Debatthefte 2023: Arbeidsvilkår
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet: Kampen fortsetter
I 2019 vedtok landsmøtet uttalelsen «Verdens beste arbeidsliv for alle» – og slo fast at vi skal ha et arbeidsliv med anstendige og trygge vilkår for alle, uansett yrke, posisjon eller landbakgrunn. Og landsmøtet slo fast at kampen for et seriøst arbeidsliv må føres kontinuerlig og på flere fronter: I politikken, mellom arbeidslivets parter og ute på arbeidsplassene.
Hvor står vi nå? Og hva er de viktigste sakene fremover? Er det noe som mangler blant alle tiltakene som har kommet eller er på vei? Og hvor bør vi i Fellesforbundet sette inn trykket fremover?
Støre-regjeringen har så langt levert så det suser på arbeidslivspolitikken, og Fellesforbundet har fått gjennomslag for svært mange krav. Viktige stikkord for hva som er gjennomført/under gjennomføring er: Fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, langt strengere restriksjoner på innleie, gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett, styrking av rett til heltid, økt skattefradrag for fagforeningskontingent, utvikling av Norgesmodell for offentlige anskaffelser, skjerping av arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep og klarere skille mellom innleie og entreprise.
Høsten 2022 lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og en egen handlingsplan for transportsektoren er på vei. Hvilke tiltak er særlig viktige for oss, og hvordan kan vi følge opp?
Handlingsplanen er delt inn i følgende hovedområder, med til sammen 35 tiltakspunkter:
- Organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid
- Styrke arbeidstakerrettigheter
- Hindre utnyttelse av arbeidstakere
- Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
- Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
- Kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid
- Internasjonalt samarbeid
Ifølge handlingsplanen skal regjeringen også styrke Arbeidstilsynets tilsynskapasitet og reaksjoner på lovbrudd. Det blir like fullt en stor utfordring å få alle tiltakene til å virke.
Hvordan sikre hele faste stillinger i hele arbeidslivet?
Et velorganisert arbeidsliv er selve grunnmuren i Den norske modellen. Dette fundamentet må ikke forvitre – og vi må ha en politikk som sikrer arbeidstakerne faste og hele stillinger direkte i seriøse virksomheter. Dette er en forutsetning for å få til god organisering både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Viktige grep er å sikre retten til heltidsarbeid og stramme kraftig inn på adgangen til innleie – slik regjeringen nå har foreslått. Men hvordan skal vi sikre at de nye reglene virker etter intensjonen?
Selv om bare i underkant av 2 prosent av de sysselsatte i Norge er ansatt i et bemanningsbyrå, er andelen langt høyere i enkelte bransjer. Aktiviteten i bemanningsbransjen sank noe under pandemien, men kom raskt tilbake på omtrent samme nivå som før. Regjeringen har nå fremmet forslag til strengere endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak, som etter alt å dømme blir innført i løpet av 2023. Hovedregelen i alle bransjer blir at innleie fra bemanningsforetak kun er lov til rene vikariater. Kun bedrifter med tariffavtale kan leie inn ut over hovedregelen – forutsatt at det er inngått skriftlig avtale med tillitsvalgte. Men på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold vil det være helt forbudt med alle former for innleie fra bemanningsforetak.
Hovedformålet med det nye regelverket er å styrke grunnbemanningen og å sikre faste og hele stillinger i produksjonsbedriftene – og dermed også styrke det organiserte arbeidslivet. For å unngå omgåelser er forslaget om en tydeligere definisjon i loven av innleie og entreprise viktig.
For noen av våre bransjer, som hotell, restaurant og catering, er forslaget om lovfesting av en heltidsnorm minst like viktig. Forslaget innebærer at arbeidsgiver får plikt til å dokumentere behovet for deltid og til å drøfte spørsmålet med tillitsvalgte. Videre skal deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter fremfor at arbeidsgiveren benytter tilkallingsvikarer og lignende eller leier inn arbeidstakere. Arbeidstilsynet skal følge opp at dokumentasjons- og drøftingsplikten overholdes.
Arbeidsgiversiden har reagert svært negativt på forslagene, særlig når det gjelder innleie. De mener det vil bli for vanskelig å få tak i arbeidskraft, og at useriøse aktører vil omgå regelverket. Så langt rapporterer mange tillitsvalgte hos de store byggentreprenørene at egenbemanningen styrkes som en forberedelse til lovendringene. Samtidig vet vi at det blir krevende å snu den negative utviklingen vi har hatt over mange år. Men nå blir det viktig å vise at motstanderne av endringene tar feil i sine dystre spådommer.