Per Skau om velferdspolitikk, etter- og videreutdanning m.m

Per Skau - Forbundssekretær

Landsmøte innledning - 22. oktober 2023

 

Dirigenter, landsmøte

Takk til Tonje for et godt innlegg. Jeg vil komme tilbake til det hun snakket om i mitt innlegg.

Jeg har fått æren av å innlede til debatten omkring en rekke temaer - alle sammen er saker som representantskapet mener det er viktig å sette søkelys på i dette landsmøtet.

Disse er:

• Velferdspolitikk
• Den praktiske skolen
• Etter- og videreutdanning
• Internasjonal solidaritet
• Ukraina
• Faglig politisk samarbeid
• Den politiske situasjonen

 

Jeg vil starte med å si litt om det mange av oss tar for gitt. Den norske velferdsstaten.

Kanskje det vi er mest stolt av med den norske velferdsstaten, er at enhver borger skal føle seg trygg på at du kommer deg gjennom livets mange faser og opplever at samfunnet er der og hjelper når det butter.

Vi skryter av at forskjellene er små hos oss og at alle yter til fellesskapet etter evne.

Det er vi stolte av og det har vi grunn til.

Men det er et stort, men.

Vi ser at det er økte forskjeller og vi ser at fattigdommen vokser.

Det gjør vondt når jeg passerer de stadig voksende matkøene. Det er for meg unorsk.

Vi hører at mange ikke lenger føler seg trygge på at hjelpen er der når den trengs.

Det truer tillitten og hele grunnlaget for vår velferdsstat slik vi kjenner den.

Fagbevegelsen er tuftet på solidaritet og velferdsstatens mange verktøy er og skal være bygget på solidaritet.

Økende forskjeller og voksende fattigdom er et sykdomstegn i vår velferdsstat.

Vårt krav nummer en har alltid vært: Arbeid til alle.

Vi er fullstendig overbevist om at det å sørge for at alle har tilgang til arbeide er helt avgjørende for at den enkelte skal lykkes.

 

Derfor har vi støttet arbeidslinja, hvor den opprinnelige ideen var at vi skal legge ressursene i å gi alle muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra evner og livssituasjon.

Derfor vil vi også øke innsatsen for og styrke VTA – varig tilrettelagt arbeid.

Men noen har valgt å tolke arbeidslinja til å være tvang og et argument for lavere velferdsytelser. Denne forståelsen av arbeidslinja inviterer vi landsmøtet til å stå opp imot!

Generelt så ønsker vi at de offentlige ytelsene skal øke. Som det står i forslag til uttalelse:

"Vi kan ikke tillate at noen blir hengende etter eller at arbeidslinja blir en fattigdomsfelle."

 

I Norge eier opp mot 80% sin egen bolig.

Det som startet opp som gjenoppbygging under krigen har blitt Norges boligpolitiske modell.

Og den har virket og virker, men det er mange mørke skyer på himmelen.

Markedet har tatt helt over og de unge som ønsker å komme inn på boligmarkedet sliter, hvis da de ikke har vært flinke med valg av foreldre.

Alternativet til å eie, leie, har også blitt mer og mer styrt av markedet og mange sliter med ekstrem høy leie og dårlige boligforhold.

Og der det ikke er dyrt å komme inn på boligmarkedet er det verre med tilbud.

De aller fleste bor og bor godt. Og de aller fleste har mulighet til å tilpasse sin bolig i forhold til livets ulike faser.

Men landsmøtet inviteres til å si at noe er helt feil i det boligpolitiske landskapet.

Vi må gå igjennom hele vår boligpolitikk her i landet og sørge for at alle, også ungdom, får tilbake tryggheten for at de har et sted å bo, uten at det betyr fattigdom, utnyttelse og nød.

Vi krever her en boligpolitisk reform!

 

I filmen før Tonje gikk på talestolen viser en stolt lærling som har valgt utradisjonelt som kvinne.

Men hun startet som mange andre – på helsefag – fordi hun hadde blitt anbefalt det som jente.  

Jeg er glad for at hun kjente etter hva som var riktig for henne og tok et nytt, godt valg.

Vi må jobbe for at det skal bli lettere å ta riktig og bedre valg for ungdom som skal starte på sin utdanning.

Og for at jenter skal velge utradisjonelt, må vi sørge for at våre arbeidsplasser passer for alle. En mer inkluderende arbeidsplass tjener alle på.

 

Som sist landsmøte, velger vi å legge frem 2 forslag til uttalelser om utdanning.

