Jørn Eggums beretningstale
Kjære landsmøte.
Beretninger er historie
og historie er viktig.
Vi skal lære av historien, lære av feilene og gjøre det bedre.
Vi skal samle på de gode erfaringene og utvikle dem videre.
Denne landsmøteperioden er preget av to ødeleggende hendelser,
en verdensomspennende pandemi og en ny storkrig i Europa.
Et halvår inn i perioden ble de første smittetilfellene i Norge oppdaget,
og det påfølgende året ble preget av nedstenginger for å unngå smitte.
Det var særlig våre medlemmer innenfor tjenestesektor som fikk merke effektene av nedstengningene.
Våren 2022 ble alle smitteverntiltakene løst opp.
Omtrent samtidig invaderte Russland Ukraina.
Sammen med forsinkelser i vareflyt og oppståtte flaskehalser i koronaperioden, skulle slutten av landsmøteperioden bli preget av en prisstigning vi ikke hadde opplevd siden Willoch-regjeringen på 1980-tallet.
Fellesforbundet gikk styrket inn i denne landsmøteperioden.
Vi hadde med oss 20 000 nye medlemmer fra Norsk Transportarbeiderforbund, og en god medlemsvekst gjennom 2019.
Det gav oss økt styrke faglig og politisk.
Vi gjennomførte et strålende landsmøte med mange gode debatter og viktige vedtak.
524 stemmeberettigede var med på å befeste vår visshet om at landsmøter i Fellesforbundet er et av landets viktigste politiske verksteder.
Rundt 60 sider med uttalelser la føringer for arbeidet vårt i disse fire årene, både for forbundet og avdelingene.
2020 startet som et godt år for Fellesforbundet.
Norsk økonomi var inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang.
Aktiviteten økte over hele landet og i de fleste næringer.
Regjeringen anslo en årslønnsvekst for 2020 på 3,6 prosent.
Lønnsforhandlingene med Norsk Industri startet 10. mars etter en grundig prosess med forslag og prioriteringer av krav.
Torsdag 12. mars kom regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.
Koronaviruset var ute av kontroll og verden sto foran en pandemi.
Da forhandlingsutvalget den 13.mars besluttet å utsette lønnsforhandlingene, var det i samråd med Riksmekleren.
Samtlige hovedorganisasjoner og Staten besluttet som følge av dette å utsette oppstart av tariffmeklinger til etter at frontfagsforhandlingene var sluttført.
Forhåpentligvis tidlig på høsten samme år.
Koronapandemien medførte globale og nasjonale smitteverntiltak som i første rekke rammet tjenestesektoren.
Internasjonale reiser ble kansellert, og nasjonale vedtak begrenset eller forbød mange aktiviteter, ikke minst innenfor hotell- og restaurantbransjen.
Pandemien skapte også usikkerhet i transportlinjer og leveransekjeder for industrien.
Fallet i aktivitet var dramatisk.
I løpet av mars-april 2020 hadde rundt 350 000 søkt dagpenger.
Vi hadde avdelinger i forbundet der opp mot 90 prosent av de yrkesaktive medlemmene var permittert.
De ulike smitteverntiltakene skapte nye utfordringer for forbundet.
Det ble lagt strenge begrensninger for fysiske møter både på bedriftene og i forbundet.
Reisebegrensningene skapte problemer lokalt, men ikke minst for våre medlemmer som hadde bosted i andre land.
Mange nye politiske utfordringer ble utløst av pandemien. Blant annet
- Bedre inntektssikring for permitterte,
- støtteordninger for bedrifter
- og praktiserbare karanteneløsninger for arbeidere fra utlandet
Smitteverntiltak medførte flere steder et pålegg til arbeidsgiver om å tilrettelegge for at ansatte kunne arbeide hjemme.
Dette medførte at mange av forbundets ansatte, ikke minst i Oslo, i store deler av 2020 måtte løse sine arbeidsoppgaver hjemmefra.
2020 og 2021 ble to uvanlige år.
Denne beretningen viser hvordan Fellesforbundet løste nye og ukjente oppgaver, men også hvor viktige det er å løse de vanlige oppgavene.
24. februar 2022 startet Putin en hensynsløs okkupasjonskrig mot Ukraina.
