Debatthefte 2023: Frontfaget og forhandlinger
Bidrar frontfagsmodellen til, i for stor grad, å sementere lønnsforskjeller? Trenger vi ekstra verktøy for å heve de lavest lønnede? Hvordan hindre at lønnsveksten blant toppledere og i finansnæringen blir en trussel mot frontfagsmodellen?
Frontfagsmodellen bygger på at den konkurranseutsatte industriens lønnsevne avgjør hvilket lønnsnivå det norske samfunnet tåler. Dette er kjernen i frontfagsmodellen og er viktig for norsk økonomi og sysselsetting. Våre medlemmer i konkurranseutsatt sektor har pulsen på norsk verdiskaping.
Mange deler av norsk økonomi er utsatt for internasjonal konkurranse. Likevel har det vært enighet om at den beste målestokken på norsk konkurranseevne vil være lønnsveksten som forhandles frem på Industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet og tilhørende lokale forhandlinger. Resultatet av disse forhandlingene etablerer en økonomisk ramme som må være gjeldende for andre overenskomstområder og sektorer.
Den norske konkurranseevnen bygger på høy kompetanse og små lønnsforskjeller. Lave lønninger hemmer innovasjon og interessen for å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Bedrifter med for svak lønnsevne hindrer derfor omstilling og utviklingen av vårt velferdssamfunn. En viktig oppgave for frontfagsforhandlingene er å motvirke lavlønn og sosial dumping.
Slik frontfagsmodellen er utviklet forhandles de aller fleste avtaleområder raskt etter at resultatet fra frontfaget foreligger. Det betyr at resultatet får gjennomslag også på områder der forhandlingsstyrken i utgangspunktet kan være svak.
Gjennom frontfagsforhandlingene kan vi løfte andre saker som har stor betydning for resten av arbeidslivet – vi kan bruke hele forbundets styrke. For oss er dette er en sentral del av frontfagsmodellen.
Erfaringene fra frontfagsmodellen er at den bidrar til små lønnsforskjeller. Ulike tariffområder har over tid (stort sett) den samme veksten.
Frontfagsmodellen er helt sentral i Fellesforbundets tariffpolitikk. Likevel er det mange utfordringer knyttet til den.
Modellen skal sikre overskudd til nyinvesteringer og fortsatt produktivitetsutvikling. Hvis en økende del av overskuddet i stedet tas ut i eierutbytte undergraves denne forutsetningen.