Hopp til hovedinnhold

Gammel artikkel!

Denne artikkelen er mer enn 1 år gammel.

Forsvarsindustrien er viktig for Norge!

Fellesforbundet og LO deltok tirsdag på høringer på Stortinget om forvsvarsindustrien og eksport av forsvarsmateriell. - Næringen representerer rundt 5000 årsverk i om lag 140 ulike bedrifter som er lokalisert i de fleste fylkene i Norge. Skal et eksportforbud av enkeltland eller regimer gi mening og ha effekt må det være en samordnet avgjørelse regi av FN eller NATO.

 Høringen kan sees i Stortingets videoarkiv.

 

Fellesforbundets landsmøte i høst slo fast at dersom norsk forsvarsindustri skal kunne konkurrere på det internasjonale markedet må det etableres forutsigbarhet for at det innenfor rammen av NATO praktiseres et felles strengt regelverk og en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon ved kjøp og salg av våpen.

Regjeringen la før jul frem to stortingsmeldinger om norske forsvarsindustri. Den ene omhandler eksport av forsvarsmateriell og den andre om samspillet mellom det norske Forsvaret og industrien. Høringen kan sees i Stortingets videoarkiv.

LO og Fellesforbundet var representert i høringen med Stortingets utenriks- og forsvarskomite ved Tor Arne Solbakken og Marianne Breiland fra LO og Jørn Prangerød fra forbundet.

Forsvarsindustrien er viktig både for Forsvaret og for næringsutviklingen i Norge. Bedriftenes kunnskap og kompetanse er en del av norsk forsvarsevne da våre forhold krever nasjonale løsninger og tilpasninger. Samtidig er Forsvarsindustrien en høyteknologisk næring med kompetansebaserte arbeidsplasser. Næringen representerer rundt 5000 årsverk i om lag 140 ulike bedrifter som er lokalisert i de fleste fylkene i Norge.

- Det er bred enighet at Norge må satse på kompetanse. I en global verden med stadig tøffere konkurranse betyr det at vi må ha næringer i dette landet som kan bære det lønns- og kostnadsnivå vi har. Forsvarsindustrien har vist at den kan det, hvor det også på fagarbeidernivå fordres skyhøy spesialkompetanse. Det er avgjørende viktig med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for utvikling av kompetansenæringer, og siden forsvarsindustrien av naturlige årsaker er veldig "politisk", så er det ekstremt viktig at det er bred tilslutning i Stortinget til en forutsigbar politikk på dette området, sier Jørn Prangerød, som deltok fra Fellesforbundet i høringen.

I LO og Fellesforbundets høringsinnspill står det bl.a å lese at en viktig forutsetning for å kunne opprettholde Forsvarets operative evne er også tilgang på nødvendig kompetanse for å gjennomføre vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av allerede anskaffet forsvarsmateriell. Samtidig blir vedlikeholdsavtaler i økende grad integrert i kontraktene ved kjøp av nye våpensystemer. I en slik situasjon er det viktig å sikre at Forsvaret kan opprettholde nødvendig vedlikeholdskompetanse nasjonalt, enten som en integrert del av Forsvaret eller i form av samarbeidsavtaler med nasjonale private virksomheter, står det bl.a. å lese i

- Høringene i Stortinget kjennetegner åpenheten norske myndigheter ønsker å ha rundt norsk eksport av forsvarsmateriell. Vi er glad for denne åpenheten og at Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell, sier Prangerød.

-Det har den senere tid vært skrevet en del i media, bl.a. i Dagbladet om at Norge skal ha solgt våpen til Saudi-Arabia. Det er ikke riktig. Norge har verken solgt våpen eller ammunisjon til Saudi Arabia. Norske forsvarsindustribedrifter har derimot eksportert materiell som kommunikasjonsutstyr, hørselvern ol. Det er UD som innvilger eksportlisens for salgt av forsvarsmateriell. Det gjør de altså med utgangspunkt i et av verdens strengeste regelverk. Vi har tillit til den vurderingen som gjøres ift. hvilke og hvilke type matereill det gis eksportlisens til, sier Prangerød. I 2014, som er det siste året vi har tall fra eksporterte Norge materiell for rundt 10 millioner kroner.

