Hege Espe om organisasjon

Hege Espe - Forbundssekretær

Landsmøte innledning - organisasjon 21.oktober 2023

Dirigenta, Landsmøte!

Endelig, då er vi skikkelig i gang, klare til å debattera

Ein god måte å starta dagen er jo då å visa noke me har fått på plass, og som vil væra til stor nytte for oss

Og når snakker om sånt som er på plass:

Heilt nederst på hjemmesida vår, slik at den skal væra lett å finna, er det no ei klikkbar lenke til sida med varsling.

Vel, desse tinga er på plass

Me har fått sms om tariffbedrifter.no og oppfordring om å videresende den,

men det er kanskje tidsnok å gjer det i neste pause?

Som Jørn sa i åpninga av landsmøtet; me er no 170 000 medlemmer i Fellesforbundet.

Og ikkje nok med det - siden forrige landsmøte har det blitt mer enn 1 200 nye klubber i bedrifter som har fått tariffavtale.

Dette har me fått til fordi me har aktive medlemma, flinke tillitsvalgte og lokalavdelinger som står på!

Ein applaus til dåke for arbeidet som er gjort!

Me har veldig lojale medlemma.

I medlemsundersøkelsen som blei gjennomført tidligare i år, svarte heile tre fjerde-deler nei når me spør om de noken gang har tenkt på å melde seg ut av forbundet.

Nesten lika mange sier de er meget eller ganske fornøyd med medlemskapet sitt.

Og me er gode på å hjelpa medlemmane når dei treng det.

9 av 10 medlemma er fornøyd med den bistanden de har fått av tillitsvalgte, avdeling eller forbund når de har hatt ei sak.

9 av 10 folkens, det er veldig bra, og det skal me ta med oss!

 

Me har lagt bak oss ein annleis landsmøteperiode.

Korona-pandemien la restriksjona på oss på ein måte me vel aldri tidligare har sett i fredstid.

Men likavel har me fått til å hjelpa medlemmane, det viser resultatene frå medlemsundersøkelsen.

I tillegg gjorde pandemien at me måtte snu rundt på mange av prioriteringane våre, nokså rett etter forrige landsmøte.

Forbundet og avdelingene måtte raskt komma ut med informasjonen og bistanden tillitsvalgte og medlemmer trengte for å håndtera situasjonen.

Tilbakemeldingene er at den jobben klarte me ganske godt.

Gratulerer med en god innsats alle sammen!

 

Men det er jo ikkje heilt sånn at me er i mål, me har enno nok å jobba med.

For eksempel har me nesten 500 bedrifter der det er avtale, men ingen medlemmer.

Her er det viktig å finne nye kontaktpersoner og bygge opp klubbene på nytt.

For me har eit overordna mål:

Flest mulig av våre yrkesaktive medlemmer skal ha tariffavtale og en aktiv klubb på arbeidsplassen sin.

Det er når folk ser at det nytter å stå ilag og kreve mer rettferdige lønns- og arbeidsforhold, at me veks –

både som enkeltpersoner og fagforeningskollektiv.

 

Me har blitt flere, men me har òg mista mange på veien.

Det kjem inn noken-og-tjue-tusen nye medlemmer til forbundet kvert år.

Likavel har me berre pleid å auke med rundt 3000 netto.

Noken dør, og noen forsvinner til andre bransjer - og det er heilt greit.

Men de fleste som mister medlemskapet sitt i Fellesforbundet, jobber fremdeles innenfor samme bransje

 - berre uten å væra organisert.

Det er når folk bytter jobb dei fleste forsvinn.

Folk som bytter arbeidsplass frå eit firma til eit ant, og som oftast er sikre på at dei fremdeles er medlemma hos oss, tenker ikkje øve at dei ikkje lengre blir trekt i kontingent.

Detta kunne me ikkje sitta rolig å sjå på lengre – me måtte gjera noke nytt.

Me starta opp eit prosjekt som har som mål at fleire skal ønska å bli værande lengre som medlem i Fellesforbundet.

Dei avdelingene som til no er med i prosjektet, jobber systematisk og ser at dette er ei viktig arbeidsoppgave, som gir gode resultat.

Me kaller det medlemsorganisering.

Prosjektet utvikler stadig ny metodikk og nye hjelpemidla avdelingane kan bruka for å bli bedre til å få folk til å være medlem lenger.

Kanskje det å gjøre oppmerksom på frafallet virker allerede?

Tallene viser i hvert fall at vi har vokst med godt og vel 6 000 medlemmer til no i år!

Det er dobbelt så mange som i eit gjennomsnittlig år tidligare!

 

Fellesforbundet har mange unge medlemmer.

Mykje oppsøkande virksomhet er retta spesielt mot unge gjennom for eksempel skulebesøk, sommarpatrulje og lærlingepatrulje.

Dette vart veldig vanskelig å få til under koronaen, og ungdom vart på mange måta ei av dei hardast ramma gruppene gjennom pandemien.

