Leder Jørn Eggum gir her eksempler på hvordan Fellesforbundet konkret jobber for utjevning og likelønn. - Vi vil få på plass en minimumsbetaling i serveringsbransjen, og vi vil ha en bedre tjenestepensjon i privat sektor, skriver Eggum.
Et samfunn med store forskjeller i inntekt mellom kvinner og menn er ikke et likestilt samfunn. Det er heller ikke et likeverdig samfunn. Kvinners lønnsinntekt er i gjennomsnitt 2/3-deler av det menn i snitt tjener. Korrigert for deltid tjener kvinner i dag ca. 87 prosent av det menn tjener. Norge blir ikke et likestilt samfunn før disse forskjellene langt på vei er utjevnet. De grunnleggende årsakene til forskjellene ligger i valg av yrke og i det at kvinner i større grad jobber deltid. Men inntektspolitikk og inntektsoppgjør er heller ikke uten ansvar.
Fellesforbundet, som er part i frontfagsforhandlingene, har noen ganger fått kjeft for ikke å prioritere kampen for lønnsutjevning mellom kvinner og menn. Jeg føler det er en urettferdig kritikk. Innenfor våre rundt 40 overenskomster er det ikke anledning til å avlønne kvinner lavere enn menn. Og skulle det skje at noen lønnes ulikt med bakgrunn i kjønn, skal det rettes opp. For et par oppgjør siden brukte vi en del av lønnsramma for nettopp å rette opp slike forskjeller. Gjennomgangen viste at ved noen bedrifter var det forskjeller. Som følge av det fikk kvinnene der ekstra lønnspåslag.
På tross av mange tiltak for utjevning og likelønn er forskjellene likevel for store. Fellesforbundet er opptatt å løfte de som tjener minst. Vi har nylig oversendt til LO begjæring om at bestemmelser i Riksavtalen (tariffavtalen for hotell- og serveringspersonale m.m.) må allmenngjøres. F.eks. tjener en av fire arbeidstakere innenfor serveringsvirksomhet i dag mindre enn avtalens laveste minstelønnssatser. Med allmenngjøring vil disse få hevet sin inntekt opp til et anstendig minstenivå. Det vil gjelde mange kvinner og mange innvandrere. Allmenngjøringen er et tiltak både for mer likelønn, men også for å sikre bedre integrering og likeverdighet i samfunnet.
Mangel på eller lav tjenestepensjon, er et annet område som gir store forskjeller. I dagens tjenestepensjonsordning i privat sektor har arbeidstaker ikke rett til pensjonsopptjening for de første 92 576 kronene (1 G) i lønn, ingen opptjening dersom arbeidsforholdet ikke varer utover ett år, ingen rett til opptjening før du er fylt 20 år og ingen rett til opptjening med stillingsbrøk lavere enn 20 prosent. Videre er dagens system med såkalte pensjonskapitalbevis skammelig. Det er store muligheter for at hele pensjonskapitalen, med dagens individualiserte system, forsvinner i administrasjonsgebyrer og forvaltningskostnader. Dette pensjonssløseriet vil vi ha en slutt på. Dagens ordning er ikke god nok. Vi vil ha opptjening av pensjon fra første krone, første time, og alle må få sin egen pensjonskonto, slik de har sin egen lønnskonto.
Både kvinner og menn møter et arbeidsliv med usikre arbeidskontrakter, ufrivillig deltid og lav lønn. Men kvinner møter dette oftere enn menn. Kravet om innbetaling til pensjon fra første krone uansett stilling og alder er et krav om likelønn.
Med allmenngjøring og en bedre tjenestepensjon, vil vi få økt utjevning mellom kvinner og menn, og de med lavest inntekt bli løftet. Det aller viktigste grepet er likevel arbeidslinja. Flere må komme i arbeid. Den økonomiske politikken og arbeidsmarkedspolitikken må gjøre at flere får mulighet for arbeid. Skal en slik politikk lykkes, må den også henge sammen med en god inntektspolitikk. Her kommer frontfaget inn. Frontfaget skal sørge for at de ansatte innenfor industrien får en rettferdig del av verdiskapningen. Frontfaget fremmer også, i tråd med prioriteringer i LO-felleskapet, reformkrav som kan følges opp i de påfølgende forhandlingene. Når disse to oppgavene løses innenfor hva den konkurranseutsatte industrien kan tåle, har historien vist at vi sammen legger grunnlag for flere og sikre arbeidsplasser. Både i privat sektor, og i det offentlige. Da får vi også mer likestilling og økt likeverd.