Debatthefte 2023: Boligpolitikk
Hvilke boligpolitiske tiltak kan brukes for å sikre rettferdighet og trygghet i boligmarkedet? Er denne ulikheten reell, og en ulikhet vi ikke kan leve med? Hvilke boligpolitiske tiltak kan i så fall brukes for å sikre rettferdighet og trygghet i boligmarkedet? Hvordan skal staten støtte boligkjøperne, når gevinsten tas ut i et fritt boligmarked?
Boligmarkedet skaper ulikhet i samfunnet. Inngangsbilletten på boligmarkedet er i visse deler av landet altfor høy, og inntektene står ikke i forhold til kostnadene med å etablere seg i egen bolig. Andelen i leieboliger øker, samtidig som leietakere har svake rettigheter.
En bolig i en av Norges større byer kan koste over 10 millioner kroner, mens en tilsvarende bolig i distriktene kan koste under halvparten. Økningen i boligprisene i de store byene gjør at de som kom seg inn på boligmarkedet for 10-15 år siden kan ha bygget seg opp en stor formue bundet til boligen i motsetning til de som bosatte seg i distriktene. I tillegg har det skapt et gap mellom de som på samme tid fikk kjøpt seg egen bolig, og de som av ulike årsaker har leid bolig.
Dette er en ulikhet boligprisene i byene er årsaken til og i noen situasjoner bidrar til å øke ulikhet i samfunnet ellers. Men er det likevel slik at dette er en ulikhet vi ikke kan leve med? For er det ikke slik at man kan ha forskjellige behov? Alle ønsker ikke å bo i en storby, de kan ønske å bo usentralt, de ønsker ikke å bruke penger på hvor boligen er, men på hva boligen er. Mindre penger på bolig, mer penger på feriereiser eller større bolig med høyere standard. Ikke alle ønsker å binde egen økonomi til boligen de bor i og kan foretrekke et mer fleksibelt leiemarked. Samtidig er det mange som ønsker å eie egen bolig, men som ikke har mulighet.
Det er også slik at det er forskjellige faktorer som spiller inn når en skal skaffe seg egen bolig. Hvilke jobbmuligheter det er eller som en ønsker å ha, infrastruktur og hva en trives med. Er man en person som liker å være i friluft og å ikke bo tett vil man nok trives bedre i distriktene enn i en storby i Norge.
Og spesielt for unge, eller andre som befinner seg i en livssituasjon som fører til at de ønsker å komme inn på boligmarkedet i storbyene, er det en nesten umulig oppgave. Prisene har blitt for høye. For det er ikke så enkelt som at valget for den enkelte står mellom stor bolig med høy standard i distriktene eller en liten bolig med lavere standard i byene.
Boligmarkedet bidrar i dag til å øke ulikhetene i samfunnet, og det er ikke lenger realistisk for unge å kunne skaffe seg sin egen bolig dersom man ønsker å bo i byene. For å redusere ulikhetene boligmarkedet bidrar til må den offentlige boligpolitikken styrkes gjennom satsning på studentboliger og andre boligsosiale virkemidler, slik som startlån gjennom Husbanken. Og samtidig bruke skattepolitikken mer aktivt for å motvirke markedskreftenes press i retning av økt ulikhet gjennom en mer rettferdig skatt på store eller verdifulle boliger.