Det var ikkje mulig med skule- og bedriftsbesøk,

Ikkje var det mulighet å ha lærlingesamlinger,

og kurs- og konferanser blei gjennom dataskjermen.

Det er åpenbart at dette ikkje blir lika bra, men me har heldigvis engasjerte ungdommar som klarte å gjera det beste utav det.

Digitale skulebesøk, ringerundar til lærlingar og ungdomskonferansa på nett, er eksempel på dette.

Ungdommen skal ha honør for det dei fekk til!

Me sei ofte at ungdommen er fremtida,

men me må ikkje glømma at dei i høgste grad òg er notida!

Det er viktig at avdelingene våre gir de plass - og muligheter - allerede i dag.

Med nesten 30 000 ungdommer i forbundet, bør det væra eit unntak å sei at «det ikkie finnes ungdom som vil delta i avdelinga vår».

Det er viktig at avdelingene sette av ressurser til ungdomsarbeidet.

At dei i samarbeid med den regionale ungdomssekretæren engasjerer seg i skolebesøk, lærlingesamlinger, patruljer og ungdomsarbeidet generelt.

Ungdomsarbeid er viktig for oss, både for å få fleir medlemma og fleire engasjerte tillitsvalgte!

Kanskje har dei òg har dei andre perspektiv som er viktig å få fram?

Og når me får disse unge medlemmene, så skal Fellesforbundet være ein trygg og god plass for dei.

Ein plass dei skal utvikla seg, og noken av dei bli tillitsvalgte. Me må gje de plass, ta dei på alvor og involvera de i viktige prosesser.

Kanskje blir noken av dei òg tillitsvalgte.

Me har ein i salen her som er 28 år og på sitt tredje landsmøte!

 

For at det skal komma fleire sånne, må me rigga oss sånn at verken ungdommar – eller andre i våre rekker -  opplever mobbing, diskriminering eller seksuell trakassering.

Ellers risikerer me at de forsvint, både frå oss, og kanskje heilt ut av arbeidslivet.

Dersom me skal organisere unge, damer og minoriteter, så er det viktig at vi styrker oss på mange arenaer

• mot diskriminering og trakassering, og for meir likestilling og mangfold.

 

Me har oppretta varslingsutvalg.  

Utvalget får stadig inn saker der ein enten rådgir tillitsvalgte eller går inn i sakene og håndterer dei. 

Forbundet fekk styrka likestillingsbestemmelsane i overenskomstane i fjor, slik at samarbeidet om forebygging skal bli bedre i bedriftene.

Det er utarbeida saksbehandlingsrutiner for trakasseringssaker, og me er i gang med tilsvarande for diskrimineringssaker.

Dette setter våre tillitsvalgte bedre i stand til å hjelpa medlemmane og bidrar på ein praktisk måte til meir likestilling og mangfold i arbeidslivet.

Likestilling handler om makt, frihet og likeverd.

Me organiserer dei mest mannsdominerte arbeidsplassane i landet,

men òg dei mest mangfoldige arbeidsplassane.

Me må sikra at mangfoldet viser igjen både i medlemsmassen og i gruppene av tillitsvalgte.

Fellesforbundet har tatt ansvar, og skal fortsetta med det.

Me er frontfaget i denne delen av arbeidslivet òg!

 

1 av 6 yrkesaktive medlemmer i Fellesforbundet er damer.

På landsmøtet i 2019 var kvinnenettverk og andre likestillingsrelaterte spørsmål som:

• tilpasset arbeidstøy
• arbeidsklær for gravide
• verktøy som er tilpasset damer

 

sentrale temaer!

Me har fått igjennom dette, og endringene er synlige og merkbare.

Et godt arbeid er startet, men me er ikkje i mål.

Derfor er kvinnenettverk et viktig bidrag til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.

Det bidrar til å fremme likestilling.  

Det er et trygt rom der damer kan dele erfaringer, støtte kverandre og arbeide for å overvinne hindringa og utfordringa.

Og det bidrar til at fleire damer tek på seg tillitsverv.

 

Me har i landsmøteperioden hatt ei sentral kvinnenettverks-samling for damer i mannsdominerte yrker.

Det er lagt til rette for regionale samlinga, og noken avdelinga har oppretta egne kvinneutvalg.

Kvinnekursene i regionane er eksempel på kurs som har stor deltakelse.

Erfaringane me har gjort oss, er at alle damer i Fellesforbundet som ønsker det, må bli inkludert i dette nettverks-arbeidet.

 

Landsmøtet 2019 ga fleire marsjordra.

Blant ant skulle me ha en organisasjonsgjennomgang.

Det har me hatt, og flere av dåke har bidratt i ei eller fleire av dei arbeidsgruppene som har vore i sving.

Det har kommet fram mange forslag til forbedringer.

De to områdene det kom klarest fram at me måtte forbedre oss på, var saksbehandling

og manglende opplevelse av å væra ein organisasjon som drar lasset ilag.