Fellesforbundets forbundsstyre fordømt raskt invasjonen av Ukraina og ga støtte til fagforeningskamerater i landet.
De fikk midler for å drive humanitært arbeid i sitt krigsherjede land.
Boikotten av Russland skapte nye utfordringer for vareleveranser og verdikjeder.
Samtidig satte det ekstra fart på en prisstigning som allerede hadde bygget seg opp etter den globale pandemien.
Høye og uforutsigbare strømregninger skapte usikkerhet for framtiden - både for husholdningene og i mange av våre medlemmers bedrifter.
Usikkerheten som dette skapte satte også sitt preg på hovedoppgjøret i 2022.
Etter forhandlinger og mekling ble det enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om et anbefalt forslag.
Den økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til 3,7%
Som en følge av LO kongressens valg måtte representantskapet i Fellesforbundet gjøre endringer i forbundets valgte ledelse.
I slike situasjoner erfarer vi hvor viktig langsiktig rekrutering og opplæring av tillitsvalgte er.
Det er ikke alle forbund som kan avgi erfarne tillitsvalgte, som Steinar Krogstad, til LO.
Men jeg var trygg på – og stolt over – at forbundet hadde mange gode å erfarne tillitsvalgte å trekke videre på.
Med bred erfaring som lokal tillitsvalgt og leder av en av våre tradisjonsrike fagforeninger – Oslo Jern og Metall –
og med nesten 10 års erfaring fra å sitte i forbundsledelsen i forbundet, hadde vi en sterk kandidat til å ta over etter Steinar.
Representantskapet skrev historie da Kine Asper Vistnes ble valgt til ny nestleder, som tidenes første kvinnelige nestleder i Fellesforbundet.
Når Christian Justnes tok på seg oppgaven som ny forbundssekretær, så bekrefter det hvilke sterke ressurser vi har å trekke på i forbundet vårt.
I landsmøteperioden har vi engasjert oss sterkt både i kommune- og fylkestingsvalgene og i stortingsvalget. Ikke minst lokalt.
Altfor mange kommuner og fylker var fram til 2019 styrt med borgerlige flertall, som normalt ikke står på vår side når det gjelder for eksempel kommunale anbud eller vilkårene for de ansatte i serveringsnæringen.
Over 200 medlemmer av Fellesforbundet sto på valg fra ulike partier i 2019. Valgresultatet var oppløftende.
Høyrepartiene gikk tilbake og de rødgrønne gikk fram. Det ble skifte i mange kommuner.
De største byene ble tatt over av de rødgrønne eller ble styrt i samarbeid mellom sentrum og venstresiden.
Stortingsvalget høsten 2021 var viktig for forbundet. Etter åtte år med høyrestyre fikk vi et historisk stort flertall for et skifte.
Den nye Arbeiderparti ledede regjeringen gikk raskt i gang med å bedre arbeidshverdag for vanlig arbeidstakere,
og forbundet fikk gjennomslag for mange av våre viktigste saker.
Landsmøtet i Fellesforbundet flytter retningen på Norge. Gode og konstruktive vedtak fra landsmøtet i 2019 har satt spor etter seg, ikke minst i arbeidslivspolitikken.
Landsmøtet i 2019 stilte krav om
dobling av fagforeningsfradraget,
styrking av retten til heltid,
innstramninger på adgangen til innleie,
forbud mot innleie der det er nødvendig,
gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett,
oppheving av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse,
forhindre bruk av falske selvstendige,
skjerpet regelverk for offentlige anskaffelser,
økt innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Og dette bare for å nevne de viktigste sakene.
Og her har vi fått enorme gjennomslag.
Forbundet har jobbet jevnt og trutt på alle nivåer og i alle kanaler,
i det offentlige ordskiftet og ikke minst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.
I den siste delen av perioden har vi lagt ned adskillig innsats i å mobilisere forbundets egne krefter når det gjelder iverksettingen av tiltakene som skal sikre hele og faste stillinger direkte i produksjonsbedriftene.
Representantskapets rapport om arbeidet i landsmøteperioden er bygd opp etter samme hovedbolker som de årlige beretningene.
Men i denne rapporten har vi i tillegg gitt en beskrivelse av hovedinnholdet i den organisasjonsgjennomgangen som er gjennomført siden forrige landsmøte.
