Jørn Eggum om økonomi

Jørn Eggum - Forbundsleder

Landsmøte innledning - økonomi 20. oktober 2023 

 

 

Kamerater! 

 

Penger er makt, det vet vi alt om. 

 

I bunn og grunn er Fellesforbundets makt det samme som streikekraft.

 

I sene nattetimer og tidlige morgentimer er det kun trusselen om streik og frykten for økonomisk tap som mykner arbeidsgiverne.  

 

 

Fellesforbundet har en sterk egenkapital. Som dere ser av dette bildet hadde forbundet ved inngangen til perioden om lag 2,5 milliarder kroner i egenkapital.

 

Gjennom finansavkastning og overskudd på driften har egenkapitalen i løpet av perioden økt med 430 millioner og er nå på nær 2,95 milliarder kroner. Det er mye penger, det gir oss stor styrke. 

 

Bak hvert yrkesaktivt medlem i Fellesforbundet står det i dag en egenkapital på nesten 25 000 kroner til disposisjon. 

 

Streikekraft krever mange godt organiserte medlemmer, men også økonomisk styrke til å holde ut en langvarig streik.  

 

De ansatte på Olivia og 360 Logistics kunne fortsette sin streik i trygg forvissning om at Fellesforbundet hadde råd til å betale konfliktstønad. 

 

Streiken i mellomoppgjøret har foreløpig kostet forbundet 48 millioner.

 

Det er godt å vite for de som må gå ut i streik at forbundet har god økonomi.

 

I våre vedtekter har vi derfor fastsatt at "Forbundet skal opparbeide en økonomisk beredskap som dekker utbetaling av konfliktstønad i fire uker med egne midler." 

 

Kjære landsmøte, la oss være enige om en ting. Denne paragrafen rører vi aldri! Arbeidsgiverne skal alltid vite at Fellesforbundet er troverdig og langsiktig!  

 

Med den foreslåtte satsen fra representantskapet for konfliktstønad,  klarer vi å etterleve  denne bestemmelsen. 

 

Men husk også. For hvert nytt medlem vi greier å rekruttere på en overenskomst skal vi være beredt til å stille en konfliktstønad på 22 000 kroner.

 

Det har vi egenkapital til å kunne klare i dag, og det må vi sikre også i framtiden. 

 

 

Og glem ikke – økningen i forbundets formue de seinere årene har kommet gjennom svært god avkastning fra fondsplassering og utbytte fra Sparebank1. 

 

Som dere ser av figuren så falt netto finansinntekter med hele 116,6 millioner kroner fra 2021 til 2022.

 

Mye uro etter pandemi rundt omkring i verden, påvirker avkastningen på porteføljen.  

 

Forbundet forvalter store finansielle verdier på vegne av våre medlemmer. 

 

Landsmøte 1999 la grunnlaget for forbundets plassering av sin finanskapital. 

 

 

Målet med plasseringsreglene var å forvalte medlemmenes eiendeler på best mulige måte.

Hvor vi ivaretar hensynet til den nødvendige likviditeten ved en eventuell konflikt.

Og ivaretar hensynet til at strategiske plasseringer og langsiktige investeringer skal gi forbundet en forsvarlig avkastning på kapitalen,

Og vi skal også legge til rette for at plasseringene skal ha en nøktern og forsvarlig risiko.  

 

Strategi for kapitalforvaltning begrenser seg til forbundets mest likvide midler. I strategien er investeringsrammene for investeringsporteføljen 40% i aksjefond, 55% i obligasjonsfond og 5% i pengemarkedsfond  

 

Denne strategien har gitt forbundet en svært god avkastning på sin kapital siden 2011. 

 

 

I hver landsmøteperiode skal forbundsstyret revidere forbundets strategi for kapitalforvaltning.

 

I høst har forbundsstyret hatt et pågående arbeid med å revidere strategi for kapitalforvaltning, hvor revisjonskomiteen har deltatt og vært opptatt av at strategien må ses i sammenheng med åpenhetsloven.  

 

Forbundsstyret har lagt til grunn at vi skal ha tilsvarende avkastningsmål som før, men ha langt mer offensive mål for etikk og bærekraft –

vi ønsker å bruke forbundets kapital som verktøy for å påvirke i tråd med Fellesforbundets mål som fagforbund.

 

Vi ønsker å påvirke både investormiljø og investeringsobjektene. 

 

Eller, sagt på en annen måte, vi ønsker en grei avkastning uten å bli tatt «med buksene nede» 

 

For meg er medlemsutviklingen det viktigste resultatmålet for forbundet. Jo flere medlemmer – jo sterkere er vi.  

 

Det er antall medlemmer som gir oss styrke og troverdighet.  

og – 

 

Medlemsutviklingen er helt avgjørende for økonomien både til forbundet og avdelingene.  

 

 

Som jeg har nevnt flere ganger i dag så har vi hatt en tøff periode bak oss. 

 

Pandemien rystet våre medlemmers arbeidsplasser og måned for måned slo pandemien rett inn i medlemsutviklingen og ikke minst antall fullt betalende medlemmer. 

 

Men, som dere ser av denne figuren, så ble resultatet heldigvis nokså bra.

Inkludert nesten tjue tusen transportarbeidere fra tidlig på våren 2019, kan vi oppsummere at vi går ut av perioden om lag på samme nivå som vi gikk inn.

