Jørn Eggums åpningstale til landsmøte

Jørn Eggum - Forbundsleder

Åpningstale landsmøte - 20. oktober 2023 

 

Gode fagforeningskamerater. Kjære landsmøte.

Tillitsvalgte fra Svalbard i nord til Lindesnes i sør. Velkommen til Folkets hus – velkommen til Oslo – og velkommen til landsmøte.

Vi er her for å skrive historie.

De vedtakene vi kommer ut med når dette landsmøtet er over på onsdag, vil forandre Norge.

Husk dette:

Det var i Fellesforbundets landsmøte vi la grunnlaget for en sliterpensjon.

En avtalefestet pensjon som lot folk forlate arbeidslivet med verdighet – ikke med lange sykemeldinger, en ødelagt kropp og uføretrygd.

Det var i Fellesforbundets landsmøte vi ble enige om å kjempe for at også pappaene på byggeplassene, på hotellene og industrien skulle få tid hjemme sammen med mor og den nyfødte. Uten å bli trukket i lønn.

 

Gode venner,

Også for fire år siden gjorde vi vedtak her i salen som skulle forandre Norge.

Da vedtok vi å ta et kraftig oppgjør med bemanningsbransjen. Nå er regelverket for bemanningsbyråene strammet inn.

I byggenæringen er det også forbud i store deler av Oslofjordområdet.

Den useriøse bemanningsbransjen blir avviklet i den formen den hadde. Og det skjer gjennom politiske vedtak og godt faglig arbeid i hele organisasjonen.

Det er Fellesforbundets fortjeneste. Det er deres fortjeneste.

 

Kamerater,

I år fylte Fellesforbundet 35 år.

8. mai 1988 gikk fem forbund sammen for å bygge et sterkere fellesskap.

I det norske samfunnet og i LO.

De kom fra jernstøperiene og verftene,

fra stilasene og elementfabrikkene,

fra skogene og åkrene,

fra elvene og papirfabrikkene,

og fra systuene og veveriene.

 

De forstod at verdier må skapes for å kunne deles.

De forstod at omstilling, utvikling og framtidstro, er nødvendig for lønnsomhet og trygge arbeidsplasser.

Og de visste at en sterk fagforening er helt avgjørende. Både for at arbeidsfolk skal få sin rettmessige lønn for arbeidet. Og for medbestemmelse og innflytelse.

 

I årene siden har flere kommet til.

Med norsk grafisk forbund i 2006. Med hotell- og restaurantarbeiderforbundet året etter.

Og med Norsk Transportarbeiderforbund som ble en del av vår familie fire år siden.

I 2019, da samlet vi oss på landsmøtet under banneret «Sterkere sammen». Og det har vi jammen santen levd opp til.

Alle disse sammenslåingene har gjort Fellesforbundet større og sterkere.

 

Fellesforbundet er ikke en sammenslutning av forbund. Vi er ett forbund.

Og vi representerer bredden av ansatte i privat sektor i Norge. Fra de som bygger, støyper og sveiser, til de som frakter, serverer og leverer.

 

I mange bransjer har vi høy organisasjonsgrad. Høy tariffdekning. Ordna forhold.

Se på verftsarbeiderne. Bussjåførene. Trykkeriansatte. Lagerarbeidere. Joda, også her har vi mange utfordringer.

Men i stort er dette solsiden av norsk arbeidsliv.

 

Men, dere, vi organiserer også der hvor skygger dekker for sola. I bransjer med lav organisasjonsgrad.

Hvor det er vanskelig å få opprettet tariffavtaler. Og mer utsatte arbeidstakere.

Det kan være innenfor servering og reiseliv. Varetransport. Og den såkalte app-økonomien.

Men det er nettopp dette spennet, som gjør Fellesforbundet til et så viktig forbund. Vi løfter hverandre. Og vi bruker musklene våre i fellesskap.

Da er det bare en ting som gjelder: Fellesforbundet må være sterkt.

Vi må være sterke for å stå opp for våre medlemmer.

Og vi må være sterke for å få forståelse for at dette samfunnets velstand er tuftet på verdiskaping – og rettferdig fordeling.

Kamerater, det er ingen selvfølge: Jeg vil si det så sterkt: vår samfunnsmodell er utsatt for press.

Presset kommer aller tydeligst fra en høyreside som sier de gjerne vil skape. Men som ikke i samme grad bryr seg om å dele, verken med arbeiderne eller fellesskapet.