Dette fordi vi ønsker å vektlegge viktigheten av en praktisk skole og slå ring om fagarbeiderens betydning for næringslivet og den enkelte.

 

Samtidig ønsker vi å invitere landsmøtet til å vedta innholdet i en etter- og videreutdanningsreform. Det kommer jeg tilbake til.

 

Det er kommet inn mange forslag om hvordan vi bør organisere skolen.

Hvordan vi gjør den mer interessant og lærerik for alle, og hvordan vi skal bygge det gode laget rundt eleven. De handler om:

Mer praktisk skolehverdag

Leksefri heldagsskole

Mere utstyr på skolene

Opplæringskontorene

Undervisning om den norske modellen

Fagskolen

Nasjonalt senter for yrkesfag.

Språkopplæring.

Dette er innbakt i forslaget til uttalelse og vi inviterer landsmøtet til å støtte det.

Forrige landsmøte vedtok et krav om en etter- og videreutdanningsreform.

Dere delegater har fått en rykende fersk FAFO-rapport i hendene.

Dere trenger ikke å lese mye i den før dere skjønner at Norge er et u-land sammenlignet med Sverige og Danmark, når det kommer til etter- og videreutdanning.

Det må vi endre – hvis ikke blir våre medlemmer taperne i fremtidens grønne omstilling, i teknologikampen om arbeidsplasser og i det globaliserte kappløpet.

Vi kan ikke konkurrere med lavlønn.

Vi kan kun konkurrere med kompetanse, og da kompetansen på arbeidsfolka.

Og vi kan ikke vente på at dagens barn utdanner seg. Det er vi som er i arbeid nå som skal stå i omstillingene.

 

Som vi hørte i Tonje sitt innlegg, er politikerne opptatt av å forme fremtidens etter- og videreutdanningsreform. Dette er for viktig for våre medlemmer til at vi skal overlate dette til politikerne alene.

Spørsmålet er hvem skal utforme den og for hvem?

Her må landsmøte se sin besøkelsestid.

Skal vi lykkes er vi avhengig av en trepartsløsning med oss i førersete.

Det er satt i gang mye arbeid med en slik reform.

Nå er tiden moden, ja nesten overmoden, for at vi stiller krav for hvordan en slik reform bør se ut og hvordan den skal treffe våre medlemmer.

Det må ikke bli enda en enda en reform bare for de med lang utdannelse fra før.
Kommer vi ikke opp med en modell som treffer våre medlemmer, svikter vi vår oppgave å ivareta medlemmenes interesser.

Toget går nå, og vi må sette oss i førersetet.

For det første:
Opplæringen må være gratis, uten tap av inntekt med rett til fri.
For det andre:
Det må være et spleiselag

For det tredje:
Bransjeprogrammene må gå fra midlertidighet og småskalatiltak, til varig ordning for utvikling og levering av etter- og videreutdanningstilbud.

Dette må være et system for å levere etterutdanningstilbud tilpasset bransjene og utviklet av partene.

Som sagt – tilbudene skal være gratis for deltakerne.

Vi foreslår at det innføres fond for finansiering av inntektssikring.

Ett universelt og et som overlates til partene. Vi mener at vi på den måten sikrer et treparts spleiselag og at partene i større grad kan styre innholdet.

Vi inviterer landsmøtet til ikke bare å si at de ønsker en etter- og videreutdannings-reform, men at vi klart og tydelig beskriver hvordan den skal se ut.

Går vi ikke aktivt inn i utformingen av en treparts EVU-reform, vil våre medlemmer bli de store taperne.

Overlater vi utformingen til de langtidsutdannende innen politikk og byråkrati, vil reformen ikke bli tilpasset våre medlemmer og våre bransjer.

 

Det er en verden utenfor oss.

Fagbevegelsen er i sin natur internasjonal, vi er bygget på solidaritet og vi er avhengig av en global fagbevegelse i vår kamp mot global økonomi.

 

Det var særlig tre ting som er tatt opp i forslag til uttalelse fra de innsendte forslagene.

Palestina, Vest Sahara og fortsatt støtte til Norsk Folkehjelp.

Dette følger på mange måter kjente standpunkter for Fellesforbundet og vi foreslår å videreføre vår politikk på disse områdene. 

Forslaget til uttalelsen ble sendt ut før den nye krigen, og det forferdelige vi nå ser utspiller i Israel og Gaza/Palestina. Dette tok Jørn opp i sin åpningstale.

Nok en gang ser vi en voldelig eskalering, men denne gangen med et omfang vi ikke har sett på mange, mange år.