 

Men, og dette er viktig fra 2021 har antall fullt betalende medlemmer økt fra 105 442 til 110 872!!!  

 

Et resultat som er bedre enn forrige periode, og langt bedre enn hva vi fryktet når pandemien feide over landet i 2020 og 2021. 

 

 

Vi må akseptere at fagforeningskontingenten blir målt opp mot andre utgifter på et trangt husholdningsbudsjett.

 

Utgifter til bolig og barn, bil og ferieturer er konkurrenter til et medlemskap i Fellesforbundet. 

 

Ikke minst i en dyrtid. 

 

Ved inngangen til denne landsmøteperioden betalte litt over 35 prosent av våre medlemmer den normale satsen på 1,5 prosent i kontingent.

 

For et medlem som jobber full tid på Riksavtalen så utgjør det om lag 6500 kr. i året og for en tømrer på FOBen så utgjør kontingenten over 8500 kr. i året 

 

Ved utgangen av 2022 var andelen som betalte normalsatsen falt til 31prosent.  

 

Sju av ti medlemmer har nå en kontingent på i gjennomsnitt 1,75 prosent og betaler dermed 1000 til 1500 kroner mer per år. 

 

Denne utviklingen bekymrer meg!  

 

Dette bildet viser hvordan inntektene fra en normalkontingent blir fordelt. 

 

Betaler du en kontingent på 7000 kr i året utgjør dagens forsikringer, innbo og grunnforsikringen, 1260 kroner av kontingenten. Det utgjør 18 %. 

 

Fellesforbundet er en stor bidragsyter til LO. I 2022 betalte Fellesforbundet 98,7 millioner kroner til drift av LO. Det utgjør 840 kroner dvs.12 prosent av kontingenten. 

 

Av en medlemskontingent på 7000 kroner går om lag 2400 kroner – 34 prosent - tilbake til avdelingen. 

 

Når avdelingene, forsikringsordningene og LO har fått sitt så står forbundet igjen med 2520 kroner - om lag det er KUN 140 kroner mer enn hva avdelingene får – til drift og andre aktiviteter.  

 

 

Som dere ser av dette bildet, har også avdelingene i sum en god egenkapital.

 

Dagens ordning med fordeling av midler etter antall yrkesaktive medlemmer har i landsmøteperioden tilført avdelingene 67 mill. mer enn hva tidligere tilskuddsordning ville ha gitt.  

 

Men som det framgår av vedlegget bak i hefte 4, så er det store forskjeller mellom avdelingene.  

 

Ved inngangen til denne landsmøteperioden hadde avdelingene i Fellesforbundet en samlet egenkapital på 830 millioner kroner.

 

I dag har avdelingene en samlet egenkapital på litt over 1 milliard kroner. I landsmøteperioden har denne økt med 171 mill.! 

 

 

For Fellesforbundet er ikke gode økonomiske resultater et mål. Vårt ansvar er å bruke kontingentinntektene godt og fornuftig.

 

Vi har et ansvar for å sette våre kontingentinntekter i arbeid for våre medlemmer.

 

Vi må vise at vi trenger disse kontingentinntektene, og vi må vise at de kommer våre medlemmer til gode.  

 

Pandemien var årsaken til at vi fikk en kjempestor kostnadsreduksjon da det var helt umulig å få gjennomført planlagt faglig aktivitet for medlemmer og tillitsvalgte. Reise-, og kurskostnader ble nesten halvert i 2020 og 2021.

 

 

Det har kommet inn mange forslag til endringer knyttet til kontingent. 1. juli i år satte vi ned minstekontingenten fra 198,- til 115,-. Dette har vi ikke sett hele virkningen av. 

 

Jeg ønsker ikke at dette skal være et hastverks arbeid som vil medføre at vi eller avdelingene kommer i et økonomisk uføre.

 

Derfor ber jeg om at landsmøte støtter innstillingen, slik den foreligger, fra representantskapet:

 

at det nedsettes et utvalg som skal se på hele kontingentsystemet i neste periode. 

 

 

Ved utgangen av denne perioden hadde forbundet og avdelingene til sammen godt over 400 ansatte.  

 

Vi har altså et stort arbeidsgiveransvar, og det skal sitte langt inne for oss å gå til nedbemanning. 

 

Som jeg redegjorde for under beretningen for perioden, så har vi i løpet av perioden hatt en organisasjonsgjennomgang og utarbeidet mange forslag til forbedringstiltak. 

 

Både forbundsledelsen og ledelsen i de ulike avdelingene har et ansvar for at de ansatte kan arbeide effektivt og godt. Våre medlemmer møter krav om omstilling og effektivisering hver dag. 

 

Vi må også tenke omstilling og kompetanseutvikling for våre ansatte. Vi må utnytte nye digitale verktøy og vi må bli flinkere på arbeidsdeling.  

 

De ansatte i avdelingene og forbundet må derfor bli flinkere til å samhandle. 

Det er slik vi «Skaper fremtiden. Sammen.» 

 

 

Og med det som utgangspunkt så fremmer jeg representantskapets innstilling, I-0004 som dere finner i landsmøtehefte 1, med følgende ordlyd:  

”Representantskapets økonomiske rapport for landsmøteperioden 2019 – 2022 godkjennes”.  

 

Takk for oppmerksomheten