Det var noken flaskehalser, og dei har gjort at ting noken ganger tar for lang tid.

Det har mangla informasjon og det har vore unødvendig dobbeltarbeid.

Derfor er det innført nye rutiner i saksbehandlingen som skal frigjøre tid, særlig i avdelingene.

Vedtakene er gjort, no må det få begynna å virka.

Det er òg blitt mulig for avdelingene å tegne trekkavtaler sjøl, dersom de ønsker det.

 

Fellesforbundet er på sitt beste når me alle legger krefter til og drar i samme retning.

Det får me til dei årene det er tariffoppgjør, og me har fått det til for eksempel i arbeidet for heile og faste stillinger.

I disse sammenhengane bygger me «vi-følelsen».

Organisasjonsgjennomgangen har vist oss at me kan gjera ting bedre, og me har endra på ein god del.

Det er fremdeles ein vei å gå for å få alt på plass, og det skal me få til - sammen.

 

Det har kommet ulike forslag om å endre bransjerådsmodellen me har i dag.

Det er et uttrykk for at noken ikkje føler dei har den påvirkninga de ønsker på tariffarbeidet.

I dag er det forbundet sine lokal-avdelinger som foreslår kandidater til rådene, og desse blir valgt av representantskapet.

Det framstår som meir demokratisk enn alternativene med å velga kandidata på bransjekonferansene der det er begrensa kor mange som får plass.

 

Det er òg i representantskapet retningslinjene for rådene blir fastsatt, antall råd blir bestemt og liknande, blant ant er det oppretta eit nytt råd i landsmøteperioden.

At representantskapet kan håndtere retningslinjer, rådssammensetning og størrelse, kan væra meir praktisk enn at det er låst til vedtektene.  

Uansett på ka måte rådene blir valgt, så er det viktigste at rådsmedlemmene er aktive bidragsytere.

Dette gjelder i tariffoppgjør, når det handler om organisering og bygge styrke i bransjen, og på utvikling av næringspolitikk.

Ledelsen har ansvar for at det blir lagt til rette for breie diskusjoner som mange kan delta i.

Bransjekonferansene er ein av arenaene for sånne diskusjoner.

 

For å kunne delta aktivt i organiseringsarbeidet og i forhandlinga må ein ha kunnskap.

Derfor er medlems- og tillitsvalgtopplæringa så viktig.

Forbundet sine kurs må kontinuerlig oppdateres og videreutviklast.

Dei må arrangeres på en sånn måte at flest mulig kan delta.

Kanskje er det òg fleire plassa enn i dag at avdelingane kan samarbeida om å arrangera kurs?

I tillegg har me eit stort behov for at fleire tillitsvalgte blir satt i stand til å ta på seg rolla som veileder.

Det er ei oppfordring eg vil at dåke i salen tar med dåke heim;

Me treng fleire på veileder-laget!

 

Nivået på kursstipendet har òg blitt tatt opp gang på gang.

Noken medlemmer sie at de ikkje har råd til å gå på kurs i regi av forbundet fordi stipendet er for lavt.

Det er jo veldig dumt.

LO er i gang med et arbeid for å sjå på heile ordninga, om det skal væra stipend eller tapt arbeidsfortjeneste.

Dagens stipendordning og ulik praksis i forbundene kan væra problematisk - særlig med tanke på skatteplikt.

Derfor er det behov for å sjå på heile ordninga som sådan, og på nivået på det som i framtida skal utbetalast til kursdeltakere.

Uansett utfall av den utredninga er det sånn at jo høyere kompensasjon – jo mindre penger er det igjen til sjølve kursene.

Når det er sagt, så innstiller representantskapet på at me kan bruke av egne midler dersom ikkje OU-midlane strekk til te det behovet me har.

Me som har verv eller er ansatt i organisasjonen har også behov for påfyll av kompetanse.

Meir kompetanse gjør oss tryggere på de oppgavene og pliktene me har.

Dette bidrar til å redusere stress og unødvendige belastninger, og gir en trygghet til å håndtere kverdagen som ansatt eller tillitsvalgt.

Forbundet vil derfor fortsette med å ha blant annet

-kurs i saksbehandling,
-kurs for avdelingsstyrer,
-organiseringskurs

og kollegaveiledning.

Og så vil det sikkert dukka opp nye behov framøve, og dei må me være åpne for møta.

Uttalelsen om organisering og rekruttering er et veldig viktig dokument.

Det er her me gir retningen og sei korleis forbundet skal arbeida med å bli flere og mer slagkraftig framøve.

Derfor er debatten me skal ha i dag òg ein av de viktigste vi skal ha på dette landsmøtet!

Og i den samme debatten høyrer det naturlig til at me må ha kjørereglane for organisasjonen vår, altså vedtektene, som Clas skal komma inn på etter meg.

Fellesforbundet skal være en organisasjon kor folk føler seg heime – ein skal kjenna at “dette er mi fagforening – dette er mitt forbund!”

God debatt!