Norge i feil retning

Kilde: Magasinet for fagorganiserte
Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Så har den blåblå regjeringen lagt fram sitt fjerde statsbudsjett. Vi har ikke funnet noen store bomber i budsjettet. Mest skattelettelse for de som tjener mest og som har de største formuene. Mange påplussinger til masse ulike gode formål. Rekord i bruk av oljepenger. Når regjeringen er så raus i bruk av penger fra oljefondet, er det desto mer skuffende at regjeringen fortsetter å ramme grupper som ikke bør rammes. Og om situasjonen hadde vært slik at også grupper som ikke har så mye å rutte med skulle rammes, burde oss som har mer, ha blitt rammet enda sterkere. Men slik er ikke regjeringens fordelingspolitikk. Den driver omvendt Robin Hood-politikk; tar fra de svakeste og gir til dem som har det best.

Eksempelet med skattlegging av sluttvederlag illustrerer godt en slik politikk. For å få sluttvederlag etter LO/NHO-ordningen må en blant annet være fylt 50 år, og minst ha vært ansatt 10 år sammenhengende i bedrift umiddelbart før en må slutte. Videre må avgangen ha helsemessige årsaker, skyldes nedbemanning eller konkurs hos arbeidsgiver. Mange av de som mottar sluttvederlag er personer som ofte trenger mer tid for å få nytt arbeid, eller kanskje ikke får ny jobb i hele tatt. For disse har det vært kjærkommet å få dette vederlaget skattefritt i en vanskelig situasjon. En person på 61 år får 80 000 kroner i sluttvederlag. Vedkommende oppnår kanskje ikke å få AFP. Da er det hjerterått at dette vederlaget skal reduseres med rundt 30 000 kroner som følge av at det skal beskattes. I tillegg kan også mulig trygd, f.eks. arbeidsavklaringspenger, bli redusert som følge av at sluttvederlag nå blir definert som lønnsinntekt. Skjer også det blir det ikke mye igjen av sluttvederlaget.

Et annet eksempel er tiltaket Varig tilrettelagt arbeid. Fellesforbundet har mange medlemmer som går på dette tiltaket. Forbundet har jobbet for å øke antall slike plasser, fordi det er et godt alternativ til en mer passiv trygdetilværelse. I budsjettet reduserer regjeringen antall VTA-plasser i forhold til nivået i år med 250. Ikke noe dramatisk kutt i forhold til dagens nesten 10 000 plasser. Men hvorfor er det nettopp denne gruppen som skal få redusert tilbudet?

Klubblederen ved verkstedklubben Aker Egersund, Oddvar Hølland, ble intervjuet av Dagens Næringsliv i forbindelse med budsjettet. At avisa ville snakke med han var ikke unaturlig. Sør-/Vestlandet er sterkest berørt av ledighet. Oddvar svarte at han ikke var så opptatt av budsjettet. Han var mest opptatt av at bedriften får oppdrag. At den omstiller seg i dialog med oljeselskapene. Jeg forstår Oddvar. Statsbudsjettet gir ikke petroleumskontrakter. Det er det oljeselskapene som må gi. Det er en tøff situasjon leverandørindustrien står i. Men det er mye annen politikk som kan føre til kontrakter. Derfor er forbundet blant annet så opptatt av et det skal tildeles tilstrekkelig med utvinningskontrakter og at det blir utformet kontrakter som gir norsk industri mulighet for å konkurrere. Når det gjelder det sistnevnte har vi dessverre ikke dagens regjering på vår side.

Selv om budsjettet ikke gir kontrakter til Oddvar og alle hans arbeidskamerater i Egersund og andre steder på offshoreverftene, er budsjettet viktig for bedriftene. Her svikter også regjeringen ved at den bl.a. foreslår å redusere avskrivingene på maskiner, noe som gjør at det blir dyrere å investere. Slikt blir det ikke flere arbeidsplasser av. Og den svikter oss når den først i 2018 skal legge fram sak om bygging av nye kystvaktfartøy. Arbeidet bør starte nå. Landet trenger fartøyene og verftene som kan bygge dem trenger oppdrag.