Der er en sterk fagbevegelse avgjørende.

Vårt samfunn er et mye bedre samfunn når vi stiller opp for hverandre.

 

Vi fra privat sektor vet at de som eier arbeidsplassen kan flagge ut og legge ned produksjonen.

At familien som driver hotellet eller bilverkstedet kan gå konkurs og stenge dørene.

Fellesforbundets medlemmer lever i denne verden.

I vår virkelighet er rammevilkår avgjørende.

I vår virkelighet er industribygging, verdiskaping og konkurransekraft hedersord.

 

Å bruke ressursene: kraften, jorden, havet og mest av alt alle de dyktige folkene,

til å skape nye arbeidsplasser,

til å skape trygge arbeidsplasser,

til å sikre skikkelige lønns- og arbeidsvilkår,

og til å finansiere fellesskapet.

Det er det Fellesforbundet står for. Det er det vi kjemper for. Et rettferdig samfunn med arbeid til alle.

Derfor er det viktig at vi er store – og sterke.

Kamerater.

Vårt formål er å organisere arbeidstakere. Noen steder går det veldig greit. Vi har mange arbeidsgivere som forstår viktigheten av et organisert arbeidsliv. Som skjønner at arbeidstakernes innflytelse også er bra for økonomien og bunnlinja.

Men andre steder skjønner de ikke dette. Vi har de siste årene hatt flere konkrete eksempler hvor arbeidsgiver sier nei til det selvsagte og rettferdige kravet om tariffavtale.

Det kommer vi aldri til å akseptere.

Bare i år hadde vi to tøffe streiker for tariffavtale her i Oslo.

Pizzarestauranten Olivia i Hegdehaugsveien trodde de kunne lure sine ansatte. Og lure offentligheten. De kom trekkende med en såkalt husavtale, som ble omskrevet flere ganger mens streiken pågikk.

Men de lurte ikke våre medlemmer, og de lurte ikke oss.

Vi vet: det er bare tariffavtalen som sikrer deg tilleggene du skal ha, som sikrer medbestemmelse og som sikrer forutsigbare vaktplaner.

Også lagerbedriften 360 logistics kastet til slutt inn årene etter flere ukers konflikt. Der oppe stod gutter og jenter av flere nasjonaliteter streikevakt på et smalt fortau, i et industriområde på Alnabru.

Selv om det var surt og kaldt og tidvis ensomt, så holdt de ut. Og de ga seg ikke på tørre møkka.

Begge disse stedene var det unge folk – uten fagforeningsbakgrunn – som gikk sammen og organiserte seg.

Mange hadde sitt første møte med arbeidslivet i disse bedriftene. Og heldigvis fikk de også sitt første møte med Fellesforbundet.

Takket være kampen de førte – får de som kommer etter dem en bedre arbeidsplass enn den de selv møtte.
Jeg vil skryte av guttene og jentene som har stått på og streiket for de mest grunnleggende kjørereglene i arbeidslivet.

Kasim som var streikegeneral hos Olivia – han er delegat her på sitt første landsmøte! Reis deg, Kasim, og ta imot vår hyllest.

 

Kamerater,

Når arbeidsgiver slår seg vrang, er streikevåpenet det eneste som står mellom seier - og fullstendig overkjøring.

Vi ønsker aldri konflikt – men når konflikt er et faktum må vi vinne. Da må vi ha muskler.

I år har vi vist dette til gangs. For første gang i manns minne, ble det streik i mellomoppgjøret. Over hele landet kastet dere dere rundt. Fikk ut informasjonen. Mobiliserte streikevakter.

Det overrasket kanskje arbeidsgiverne at streikeviljen var stor.

Men det overrasket ikke oss!

Vi hadde fått nok av å se prisøkning etter prisøkning spise seg stadig dypere inn i lommeboka, uten at lønna klarte å henge med.

Vi hadde fått nok av at de på toppen beriker seg selv. Med skyhøye bonuser. Og lederlønninger som vokser med ti og tjue prosent i året.

Vi hadde fått nok av en arbeidsgiverside som ikke tar oss på alvor.

Og når arbeidsgiver nektet å lytte. Nektet å forstå. 

Da har vi bare et svar. Da legger vi ned arbeidet. Da må de klare seg uten de inntektene som skapes av våre medlemmers arbeid.

