Kine Asper om næringspolitikk

Kine Asper Vistnes - Nestleder

Landsmøte innledning - Næringspolitikk 22.oktober 2023

 

Kjære landsmøte, gode venner.

Fellesforbundets næringspolitikk skal bygge på hvem vi er.

Vi representerer de som jobber i bedrifter som er utsatt for konkurranse.

 

• Buss-sjåfører må – om de vil eller ikke – kjempe for sine anbud
• Hotellansatte må konkurrere om gjester - både fra innland og utland – både når vi har høy og lav valutakurs.
• I industrien møter vi hele tiden konkurransen om å være best og mest effektiv.
• I byggebransjen konkurrerer vi om de billigste og beste løsningene, mens aktiviteten i stor grad bestemmes av hvordan renten og økonomien endrer seg.
• I alle bransjene våre - må vi også konkurrere mot de useriøse bedriftene som presser lønns- og arbeidsvilkår. Det gjelder i bygg, på verftene eller i restaurantene for å nevne noen.

 

Fellesforbundets medlemmer er stolte av jobben sin.

 

Janikke fra Aibel viste oss det så tydelig i filmen. Hun er opptatt av arbeidsplassen sin og hva den skal være i framtida.

 

Og Aibel viser i praksis hvor vi er på vei. Sist jeg var i der,

lå det en oljeplattform på den ene siden av verftet,

en omformermodul til havvind litt lenger bort,

og et elektrisifiseringsprosjekt var i gang i den ene hallen.

Det er bare vakkert!

 

Klimaløserne er i gang, og våre medlemmer engasjerer seg i utviklingen av bransjene de jobber i!

 

Fellesforbundets oppgave er å bidra til at norske bedrifter som produserer med lavest mulig klimaavtrykk, må være de som vinner i konkurransen.

Mange av våre medlemmer jobber i bedrifter som konkurrerer internasjonalt, og som selger det aller meste av produktene sine til Europa.

 

Vi trenger en aktiv næringspolitikk. Det betyr at vi vil at staten skal ta en sterk rolle for å sikre våre næringer de beste betingelser som er mulig i den internasjonale konkurransen.

 

Norsk næringsliv skal totalt sett ha like gode rammebetingelser som våre konkurrenter.

Det dreier seg ikke bare om skatter og avgifter, overføringer eller reguleringer.

 

Det dreier seg også om tilgang på innsatsfaktorer – som strøm. Og det dreier seg om å faktisk ha tilgang til markedene.

 

Ikke minst dreier det seg om transport ut i markedet.

 

Alle Fellesforbundets bransjer og bedrifter er avhengig av effektiv transport og god infrastruktur.

 

Samferdsel handler dypest sett om verdiskaping og utvikling i hele landet.

 

Nasjonal transportplan er statens måte å se veier, jernbane, ferger – ja, hele landets transportsystem i en sammenheng. Her prioriteres ulike investeringer opp mot hverandre.

 

Fellesforbundet vil ha en Nasjonal Transportplan som gir forutsigbarhet for hva som skal bygges. Når veier, baner og havner blir prioritert i denne planen må det forplikte.

 

Disse milliardinvesteringene må brukes smart og samfunnsnyttig, og over et tidsrom som henger på greip.

 

Transportsektoren er i en rivende utvikling.

 

Selvkjørende lastebiler og busser,

kjøretøy som snakker med satellitter og tenker sjøl når de skal bremse,

som sier fra hvis du holder på å sovne og som retter opp elektroniske feil akkurat der du står på veien.

Transportteknologien vil endre hele bransjen. Og vi må sørge for at folkene våre ikke blir kastet av i svingen.

 

Tvert imot skal vi bygge videre på den kompetansen fagfolkene våre har. Det gjelder både for logistikkoperatørene, sjåførene og mekanikerne våre.

 

Strømpriskrisen har rammet både medlemmenes lommebok og bedriftenes bunnlinje. Og selv om strømprisen for øyeblikket er lavere enn i fjor er det mange utfordringer foran oss.

 

De to største er disse:

Hvordan sikre nok kraft til folk og næringsliv?

Hvordan sørge for at prisene er forutsigbare og rimelige?

 

Dette er spørsmål Fellesforbundet vil være med å svare på.

Derfor satte forbundsstyret ned vårt kraftutvalg.

 

I all beskjedenhet må jeg si at vi jobbet godt:

 

Vi slo fast at Norge med sine naturgitte fortrinn og offentlig eide vannkraftverk har alle muligheter til å møte klimautfordringene.

