Gammel artikkel!
Denne artikkelen er mer enn 1 år gammel.
Olje- og gassnæringen sikrer velferd til fellesskapet!
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, og nestleder i Industri Energi, Frode Alfheim, skriver i VG om den viktige oljenæringen i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte. - Vi trenger et Arbeiderparti og et LO som er opptatt av arbeid, verdiskaping og velferd. Teknologi og kompetanse i oljeindustrien vil danne basis for utvikling av nye næringer. Vi må ikke ta livet av det ene for å skape det andre, skriver de.
Norsk petroleums-virksomhet har gjennom 50 år utviklet seg til å bli vår viktigste næring. Dette har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en av verdens rikeste velferdsnasjoner. Olje og gassnæringen sikrer velferd til fellesskapet og flere hundre tusen arbeidsplasser.
Viljen til å ta våre ressurser i bruk, både på land og i havet, har kjennetegnet norsk arbeiderbevegelse. Det har vært fundamentet for verdiskaping og full sysselsetting. De som vil avvikle norsk olje- og gassindustri raskere enn energimarkedet forandrer seg, oppnår ikke annet enn å legge ned arbeidsplasser. