Debatthefte 2023: Etter- og videreutdanning
Hvordan få til et løft i våre bransjer? Hvordan skal etter og videreutdanning finansieres? Skal vi bruke midler fra lønnsoppgjørene? Bør det etableres et eller flere kompetansefond? Bør retten til EVU for den enkelte ansatte utvides gjennom endringer i arbeidsmiljøloven?
Arbeidslivet står nå midt i det grønne skiftet. Samtidig har det lenge pågått store omstillinger som følge av digitaliseringen på arbeidsplassene. Fellesforbundets medlemmer må hele tiden ha den rette kompetansen for å sikre egen mestring og konkurransekraft, men i dag finnes det ikke noe system som sikrer dette. Derfor arbeider vi for å legge til rette for en storstilt arbeidslivsreform for etter- og videreutdanning (EVU). Dette må skje på en slik måte at alle skal få tilbud om kompetanseheving som er relevant for jobben, og gjennomføringen må ikke medføre tap av inntekt. Dette må ikke skje som et tidsavgrenset skippertak, men bygges opp slik at EVU blir en naturlig del av det å være ansatt. For å få til dette må vi både sikre nok relevante og tilgjengelige EVU-tilbud, samtidig som de lar seg gjennomføre for ansatte i produksjonen.
For mange er terskelen til EVU i dag for stor. Ansatte har økonomiske forpliktelser som tilsier at de ikke har råd til å sette seg på skolebenken når de må bekoste livsopphold i en eventuell permisjonstid selv. Få bedrifter har en strategisk handlingsplan for kompetanseheving for egne ansatte selv om dette er nedfelt i avtaleverket. I mange bransjer finnes det heller ikke relevante tilbud som treffer behovet til de ansatte.
De fleste må skifte jobb i løpet av sitt arbeidsliv, Det er viktig å sikre at den enkelte har den kompetansen som gjør dem attraktive i arbeidsmarkedet. Derfor må en etter- og videreutdanningsreform legges opp slik at den enkelte arbeidstaker kan ta kompetanseheving som er utover bedriftens behov.
Tilbudene må være slik at de lar seg gjennomføre på en fleksibel måte, både med hensyn til undervisning og omfang. Opplæring bør kunne gis på arbeidsplassen, eller gjennom digitale løsninger. Det bør være moduler som ikke varer lengre enn at de kan gjennomføres i løpet av noen uker. For de fleste vil det ikke være behov for å ta en hel eller halv utdanning til en grad, men nok med en eller flere moduler av kortere varighet.
For å få til dette må alle tilbydere av utdanning tilpasses en modulbasert struktur, enten det er snakk om voksenopplæring, fagskole, høyskole eller universitet.