 

Disse mulighetene må brukes til å dra oss gjennom det grønne skiftet.

 

Det store behovet for utbygging av ny fornybar kraft må sikres ved at dagens eiere;

stat, fylker og kommuner,

prioriterer investeringer i utbygging, framfor utbytte og kortsiktige gevinster.

 

Offentlig eierskap skal bety noe!

 

Så langt har myndighetene måtte bruke strømstøtte for dempe strømregningene for husholdninger og bedrifter. Dette er kortsiktige krisetiltak som vi ikke kan fortsette med inn i evigheten.

Vi må nå etablere et kapitalsterkt omsetningsselskap som inngår langsiktige kjøpsavtaler med kraftleverandørene.

 

Dette selskapet skal tilby fastprisavtaler til husholdninger og bedrifter, uten å ha profitt som målsetting:

 

Vi må ha et kraftsystem uten statlig støtte, hvor strøm omsettes uten å bidra til finansielle spekulasjoner.

 

Klimamålene kan kun oppnås gjennom en rettferdig fordeling av byrder og kostnader. Alle husholdninger har behov for strøm, uavhengig av inntekt. Strømprisen kan derfor ikke hensynsløst benyttes for å få oss til å spare strøm.

 

Vi må sikre de med lav inntekt et nødvendig strømforbruk uten at folk fryser eller blir tvunget til å gå på sosialen.

 

Jeg vet ikke med dere, men jeg mener strøm til å varme opp huset, vaske klær og koke seg middag, er nødvendig forbruk.

 

Derfor har Fellesforbundet foreslått et to-pris system, hvor grensen for forbruket settes slik at den ivaretar fordelingshensyn, men også motiverer til energieffektivisering.

Vi må spare mer strøm. Det betyr bedre ENØK-tiltak. Det må lønne seg å bytte ut gammel isolasjon, skifte ut gamle vinduer og kjøpe seg varmepumpe.

 

Fellesforbundets kraftutvalg sier at vi fortsatt skal utveksle kraft med våre naboland. Men, Norge må arbeide for et system som i større grad vektlegger det enkelte lands fortrinn og behov for forsyningssikkerhet.

 

Hvordan mellomlandsforbindelsene skal brukes må gjennomgås i samarbeid med våre naboland, og i lys av de endringene som skjer i Europa.

 

Vi trenger mer kraft.

 

Eksisterende vannkraft må oppgraderes og utvides.

 

Det må også bygges mer vind til havs, og på land, der det er lokal aksept for det.

Begge deler må gjøres på ansvarlig vis i sameksistens med andre næringer, og med hensyn til natur og miljø.

 

Kraftutvalgets rapport har vakt nasjonal interesse og mange viser til våre forslag i kraftdebatten.

 

Hele rapporten ligger tilgjengelig på ipaden din, og du finner den på papir nede i første etasje. Den er både lettlest og kort og anbefales på det varmeste.

Fellesforbundets kraftutvalg er ikke det eneste strømutvalget som har vært i sving.

 

Det statlig oppnevnte Strømprisutvalget, som la fram sin rapport for en uke siden, slo fast at det er et stort handlingsrom for å organisere vårt strømmarked slik vi ønsker, og samtidig være innenfor EØS-reglene.

 

Dette viser at kraftutvalget traff planken:

 

Vi kan organisere sluttbrukermarkedet annerledes, sånn som vi har foreslått. For eksempel med et statlig strømsalgsselskap.

 

Dagens strømleverandører har mildt sagt liten tillit i befolkningen, og et statlig selskap vil dermed kunne sette standarder for fornuftige strømavtaler og fastpriskontrakter.

Og så er det noen forhold som kraftutvalget ikke kom inn på – som byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter i Europa – best kjent som «ACER».

 

Jeg vet at noen her i salen har ACER som en viktig sak. Så er det er ulike oppfatninger om hva ACER er og hva det ikke er, og hva de egentlig kan bestemme når det gjelder krafta vår.

 

En oppfatning forbundsledelsen deler med mange, er at ACER skal tolke det europeiske regelverket, og lage retningslinjer for energiutveksling mellom land.

 

Jobben til Acer er i hovedsak å sikre like spilleregler.

 

Kraftpolitikken er det norske politikere som bestemmer.

Både utbygging av kraft og overføringslinjer.
Og vi, kamerater, skal påvirke politikken.