Vi fikk landet et rettferdig og godt oppgjør.

Og vi fikk mange nye medlemmer.



Streiken i mellomoppgjøret har vist arbeidsfolk at organisering fungerer. Vi ser at konfliktene får folk opp av sofaen og inn i fagforeningen.

Fellesforbundet oppleves relevant for stadig flere.

Derfor er jeg også veldig glad for å komme med en skikkelig god nyhet her fra talerstolen i dag.

Fellesforbundet vokser. Flere vil være med i vårt fellesskap. Gode venner. Hold dere fast. En milepæl er nådd.

 

Fellesforbundet er nå 170 000 medlemmer!

 

Tenk det! 170 000!

Det gjør oss til det ubestridt største forbundet i privat sektor i Norge.

Det gjør oss til en enormt viktig stemme i det norske samfunnet. Og det gjør oss til en ubestridt faglig maktfaktor.

Det er en økning på 7500 (sju og et halvt tusen) medlemmer siden forrige landsmøte.

Sammen skal vi bygge videre – og vokse videre – i årene som kommer.

 

Gode landsmøte,

Det tilhører heldigvis sjeldenhetene at en leder av Fellesforbundet siterer Lenin i landsmøtetalen sin.

Men det skal jeg gjøre nå. Fordi Lenin har et sitat som beskriver vår tid.

Han sa:

«Det er tiår der ingenting skjer, og uker der tiår skjer».

Og det har vært noen slike uker i denne landsmøteperioden.

Etter landsmøtet i 2019 gikk vi i gang med kravene til tariffoppgjøret. Tirsdag 10. mars 2020 startet vi oppgjøret med Norsk Industri på Thon Hotel Opera.

Tre dager senere var hele lønnsoppgjøret utsatt.

Koronapandemien var et sjokk for det norske samfunnet. Over natten stengte Norge ned. Myndigheter, bedrifter, sivilsamfunn måtte finne fotfeste i en helt ukjent virkelighet.

Nedstengingen var kaotisk. Mange av våre medlemmer stod med ett uten arbeid og uten inntekt. Solberg-regjeringen var sent på ballen.

 

Ingen glemmer Torhild Løkken fra Raufoss Jern og metall –

som ga Høyres arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen beskjed om å holde kjeft i Debatten på NRK, og oppgitt måtte spørre:

«Trenger virkelig regjeringen råd fra ei gammel kjerring fra Eina?». Og da kan jeg hilse og si til Torhild: Ja, det gjorde de virkelig!

 

Jeg er så mektig imponert over Fellesforbundets opptreden i pandemien. Dere trøstet, støttet og jobbet for medlemmene våre.

Sammen fant vi gode løsninger for å holde bedrifter åpne. Og for de som måtte stenge, stod vi på barrikadene for bedre permitteringsregler og høyere kompensasjon.

Gjennom koronaen klarte vi å drive Fellesforbundet forsvarlig.

Vi klarte å fortsette saksbehandlingen. Fortsatte organiseringen. Og fortsette å stille opp for medlemmene.

Og et halvt år etter nedstengingen klarte vi også å gjennomføre tariffoppgjøret.

Men vil skal også ta inn over oss at de bransjene som ble hardest rammet også sitter her i salen. Hoteller, restauranter, reiseliv. De hadde jeg vondt av.

Dette er yrker der mange har deltidsstillinger og lavere lønn. Med mange utenlandske arbeidstakere uten et sikkerhetsnett i Norge.

De var de første som ble sendt på dør og de siste som fikk komme tilbake.

Også mange av våre utenlandske medlemmer ble rammet av stengte grenser og strenge tiltak.

 

Når så mange av dere er her i dag – så er det et tegn på en styrke og utholdenhet som imponerer oss alle sammen.

Men – da vi optimistisk var på vei ut av pandemien, var problemene på langt nær over.

I 2022 var det igjen krig i Europa. Putins invasjon av Ukraina er et brutalt overgrep mot en hel befolkning.

Ti tusen sivile ukrainere er drept. Mange titusener er skadet. Og millioner er på flukt, både i eget land og i hele Europa.

I Norge har vi tatt imot 60 000 ukrainske flyktninger.

Det er imponerende hvordan vi klart å ta vare på ukrainerne som trenger vår beskyttelse.

