselen etter arbeidskraft til å få flere i jobb?  

For å sikre en bærekraftig velferdsstat må vi også vurdere inntektssikringsordningene våre. Dagpengeregelverket ble endret flere ganger under pandemien for å møte krisen. Mulighetene til å motta dagpenger under utdanning er endelig forbedret, men feriepengeordningen var midlertidig. Nivået på dagpengene må øke til 70 prosent av grunnlaget og dagpenger må danne grunnlag for feriepenger.  

Reduksjonen av makstiden for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 4 til 3 år, har skapt diskusjon. Undersøkelser viser at endringen har medført at mange har blitt avklart tidligere enn før, slik at de enten har kommet seg i jobb eller fått innvilget uføretrygd på et tidligere tidspunkt. Samtidig ser vi at dette ikke gjelder alle, og at mange mennesker har kommet i en vanskelig situasjon der de mister retten til ytelser og i stedet mottar sosialhjelp.  

Arbeid har en positiv effekt på helsen vår. Det gjelder også for personer med nedsatt arbeidsevne. Alle har ikke mulighet til å delta i arbeidsmarkedet, men alle trenger trygge og faste rammer rundt seg. Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid gir mennesker mulighet til å delta med sin restarbeidsevne og de bidrar til verdiskaping i bedriftene de arbeider i. I dag står mange på venteliste og det er derfor nødvendig å øke antallet plasser slik at flere personer får mulighet til å bidra. Det er også nødvendig å anerkjenne det arbeidet deltakerne gjør ved å endre begrepet «bonuslønn» til «lønn».