 

Og så har jeg bare lyst å komme med et eksempel.

Den viktigste strømkabelen mellom Nord-Norge og Sør-Norge går tvers gjennom Sverige.

 

Uten tilgang på det svenske sentralnettet – sliter vi med å overføre kraft innad i Norge. Kombinasjonen av tørrår og manglede overføringskapasitet vil kunne skape store problemer i nord.

 

Enhver avtale har en motpart – det er gammelt nytt for alle her i salen. Hvis vi ensidig velger å ikke forholde oss til reguleringene i avtalen, må vi regne med reaksjoner.

 

Jeg skal ikke stå her å si at ACER er det beste alternativet,

men er vi sikker på at det er det dårligste?

Og hva er alternativet til felles kjøreregler?
Jeg spør, for dette har jeg ikke hørt gode svar på.

 

 I hele Europa sliter vi med å få tilgang på nok energi, og nok fornybar energi.

Dette påvirker selvfølgelig oss. Vi kan ikke, og vi skal ikke være en energi-øy som stenger oss ute

 

Til det er vår eksport av olje og gass, fisk og industriprodukter til Europa alt for viktig. Og våre vannkraftressurser er for usikre.

 

Selv om vi er en vannkraftnasjon, er nesten halvparten av energiforbruket vårt faktisk fossilt. Men det skal reduseres.

Da blir elektrifisering et sentralt virkemiddel, både for å få ned utslipp og for å sikre framtida for industrien og næringsutvikling over hele landet.

 

Vi er jo godt i gang. Mer og mer går over på strøm. La meg ta noen eksempler.

 

Vi kjører kollektivt med elferger og el-busser, vi kjører elbil over hele landet – ja til og med nede i gruvene på Rana går det el-biler.

 

Tunge anleggsmaskiner og kjøretøy skal også bli elektriske.

 

I havbruksnæringa er vi godt i gang med å bytte dieselaggregatene ute på flåtene, og stadig flere arbeidsbåter går også på strøm.

 

Ja, også lufthavnene våre blir utslippsfrie.

 

En ting er klart:
Klimakutt krever kraft. Og kraft er i dag en knapp ressurs.

For en tid tilbake sa en kommune på Helgeland nei til el-ferger, fordi de fryktet for at det skulle bli for lite kraft til lokalt næringsliv.

For få dager siden, hørte vi industribedrifter i Østfold som ikke har tilgang på nok kraft og nett til å gjennomføre sine elektrifiseringsprosjekter.  Det samme meldes det fra Grenlandstraktene.

 

Gode venner. Skal vi nå omstillingsmålene for å få verdens grønneste og mest lønnsomme industri, er det helt nødvendig å elektrifisere fra nord til sør.

 

Melkøya er et eksempel på hvordan omstilling stiller oss overfor dilemmaer og vanskelige valg.

 

I dette tilfellet er elektrifisering det alternativet som koster minst, og er raskest å gjennomføre.

 

Og den dagen gasskranen på Melkøya er tom, vil linjenettet og kraftproduksjonen som skal bygges, ligge klar for enda flere industrieventyr i Nord-Norge.  

 

Med pressede kraftressurser må vi prioritere strengt. Og vår leverandørindustri kan ikke leve med at store klimakutt i olje- og gassektoren blir bortprioritert.

 

Kraftutvalget i Fellesforbundet mener det er andre ting som må prioriteres bort, og vi har sagt nei til utvinning av kryptovaluta og datalagring som ikke er samfunnsnyttig.

 

Gode venner. Beskjeden fra dette landsmøtet skal være klar og tydelig:

Vi skal kutte utslipp – Ikke arbeidsplasser!

 

Elektrifiseringen må også brukes som virkemiddel for utvikling av havvind.  Jannicke fra Aibel sa det så godt i filmen dere så:

 

Det er fint å være med på å bygge havvind - så ser man at det er en framtid i Nordsjøen!

 

Samtidig som er på vei inn i fornybarsamfunnet, trenger Europa norsk olje og gass mer enn noen gang.

 

For det er faktisk slik, at mens vi når klimamålene, skal uansett en tredjedel av verdens energibehov i 2050 fylles av olje og gass. Men denne produksjonen må skje med lavest mulig utslipp.

 

Olje og gass produsert på norsk sokkel gir langt mindre utslipp enn felt ellers i verden.

