Debatthefte 2023: Norge trenger fagarbeidere 

I dag skjer den viktigste delen av verdiskapingen i arbeidslivet i bransjer med høy grad av yrkesfaglig kompetanse. Likevel er yrkesfagene under stort press. Det gjelder rekrutteringsgrunnlaget i mange regioner og bransjer, det gjelder dårlig kjønnsbalanse innen en rekke fagområder, det gjelder attraktiviteten og utviklingsmulighetene i yrkesfag, og det gjelder ikke minst endringer i arbeidslivet som medfører at strukturene for god fagopplæring i skole og bedrift forvitrer.  

En attraktiv fagopplæring forutsetter kvalitet på den opplæringen som skjer både på skolen og i bedriften. Det krever nok og riktig ressurser både til utstyr, oppdatert teknologi og til lærerkrefter. I bedriftene må veiledere og instruktører få et pedagogisk verktøy som gjør dem i stand til å lage gode opplæringsplaner i henhold til de nye læreplanene. Det betyr at bedriftene må engasjere seg og eventuelt søke støtte hos opplæringskontorer og fylkeskommunen. 

Videre må vi bygge en mer praktisk rettet skole som del av en yrkesvei i utdanningen som legger grunnlaget for teknologi og håndverk i grunnskolen, og videre gjennom høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolen. Det yrkesfaglige tilbudet i fylkene må svare til behovet i bransjene. I mange regioner ligger verdiskapingen i nøkkelbedrifter som sliter med rekruttering av nok kvalifiserte søkere til læreplasser. Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes og profesjonaliseres slik at enda flere ungdommer ser at det å velge et yrkesfag i lokalsamfunnet, innebærer trygge jobber og svært spennende karrieremuligheter. 

I et livslangt læringsperspektiv må fagopplæringen også i større grad tilpasses voksne, både som lærlinger og praksiskandidater. De store omstillingene i arbeidslivet medfører behov for flere fagbrev og/eller EVU på toppen av fag-/svennebrev. Gjennom bedriftsdemokratiet og tillitsvalgtapparatet må fagopplæringens stilling i bedriften styrkes. Fagarbeideren er en ressurs som ikke bare produserer, men som også bidrar til innovasjon og utvikling i virksomheten. 

Samtidig må arbeidslivets parter fortsatt ha en sterk grad av innflytelse på utviklingen av og innholdet i yrkesfagene. Derfor er det viktig at det fortsatt satses på arbeidet i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), de faglige rådene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og fylkenes yrkesopplæringsnemnder. Den aller viktigste jobben skjer likevel i produksjonen på den enkelte bedrift. God fagopplæring krever en kompetansekultur bygget på hele faste stillinger og attraktive lønns- og arbeidsvilkår.