Vi har bl.a etablert en ny organisasjonsavdeling,
startet arbeidet med å anskaffe et nytt medlemssystem til erstatning for Fane 2
og vi har tatt tilbake sentralbordtjeneste som en integrert del av forbundet sentralt.
For å gjennomføre en systematisk oppfølging av forslagene fra landsmøtet etablerte forbundsledelsen, våren 2021,
et organisasjonsprosjekt som skulle komme med forslag til hvordan Fellesforbundet kunne bli bedre i både oppgaveløsning og samhandling.
Som gjennomgangen i denne rapporten viser, er det gjort en rekke tiltak for å styrke og effektivisere forbundets arbeid i løpet av perioden.
Det er gjort flere endringer i rutiner og informasjonskanaler.
Det tar imidlertid tid før slike endringer får gjennomslag og virkning i en så stor organisasjon som Fellesforbundet.
Endringene skal forstås og etterleves av de ansatte og i avdelingene.
Avdelinger med ulike ressurser skal sette seg inn i og ta i bruk endringene.
Andre endringer tar tid som følge av behovet for tekniske endringer.
Etablering av et nytt medlemssystem er bl.a helt avgjørende for å komme videre i arbeidet med å utvikle bedre digitale kontaktflater mellom det enkelte medlem og forbundet.
Så vil jeg si noe om EØS og ACER-diskusjonen.
Pandemien, krigen i Europa, klimaendringene, rivalisering mellom stormaktene, datasikkerhet, og nye digitale påvirkningskanaler er alle forhold som har satt nasjonal beredskap på kartet.
De innvevde internasjonale verdikjedene har vist seg effektive, men også sårbare.
Etter tiår med globalisering vender flere land seg nå mer mot nasjonalstatlige og regionale virkemidler som kan reduseres sårbarheten for egen befolkning, egne virksomheter og egne interesser.
En slik utvikling er utfordrende for et lite land som Norge. Vi kan ikke produsere alt på egen hånd.
Handel med andre land er ikke bare lønnsomt, men også nødvendig for oss.
Eksport- og valutainntekter fra fisk og industriprodukter, olje og gass, tre og papir gir oss muligheter til å importere biler, forbrukerteknologi, frukt og grønsaker og alt annet vi trenger av varer og tjenester.
Et lite land kan ikke diktere betingelsene for internasjonal handel, derfor er vi avhengig i av etablerte spilleregler som også følges av land med langt mektigere hjemmemarkeder enn Norge.
Derfor trenger et lite land en aktiv næringspolitikk der politiske reguleringer, overføringer, skatter og avgifter legger til rette for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Norsk næringsliv skal ha like gode rammebetingelser som landene vi konkurrerer med.
Fellesforbundet favner store deler av privat sektor. Vi er i bransjer som varierer stort når det gjelder både hva som produseres og hvor det skal selges.
Mens byggenæringen har sitt hovedmarked i Norge, og sånn sett kan ha interesse av å beskytte markedet,
er store deler av industrien og havbruksnæringen helt avhengig av en god og forutsigbar markedsadgang. Slik vi har det gjennom EØS-avtalen.
Rundt oss føres ofte EU- og EØS-diskusjonen uten forståelse for arbeidslivsperspektivet, eller omvendt; uten innsikt i næringslivets virkemåte. Slike enøyde diskusjoner er ikke mulige i Fellesforbundet.
Våre medlemmer har mer enn noen andre førstehånds erfaringer med negative og positive virkninger av EØS-avtalen.
Denne vide innsikten og bredden av erfaringer preger Fellesforbundets debatter om Norges tilknytning til EU/EØS.
Fellesforbundet er en fagforening. Vi er ikke et politisk parti. Vi er ikke en én-saks-organisasjon som Nei til EU eller Europabevegelsen.
Fellesforbundet skal fremme alle medlemmenes kollektive interesser, både i arbeidslivs- og næringspolitikken.
Det betyr at det er krevende for oss å gi enkle svar i EU- og EØS-debattene. Det var nettopp det som gjennomsyret landsmøtets konklusjon i 2019,
Landsmøtet krevde at det måtte gjennomføres en offentlig utredning om viktige sider ved vårt Europasamarbeid, og som også viser hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale.
