Debatthefte 2023: Kan vi skattlegge bedre og mer rettferdig?
Hva er riktig skatt og avgiftsnivå? Hva er et rettferdig nivå? Er høyere skatt på lønn bedre enn økte avgifter? Er det riktig at skatten øker når du arbeider mer? Bør arv skattlegges? Er det bra at eiere tar utbytte fra bedriftene for å betale formueskatt? Bør barnetrygd skattlegges? Bør skatt på hus og hytter endres? Er det et problem at Røkke flytter til Sveits?
Hovedformålet med skatte- og avgiftspolitikken er å finansiere velferdstjenester for befolkingen. Skattlegging skjer gjennom skatt på lønn, på forbruk og på kapital. For å kunne holde skatte- og avgiftssatsene nede har vi de siste tiårene avgiftsbelagt flere områder, bomveier og eiendomsskatt er to eksempler på dette.
Skatteinntektene består i dag av fire omtrent like store kilder: Olje- og gass, inntekts- og formueskatt, merverdiavgift og arbeidsgiver/trygdeavgift. Inntektene fra olje- og gassvirksomheten finansierte i 2020 17 prosent av statens utgifter. Det betyr 17 prosent høyere velferdsnivå enn uten disse inntektene. De største utgiftspostene på statsbudsjettet er folketrygd (35 prosent) og tilskudd til kommuner/fylker/helseforetak (24 prosent).
Utover å sikre finansiering har skattesystemet en omfordelende funksjon, der personer som tjener mest betaler mer enn de som tjener minst. Skatt og avgift brukes også til makroøkonomisk styring, hvor endringer gir muligheter til å stramme inn eller å gi gass i økonomien. Andre formål kan være industripolitiske, miljømessige, helse-, eller boligpolitiske hvor skatt og avgift brukes for å oppnå politiske mål. I tillegg skal skattesystemet være effektivt der ulik aktivitet fortrinnsvis beskattes likt.
Personbeskatningen er progressiv – den som tjener mest betaler mest og den som tjener minst betaler minst i skatt. Dette er med på å utjevne forskjeller mellom folk. Bedriftsbeskatningen derimot er flat. Fordelene er at lønnsomme bedrifter ikke betaler høyere andel i skatt enn mindre lønnsomme bedrifter, det bidrar til nyinvesteringer i de lønnsomme bedriftene og flere arbeidsplasser her. En flat bedriftsskatt gjør det også enklere å møte internasjonal skattekonkurranse. Ulempen er at høye kapitalinntekter beskattes lavere enn høye arbeidsinntekter, og mange vil da prøve å få gjort om arbeidsinntekt til kapitalinntekt.
Felles velferd må på den ene eller andre måten finansieres, og skal vi opprettholde små forskjeller må det være en skattepolitikk som sikrer omfordeling og som henter inntekter både fra arbeid, forbruk og kapital i form av akkumulert eierskap og formuer. Dersom en vil redusere eller øke et sted bør en også ha en mening om hvor man skal øke eller redusere – og at det er en størrelsesmessig sammenheng mellom det som skal opp eller ned.