Nå må vi få bort hindringer som gjør at Ukrainske flyktninger ikke kommer seg i arbeid.

Det handler om å gi folk muligheten til å forsørge seg selv.

Men det handler også om å gi ukrainerne kompetanse og arbeidserfaring fra et godt, trygt og organisert arbeidsliv i Norge.

Erfaringer som de kan bruke når krigen er over, og Ukraina skal bygges opp igjen.

Kamerater,

Fellesforbundet står sammen med Ukrainas folk og ukrainsk fagbevegelse. Vi jobbe for at fagbevegelsen i Ukraina ikke blir ett av krigens offer.

 

Pandemien og krigen har også gitt store utslag i folks hverdag her hjemme. Vi har opplevd den høyeste prisveksten på flere tiår.

Putins energikrig kombinert med en tørr vinter, ga oss en strømpriskrise som truet både folk og bedrifter.

Og på toppen av dette kommer dramatiske renteøkninger fra Norges bank.

Alt er dyrere. Hverdagen er tøffere.

Det er nå vi ser verdien av fellesskapet.

Det er nå vi viser verdien av å være med i en fagforening.

Fellesforbundet er frontfaget. Vi styrer lønnsutviklingen for arbeiderne i hele Norge. Det ansvaret tar vi i gode tider og vi tar det selvsagt også i tøffe tider.

I 2021 gikk vi til valg på en ny regjering.

Etter åtte år med Høyre ved roret var det tvingende nødvendig.

Og vi vant! Vi fikk en ny regjering, ledet av Arbeiderpartiet, med et stort flertall bak seg i Stortinget.

Vårt ønske var en rødgrønn flertallsregjering med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Vi beklager i dag at det flertallet ikke fant sammen.

 

Men når det er sagt: Vi har aldri hatt en bedre regjering på arbeidsliv! Vi har aldri fått flere og større gjennomslag på kortere tid.

Jeg bare nevner:

Pensjon fra første krone sikrer at også de unge og de som jobber deltid får mer trygghet for alderdommen.

Feriepenger på dagpenger gjør at også barna til den som er permittert kan se fram til sommerferien.

Og adgangen til midlertidig ansettelser er strammet kraftig inn, noe som gir økt trygghet for alle arbeidstakere.

Det organiserte arbeidslivet har igjen fått ledertrøyen.

At fagforeningsfradraget er mer enn doblet betyr ikke bare mindre skatt til alle fagorganiserte. Det gjør det også enklere å melde seg inn i en fagforening.

Og den største og viktigste saken av alle:

Regjeringen har fulgt opp Fellesforbundet og tatt et oppgjør med bemanningsbransjen.

Vår rødgrønne regjering står opp mot EUs kontrollorgan ESA.

De står opp mot arbeidsgivere som driver et helsikes lobbykjør.

Og de står opp mot den virkelige hovedfienden. Det store trusselen:

Høyresiden som svartmaler, skremmer og truer. Og som ønsker å reversere hele lovendringen.

Men vår regjering står her stødig og sterkt – og de kjemper for oss og for våre medlemmer.

Kamerater, vi vet:

Det er en fundamental forskjell på en Høyre-ledet regjering og en regjering ledet av Arbeiderpartiet.

Med en Ap-regjering får vi til noe.

Vi er ikke henvist til å stå på utenfor Stortinget og klage vår nød:

Vi blir bedt inn. Vi blir lyttet til. Vi blir tatt på alvor. Og sammen  endrer vi politikken.

En Arbeiderparti-ledet regjering har det samme grunnleggende samfunnssynet som oss.

Men vi er ikke alltid enige i enkeltsaker. Eller i takten.

Da er vår oppgave å være den utålmodige – som dytter og drar når vi synes det går for sakte.

Men det som er viktig er at vi går på samme vei, i samme retning.

Det er mye lettere å skyve noen opp i fart, enn det er å snu dem til å gå motsatt vei.

Og la meg slå fast: selv om den sittende regjeringen noen ganger frustrerer oss,

så er ikke alternativet at Fellesforbundet får gjennomslag for absolutt alt vi ønsker akkurat når vi ønsker det.

 

Alternativet til en Ap-ledet regjering er at Høyre styrer landet – og at vi står igjen med høringsuttalelser, fanemarkeringer og tordentaler på Eidsvolls plass.

Og uten en hånd på rattet.

 

Derfor skal vi ta imot statsministeren på beste vis når han kommer til oss på tirsdag.