Landsmøtet uttalte også at kampen mot sosial dumping og forsvaret av det organiserte arbeidslivet uansett må fortsette med stor styrke. Og det har den gjort!
EØS-avtalen vil være rammeverket vi opererer innenfor i overskuelig framtid. Vi må derfor arbeide aktivt for å påvirke EU-regelverk som har betydning for oss, og vi må presse på for at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes.
Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må ikke forringes.
I etterkant av landsmøtet skrev forbundsledelsen brev til statsminister Erna Solberg, og ba om igangsetting av en slik offentlig utredning. Solberg svarte med blankt avslag på kravet om utredning.
Men etter regjeringsskiftet høsten 2021 nedsatte nedsatte Støre-regjeringen utvalget vi etterlyste.
Line Eldring, leder av Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling, er oppnevnt som leder av utvalget. Utvalget skal overlevere sin utredning innen 1. april 2024.
Hva skal vi bruke utredningen til? Landsmøtet var tydelig på dette i 2019: vi skal videreutvikle vår politikk som kan sikre både den beste markedsadgangen til Europa og det beste arbeidslivet i Europa!
Og da trenger vi kunnskap. Balansert og helhetlig kunnskap.
Nå skal jeg være enda tydeligere: Vi trenger et kart over terrenget.
Vi må vurdere hvilke erfaringer vi har gjort oss – og hvordan vi kan få det bedre til framover.
Vi trenger en debatt som ikke er skyggeredd,
vi skal være krystallklare på hva vi mener ikke fungerer og hvordan vi vil ha det.
Og vi må kunne diskutere EØS- saker uten hver gang å måtte ta stilling til det enormt store spørsmålet om Norges tilknytning til Europa.
På samme måte som vi diskuterer nasjonal politikk uten hver gang å ta stilling til om parlamentarismen eller demokratiet er en velegnet styringsform.
Jeg aksepterer ikke at viktige nærings- og arbeidslivspolitiske saker blir brukt som kasteballer, ammunisjon og agn for å ta oss over i en helt annen og mer overordnet debatt.
Dette er utmattende, gjør at vi mister fokus, og det blir en debatt som tar krefter og energi fra de sakene hvor vi har adskillig påvirkningskraft.
Det blir en debatt som splitter oss, og hvor konsekvensene av det som foreslås er dramatisk forskjellig i ulike bransjer og samfunnsområder.
Landsmøtet i 2019 fattet også vedtak om ACER. Noen mener at jeg og forbundsledelsen ikke har lagt dette vedtaket til grunn i vårt arbeid i perioden.
Allerede i forkant av landsmøtet i 2019 var det stor offentlig debatt om Norges tilknytning til ACER,
og det ble reist mange forslag til landsmøtet om dette.
I første rekke dreide, og dreier denne debatten seg om ACERs mulighet til å ta beslutninger om å bygge utenlandskabler,
og gjennom en slik utbygging kunne påvirke prisen på kraft til ulempe for Norge.
Under landsmøtet brukte redaksjonskomiteen mye tid på å behandle dette spørsmålet.
En enstemmig komite fremmet et helhetlig forslag til uttalelse som ble vedtatt av landsmøtet.
Som flere av dere sikkert husker så fattet landsmøtet i tillegg et vedtak i 2 punkter som omhandler ACER.
I sin ordlyd står deler av dette vedtaket i motstrid til den uttalelsen som landsmøtet hadde vedtatt.
Men som leder av Fellesforbundet kan jeg ikke forvalte to ulike standpunkt i samme sak.
På et seminar for forbundsstyret om energi og industri 4. mai 2021 gikk jeg derfor grundig inn på dette, og sa som følger:
«Landsmøtet er vårt høyeste organ, og det er ikke tillagt noe organ i Fellesforbundet å veie det ene standpunktet opp mot det andre.
Jeg har lest disse vedtakene mange ganger, og tenk mye over det
ikke minst fordi spørsmålet om ACER stadig bringes opp på den politiske dagsorden.
Debatten på landsmøtet uttrykte en sterk frykt for at ACER kunne ta kontroll med byggingen av utenlandskabler,
og en frykt for at dette kunne undergrave norske arbeidsplasser.