Tapene er enorme – de sivile lidelsene ufattelige. Det som står i forslag til uttalelse, mener jeg står seg fortsatt.

Men vi er nødt til å bake inn den siste tids utvikling gjennom landsmøtets endelige behandling.

Vi må fordømme angrepene, både Hamas sitt og Israels bombing av Gaza.

Vi må kreve stans i all vold.

Og vi må kreve umiddelbar tilgang til humanitær bistand til de som lider på Gaza. 

Det er flere ting i denne uttalelsen som ikke kommer som konsekvens av innsendte forslag.

Det skjer mye i verden som Fellesforbundet bør ha en mening om.

Derfor så skriver vi inn politikk på flere saker både om vårt internasjonalt samarbeid i stort, men også om noen konkrete saker.

For eksempel hvordan vi jobber med store internasjonale sportsarrangement etter Qatar VM.

Som Ambet sa i sin hilsningstale så virker vår solidaritetsinnsats og det vi gjør får betydning for arbeidere i de landa vi engasjerer oss i.

Derfor ønsker vi å være tydelige på at dette ønsker vi å fortsette med fremover.

 

Vi kommer selvsagt ikke utenom krigen i Ukraina.

Vi må forholde oss til at vårt naboland fører en krig på vårt kontinent.

Vi mener at Norge selvfølgelig er forpliktet til å gi støtte til Ukraina, både militært og humanitært.

Vi må ta et klart standpunkt om fordømmelse av Russlands invasjon og si noe om hvordan Fellesforbundet kan bidra helt spesifikt. 

Det er spesielt viktig at Norge, som skal bidra til blant annet gjenoppbygging når den tid kommer, fortsetter å stille krav om respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

 

Også denne gangen legger vi opp til en uttalelse om faglig politisk arbeide.

Vi har blant annet gjennom de nye innleiereglene sett hva det faglig-politiske arbeidet betyr.

Vi er mange som nå er nervøse for hvordan valgresultatet får betydning for blant annet seriøsitetsmodellene rundt i kommunene.

Forslag til uttalelse bygger på viktigheten av det faglig- politiske samarbeide i et historisk og dagsaktuelt perspektiv.

Vi skal fortsette og styrke det fagligpolitiske arbeidet.

Det er gjennom det faglig-politiske samarbeidet vi har bygget og bygger det norske samfunnet som ivaretar våre medlemmers hverdag og virke.

Det er gjennom dialog med hele det politiske miljøet og særlig med partier som ligger oss nært at vi har den innflytelsen som må til.

På den måten vil mange av de vedtakene vi gjør på dette landsmøtet få en reell betydning og at de vil føre til forandringer.

 

Til sist vil jeg legge frem representantskapets forslag til uttalelse om den politiske situasjonen.

Da de andre uttalelsene er mer som et handlingsprogram å regne, er uttalelsen om den politiske situasjonen landsmøtet kommentar og krav til den dagsaktuelle situasjonen.

Valget vi har lagt bak oss viser at høyresiden er på offensiven i Norge. Også blant Fellesforbundets medlemmer.

Politikken trenger løsningene våre mer enn noen gang og vi trenger politikken på lag for å gjøre våre medlemmers liv bedre.

I denne uttalelsen peker vi på saker som er eksempler på hvor viktig det er for oss at vi har en regjering og et Storting som lytter til våre krav på vegne av våre medlemmer.

Vi understreker viktigheten av en fortsatt rød-grønn regjering etter valget i 2025 for å sikre våre medlemmers interesser hjemme og på jobben.

 

Dirigenter, Landsmøte.

Jeg fremmer med dette representantskapets innstillinger til dagsordens punkt 7, Velferd, utdanning, fagligpolitisk arbeid og internasjonal solidaritet, som finnes i landsmøte hefte 8, samt uttalelsene:

 

• ARBEID ER NØKKELEN TIL VELFERD
• DEN PRAKTISKE SKOLEN SOM GRUNNLAG FOR EN GOD FAGOPPLÆRING
• LÆRE HELE ARBEIDSLIVET – EN REFORM SOM GIR ALLE ANSATTE KOMPETANSELØFT
• INTERNASJONAL SOLIDARITET I EN USIKKER VERDEN
• UKRAINA
• DEN POLITISKE SITUASJONEN
• DET FAGLIGPOLITISKE ARBEIDET OG SAMARBEIDET MÅ STYRKES

Og til sist vi jeg gjøre oppmerksom på at vi under dette punktet også behandler forslag til bevilgninger.

Takk for oppmerksomheten!