 
Hvis vi klarer å kutte enda mer utslipp på sokkelen, vil vår olje og gass være blant den siste som leveres.

Og gassen vår spiller en helt sentral rolle når andre skal fase ut kull som energikilde.

 

Det er derfor vi står så knallhardt på at vi skal utvikle og omstille, ikke avvikle olje- og gassindustrien.

 

Det er altså fullt mulig å være både kraftsosialist og klimaløser samtidig.

 

Det er ingen selvmotsigelse, for meg er det tvert imot en selvfølge!

 

Så er det som Bjørn Sigurd fra innlandet pleier å si når han synes det blir litt mye oljesnakk:

 

det er ikke olje i Mjøsa, og det er ikke vår feil.

Nei, Bjørn Sigurd, men dere har det grønne gullet. Og da snakker vi selvfølgelig om skauen.

 

Det tømmeret som hugges i et aktivt skogbruk, må bearbeides i Norge, og brukes til utslippsvennlige bygg og produkter!

Norsk skau gir bygg som lagrer CO2, og produkter som kan erstatte olje. Dette må opp og fram i næringspolitikken: bruk av skauen er klimavennlig og en stor industrimulighet! 

 

I en næringspolitisk innledning kan jeg ikke unngå å nevne forsvarsindustrien. Krigen i Europa har gjort dette ekstra tydelig.

 

Norsk forsvarsindustri er en bunnplanke i landets totalforsvar. Vi må selv være i stand til å produsere forsvarsmateriell.

 

Det samme gjelder verftene. Sjøforsvarets båter må bygges og vedlikeholdes på norske verft.  Det er en del av beredskapen for å holde marinen operativ.

 

Fellesforbundet har lenge vært opptatt av at bevilgningene til Forsvaret må styrkes og at disse kommer opp til 2 prosent av BNP-målet til Nato. Vi må ruste oss for å sikre freden.

 

Men verftene, dere. De kunne vært nevnt mange ganger i denne innledningen.

 

Hvem er bedre og mer kompetente til å bygge utslippsfrie fartøy for norske forhold, enn de som ligger langs vår egen kyst?

 

Vi vet svaret. Og det er på høy tid at krav som HMS, miljø og kvalitet vektlegges sterkere ved innkjøp av ferger, båter til oppdrett og fiske, og transport av folk og varer.

 

Gode venner.

Uten en næringspolitikk som gir norske bedrifter forutsigbare og konkurransedyktige betingelser, vil det ikke gi mye mening å forhandle lønns- og arbeidsvilkår.

 

Rett og slett fordi det uten et godt grunnlag for våre bedrifter ikke ville vært noe å forhandle på.

 

Denne balansen mellom næringspolitikk, skatt, velferd, lønn og arbeidsvilkår kjenner Fellesforbundet sterkt ansvar for.

 

Kjære landsmøte. Fellesforbundet er en viktig stemme. Vi representerer 170 000 arbeidere i bredden av privat sektor i Norge.

 

Vi er et forbund som presser regjering og storting på hvordan vi kan sørge for kompetanseutvikling for de flinke folka som gjør jobben i dag, så de kan gjøre jobben også i fremtida.

Vi har svar på hvordan den norske modellen kan styrkes for rettferdig omstilling og teknologiutvikling, ved å bekjempe sosial dumping og useriøsitet.

 

Vi står på for rammevilkår for næringslivet, som gir verdiskaping og utvikling i hele landet.

 

Vi kommer med tiltakene som viser hvordan vi kan få mer kraftproduksjon, høyere energieffektivisering og mer nett som det kan kobles mer industri og tiltak for utslippskutt på.

 

Vi driver ikke med symbolpolitikk,

 

vi driver med politikk som blir lyttet til, og som virker!

 

Kjære landsmøte, den næringspolitikken vi skal vedta her denne uken er viktig for vårt næringsliv, for våre arbeidsplasser, ja det er kort sagt viktig for fremtida – den skaper vi sammen!

 

Dirigenter, Landsmøte.

Jeg fremmer med dette representantskapets innstillinger til dagsordens punkt 6, som finnes i landsmøte hefte 7, samt de næringspolitiske uttalelsene

"Verdiskaping under nye betingelser",

 

uttalelsen «En helhetlig samferdsels- og transportpolitikk for bærekraftig verdiskaping»

 

og uttalelsen «Strøm – en strategisk ressurs»

som dere finner i hefte 2.

 

Takk for oppmerksomheten.