Jeg vil kjempe med all kraft mot at Norge aksepterer, eller underkaster seg en slik utvikling av ACERs myndighet.
Hvis det skulle skje så må «alle fattede vedtak om ACER reverseres».
Men landsmøtet vektla også verdien av internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av energi,
både av hensynet til klimautfordringene og for å ivareta norske interesser som energinasjon.
Her vil jeg derfor vektlegge ACERs rolle som koordinator for drøfting av energispørsmål.
Fram til i dag har vi ikke sett eksempler på at ACER har tatt beslutninger
eller fått beslutningsmyndighet som begrenser norsk sjølråderett.
Det er politisk uenighet om de har en slik rett og
Høyesterett har åpnet for en rettslig prøving av om Stortingets vedtak om ACER
er i strid med Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse.
Min vurdering er altså at Fellesforbundet ikke støtter et krav om at Norge skal gå ut av ACER,
og det standpunktet vil jeg legge til grunn som forbundsleder i Fellesforbundet.»
Det er derfor viktig at dette landsmøtet har krystallklare vedtak som ikke åpner opp for videre tolkning.
Fellesforbundet har alltid markert seg i debatten om pensjonsspørsmål
og i denne landsmøteperioden er det gjort mange endringer i tråd med våre ønsker:
I 2016 fikk Fellesforbundet mye kjeft fordi vi stilte krav om «en egen pensjonskonto».
Vi ble beskyldt for å være kvinnefiendlige og markedsstyrt.
Til stor jubel - også fra LO og andre forbund - fikk rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor fra 1. januar 2021 muligheten til å samlet sin pensjonsopptjening på en egen pensjonskonto.
Pensjonskontoen skal følge arbeidstakeren gjennom ulike arbeidsforhold og gi bedre oversikt over pensjonssparingen.
Fellesforbundet har hatt flere pensjonsseiere i løpet av denne perioden:
Den rød-grønne regjeringen innførte 1. januar 2022 nye regler som gir opptjening til tjenestepensjon fra første krone og første dag.
Langt flere er omfattet, både unge arbeidstakere og sesongarbeidere.
Mange av disse forbedringene er i fagbevegelsen satt i skyggen av debatten om Avtalefestet pensjon.
LO/NHO avtalte i tariffoppgjøret 2018 at det skulle være en målsetting å endre ordningen i privat sektor.
Målene for en ny modell var blant annet at det skal bli en ytelse som er knyttet til tid i AFP-bedrift, og som med full opptjening i ordningen er på linje med dagens nivå.
En felles utredning fra LO og NHO om en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor ble lagt fram i mai 2021.
Fellesforbundets medlemmer og tillitsvalgte har alltid vist et stort engasjement i pensjonspolitiske spørsmål.
I forkant av hovedoppgjøret i 2022 utarbeidet derfor forbundsledelsen et debatthefte om avtalefestet pensjon.
Dette debattheftet utløste en rekke forslag fra avdelingene, som forbundsstyret tok videre til behandling i LO-kongressen i 2022.
Av de i alt ni forslagene som ble fremmet under kongressen, var fire fremmet av Fellesforbundets delegater.
Disse omhandlet kravet om en maksimal opptjeningstid på 20 år,
og krav om at når en omforent ramme for en reformert AFP foreligger,
så skal medlemmene ta stilling til ny AFP gjennom en uravstemning før den bringes inn i et lønnsoppgjør.
Representantskapet har invitert landsmøtet til å fatte en bred pensjonspolitisk uttalelse.
Landsmøtets vurdering av forslaget til Reformert AFP bør og må være avgjørende også for LOs syn.
Kamerater.
I fagbevegelsen er Fellesforbundet en ung organisasjon. Men vi har en lang og stolt historie.
Den første fagforeningen i Norge er blant våre rekker.
Historien bygges stein for stein. Dag for dag. Tariffoppgjør for tariffoppgjør. Landsmøte til landsmøte.
I denne rapporten behandler vi de siste fire års bidrag til våre stolte historie.
Og med det som utgangspunkt så fremmer jeg representantskapets innstilling, I-0003 som dere finner i landsmøtehefte 1 med følgende ordlyd:
”Representantskapets rapport om arbeidet i landsmøteperioden 2019 – 2022 godkjennes”.
Takk for oppmerksomheten!