Hopp til hovedinnhold

Debatthefte 2023: Når arbeidsgiver er en app 

Apper og plattformorganisering tilrettelegger for uthuling av arbeidstakerrettigheter. Problemet er ikke teknologien i seg selv, men at den misbrukes for å maskere arbeidstakere som selvstendige og frilansere. Hvordan kan vi stoppe feilklassifisering av arbeidstakere og forsvare arbeidstakerrettigheter i plattformøkonomien? Betyr friheten til å arbeide når du vil, at du skal ha færre rettigheter? 

Digitale plattformtjenester har delvis skapt nye markeder og delvis forstyrret og utfordret eksisterende næringer. Mange næringer må tilpasse seg denne teknologiske utviklingen, som vil kunne endre organiseringen av arbeidslivet på mange områder.  

Et felles trekk ved plattformselskapene er at de oftest anser seg selv kun som formidlere av arbeid og tjenester – og at de åpner opp for nye muligheter for fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det hevdes ofte at friheten til å velge oppdrag og å arbeide når det passer en, også er attraktivt for dem som utfører arbeidet. 

Mange av oss forbrukere har blitt vant til lett tilgang på billige tjenester som formidles gjennom digitale plattformer. For eksempel mat- og varelevering, og transporttjenester som taxi og sparkesykler.  

Det altoverskyggende problemet er at de aller fleste som arbeider via digitale plattformer er oppdragstakere og registrert som selvstendige næringsdrivende eller frilansere i en eller annen form. Dermed mangler de viktige arbeidstakerrettigheter og har ingen garanti for verken lønn eller arbeidstid. Sykepenger, tjenestepensjon og verneutstyr må de sørge for selv. De dekkes heller ikke av tariffavtaler og allmenngjøringsforskrifter. I Foodora var det mulig å organisere, og senere streike for tariffavtale nettopp fordi selskapet hadde ansatt sykkelbud, og ikke bare selvstendige sykkelbud.  

Om disse selskapene må ta arbeidsgiveransvar eller ikke, er gjenstand for tvister og rettssaker over hele verden. I Norge har regjeringen varslet at de vil tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, for å minske denne gråsonen. Og utgangspunktet skal være at folk er ansatte og arbeidstakere, med mindre arbeids/oppdragsgiver kan sannsynliggjøre at det er et reelt selvstendig oppdrag det er snakk om. Når nytt regelverk kommer på plass, blir det viktig at myndighetene følger opp med kontroll og sanksjoner.