Forbundsleder Jørn Eggum oppsummerer i denne kommentarartikkelen det viktigste Fellesforbundet oppnådde i årets lønnsforhandlinger. Men det er opp til dere medlemmer om forslagene fra oppgjøret skal bli tariffavtale de neste to årene. Så derfor: Stem ved uravstemningen 28. april!
Kilde: Magasinet for fagorganiserte
«Hva blir det til?» var overskriften på min forrige artikkel i denne spalta. Nå vet vi det. Forhandlinger og mekling på Industrioverenskomsten, og også på flere andre overenskomster, er avsluttet. Betydelige deler av industrien sliter, og vi opplever dessverre nedbemanning. Det må vi selvsagt ta hensyn til når vi stiller våre krav i et tariffoppgjør.
Vi begrenset derfor vår ambisjon til å kunne sikre kjøpekrafta. Resultatet av oppgjøret gjør det. Årslønna for i år vil bli 2,4 prosent høyere enn i fjor. Det skjer uten tillegg. Det er summen av det vi antar blir tatt ut i de lokale forhandlingene, sammen med sentrale tillegg gjennom overenskomstforbedringer og det såkalte lønnsoverhenget, som gir oss denne økningen. Verdien av lønna vår i år vil bli omtrent den samme som i fjor.
Fordi det var begrenset hva vi nominelt kunne få ut, prioriterte vi da de lavtlønte. Lønnssatser og andre satser i overenskomstene er blitt justert opp. Dette betyr mest for de som tjener minst. Innenfor tekoområdet ble det gitt et særskilt tillegg på 2 kroner timen. Det var et nødvendig og solidarisk løft for de som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Dette er noe de som jobber i tekoindustrien virkelig fortjener.
I en vanskelig tid klarer vi det som fagbevegelsen i de fleste andre land ikke har klart, nemlig å sikre kjøpekraft. Det vil vi gjøre i år på toppen av vel tjue år med sammenhengende reallønnsforbedring.
Under oppgjøret fikk vi regjeringen med på å endre reglene for dagpenger under permittering. Vi fikk snudd en blåblå regjering som fram til nå hardnakket har hevdet at gunstige permitteringsregler er en tilbakeskuende politikk som låser folk inne i arbeidsplasser vi ikke trenger.
Utvidelsen til 52 uker betyr mye for mange av våre medlemmer som ellers ville stått i fare for å bli sagt opp. Endringen burde ha skjedd for lenge siden, men likevel bedre seint enn aldri.
Pensjon ble en del av oppgjøret på tross av at arbeidsgiverne før oppgjøret kontant avviste å trekke det inn i forhandlingene. Til sist aksepterte de likevel at det ble gjort en henvendelse til myndighetene om tjenestepensjon. Statsministeren besvarte henvendelsen med en utstrakt hånd. Regjeringen vil sette i gang en lovprosess for å utrede bedre tjenestepensjon i privat sektor. Utredningen skal omhandle opptjening av pensjon fra første tjente krone, opptjening fra du er 13 år og ved deltidsstillinger og gjøre håndtering av pensjonsopptjening enklere og med mindre kostnader ved jobbskifte.
Når regjeringen har forpliktet seg til dette, vil den måtte innse at det er urettferdig at de som tjener minst, opptjener en mindre del av sin inntekt til pensjon enn andre. Ja, noen tjener ikke opp i det hele tatt. Flertallet av disse er kvinner. En bedre tjenestepensjon, slik vi ønsker den, er et håndslag til dem som tjener minst.
Jeg oppfordrer alle om å sette seg godt inn resultatene, og delta i uravstemningen.