Debatthefte 2023: Pensjon i endring
Hvor gode pensjonsordninger kan vår bedrift tåle i konkurranse med de uorganiserte bedriftene. Hvor dyr skal tariffavtalen være? Skal vi utvikle et pensjonssystem i privat sektor som dekker bare de som er fagorganiserte, og arbeider i en bedrift med tariffavtale. Eller skal vi velge en strategi som har som mål å forbedre pensjonsrettighetene til alle som arbeider i privat sektor? Skal pensjonen være livsvarig, eller tidsbegrenset?
Det har vært en nesten sammenhengende vekst i levealder i den norske befolkningen gjennom en periode på nærmere 200 år. I de siste tiårene har det vært en særlig rask vekst for menn, med en økning på ni leveår mellom 1980 og 2020 (fra 72,4 til 81,5 år). Samlet vekst i kvinners levealder mellom 1980 og 2020 var 5,7 leveår (fra 79,2 til 84,9 år). Med dødelighetsmønsteret fra 2020 ville 62-årige menn og kvinner i gjennomsnitt ha hhv. 22,2 og 24,7 gjenstående leveår og altså en forskjell på 2,5 leveår mellom kjønnene i gjenstående levetid etter 62 år.
Det er fortsatt store forskjeller i forventet levealder avhengig av hvilket yrke du har arbeidet i. Ledere, og ansatte med lang utdanning, hadde om lag 4 ½ år høyere forventet levealder enn rengjørere, hjelpearbeidere og folk fra industri og transportyrker (tunge manuelle yrker). Denne forskjellen gjelder både kvinner og menn, men uansett yrkesbakgrunn lever kvinner om lag 2,5 år lenger enn sine mannlige kolleger etter fylte 62 år. Dette utløser behov for å se på alle deler av pensjonssystemet for å sikre rimelige ytelser i fremtiden.
Pensjonsutvalget la frem sin innstilling i juni 2022. Utvalget legger til grunn at pensjonsreformen fra 2011 var nødvendig og at hovedelementene i reformen, herunder levealdersjustering, må ligge fast. De erkjenner at det er behov for justeringer i pensjonssystemet for å sikre den sosiale bærekraften. Utvalget ser behov for å sikre uføre bedre opptjening av alderspensjon da de ikke har mulighet til å kompensere for virkningene av levealdersjusteringen. Det foreslås også gunstigere reguleringer av minsteytelsene for å sikre at disse følger den generelle velstandsutviklingen.
Som en følge av stadig økende levealder foreslås det også å øke aldersgrensene i pensjonssystemet for å unngå uforsvarlig lave pensjoner i fremtiden, og sikre bærekraften i systemet. Det er derimot ikke funnet noe løsning for sliterne som ikke klarer å stå lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen. Anslag viser at vi vil få en sterk økning i eldre uføre, og en økning i andre offentlige ytelser som sykelønn etc.
I de senere år har vi fått klare forbedringer i tjenestepensjonsreglene. Egen pensjonskonto, og pensjon fra første krone er viktige forbedringer for Fellesforbundet. Fortsatt er det store forskjeller i nivå på tjenestepensjoner som virker mot de omfordelende effektene av alderspensjonen fra folketrygden.
Utredningen av en fremtidig AFP ordning viser at det blir vanskelig å enes om en ny AFP modell som ivaretar målet om både like gode ytelser og samme kostnadsnivå. Veien videre må avklares før hovedoppgjøret i 2024.