Vi skal applaudere en regjering som har startet storrengjøringen i norsk arbeidsliv.

Som står på lag med arbeidsfolk og det organiserte arbeidslivet.

Som styrker fellesskolen og gjør det billigere å ha barn i barnehagen.

Og som omfordeler fra de rike, til vanlige folk.

Og vi skal vise Jonas den respekten at vi tar han på alvor.

Og at vi sier i fra der vi er utålmodige. Der vi har krav og forventninger. Og der vi er uenige.

Veien framover for oss i fagbevegelsen går sammen med partiene på venstresiden.

Kamerater,

Jeg kan ikke stå på talerstolen her i dag, uten også å snakke om de forferdelige handlingene vi nå ser i Midtøsten.

Hamas brutale og grusomme terrorangrep for to uker siden. Israels nådeløse gjengjeldelse på Gazastripen.

Når vi ser døde småbarn i tv-ruta, gjør det noe med oss alle. Det kunne vært våre egne barn.

Vi ser dem i løypen etter terroristenes nedslakting. I ruinene etter israelske bombeangrep. Det er ikke til å tåle at dette er virkeligheten.

Israel har rett til å forsvare seg. Men vi krever at folkeretten overholdes:

Det skal være proporsjonalitet, beskyttelse av sivile,

forbud mot kollektiv avstraffelse og tvangsforflytning.

I Gaza blir det stadig mørkere for sivilbefolkningen. Innførsel av vann, forsyninger, medisinsk utstyr og drivstoff er stoppet. Vi står på kanten av en humanitær katastrofe.

Konflikten mellom Israel og Palestina kan ikke løses med vold. Du vasker ikke bort blod med mer blod.

Denne konflikten løses kun gjennom forhandlinger. Vi ber regjeringen om å bruke alle diplomatiske og politiske kanaler for å presse fram en våpenhvile og reelle fredsforhandlinger.

Så vil jeg, kjære landsmøte, at vi står sammen om et løfte til sivilbefolkningen i Gaza:

Fellesforbundet skal bistå med humanitær hjelp gjennom Norsk Folkehjelp, så snart det er mulig å få hjelp inn.

 

Kamerater,

Landsmøtet er Fellesforbundets høyeste myndighet i alle anliggender. I denne organisasjonen leker vi ikke medlemsdemokrati.

Ikke bare er vi det største representative, demokratiske, politiske verkstedet i Norge.

Vi gjør alvor av å fatte beslutningene våre på landsmøtet. Dere som sitter her bestemmer alt! Dere er vår høyeste myndighet.

Jeg hører ofte fra andre i bevegelsen: «Dere i Fellesforbundet har så stor takhøyde».

Noen sier det for å skryte. For andre er det også et snev av frustrasjon i det utsagnet.

Vi vet at andre organisasjoner har andre debattformer og andre holdninger til pisk og disiplin.

Det gjør at jeg er utrolig stolt over vår kultur – der vi tar debattene i åpent lende.

Da skal vi også være ærlige med hverandre. Debattere i god tro. Og tørre å bryne oss på hverandres argumenter.

Hver og en av dere har fått tillit fra deres fagforeningskamerater. Du er her fordi akkurat din mening betyr noe!

Fordi du – som deg selv – representerer noe større. Du er en del av mangfoldet i forbundet.

Bruk disse dagene godt. Delta i debattene og følg godt med.

Stem etter din egen overbevisning – og flytt Fellesforbundet framover.

Gode venner,

I åtte år har jeg hatt æren av å være leder av Fellesforbundet. Jeg er stolt over resultatene vi har skapt sammen:

Vi har over seks og et halv tusen bedrifter med tariffavtale.

Vi er 170 000 medlemmer.

Vi kan se tilbake på en vellykket sammenslåing med Transportarbeiderforbundet.

Vi har stort politisk gjennomslag som endrer Norge.

Og vi gjennomfører tariffoppgjør som skaper et bedre arbeidsliv og sikrer arbeidsfolk et rettferdig utkomme!

Det er en ære å få lede denne organisasjonen. Det er en glede å ha så gode fagforeningskamerat fra hele landet.

 

Og jeg er forventningsfull når jeg nå løfter denne klubben:

Og erklærer Fellesforbundets 9. ordinære landsmøte for åpnet.

Takk for oppmerksomheten.