-Det går en grense for hvor mye strengere regelverk Norge kan ha sammenlignet med andre konkurrerende nasjoner, dersom vi fortsatt skal ha en forsvarsindustri i Norge. Hvis Norge ensidig skulle endre sitt regelverk etter hvilken vei vinden blåser, så vil ikke det bare få konsekvenser for eksport til det landet man eventuelt søker å ramme. Det vil skape usikkerhet også i forhold til alle andre land vi eksporterer til. Dersom det skapes et inntrykk av at Norge endrer sitt regelverk alt ettersom vinden blåser, vil andre nasjoner være svært varsomme med å kjøpe materiell fra Norge. Norske bedrifters mulighet til å konkurrere på tilnærmet like vilkår vil forsvinne over natta.Husk at dette gjerne er kontrakter som innebefatter vedlikehold og ettersalg av deler i 30 år. De kan ikke risikere at de ikke får utført vedlikehold på produkter de har investert millioner eller kanskje milliarder på å anskaffe. Norsk forsvarsindustris troverdighet som vi har brukt generasjoner på å bygge vil da raskt smuldre hen. Det eneste vi oppnår er å svekke for egen industri, våre egne kompetansearbeidsplasser og til syvende og sist vårt eget forsvar, sier Prangerød.

Vi mener vi har et godt regelverk i Norge som åpner for stopp av eksport til enkeltnasjoner dersom dette materialet blir benyttet til brudd på menneskeretten, men det er noe annet enn generell endring av regelverket. Alle eksportlisenser behandles individuelt. Det er UD som håndterer dette, og vi har tillit til at de gjør det på beste måte, sier Prangerød.

Forsvaret står foran store anskaffelser i tiden som kommer

Norge står ovenfor flere store anskaffelser i tiden fremover. For det første er det blitt vedtatt at Norge skal anskaffe nye ubåter. Dette har et kostnadsomfang på 30 milliarder kroner dersom antallet blir fire nye ubåter. LO og Fellesforbundet mener at ubåtprosjektet må utnytte nasjonal kompetanse slik at norsk industri sikres best mulig grunnlag for å kunne utvikle og levere kampsystem til ubåtene. Regjeringen må ha som et mål å få en industriavtale tilsvarende anskaffelsesverdien. En slik industriavtale må på plass før man inngår kontrakt om leveranse av ubåter. Anskaffelsen vil være viktig med hensyn til å trygge kompetanse i Norge for fremtidig drift og vedlikehold.

For det andre er det besluttet å anskaffe ett nytt kystvaktfartøy med levering i 2018 . De resterendefartøyene til erstatning for Nordkapp-klassen er planlagt som en del av et fremtidig prosjekt etter 2020.Stortinget besluttet allerede i 2013 å anskaffe det ene fartøyet ved internasjonalt anbud. Vi mener man må slå prosjektene sammen til et prosjekt på tre skip. Dette vil kunne gi bedre skip, lavere kostnader og en mer effektiv prosess. Det er flere norske verft som kan bygge kystvaktskipene og som er konkurransedyktige både på pris og kvalitet. LO og Fellesforbundet understreket at en slik offentlig forsvarsanskaffelse bør benyttes til å videreutvikle Norges sterke maritime kompetanse. Denne kompetansen vil Forsvaret igjen være avhengig av i fremtiden dersom vi nasjonalt skal klare å gi levetidsstøtte for militære sjøsystemer.

-Konkret oppfordret vi Utenriks- og forsvarskomiteen om å be regjeringen komme tilbake i Revidert budsjett til våren med en vurdering av følgende; muligheten å se på prosjektene i sammenheng på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, fremskyndelse av prosjektet, og muligheten for å etablere et utviklingssamarbeid om de nye ytre kystvaktfartøyene mellom Forsvaret og norsk maritim industri, avslutter Prangerød.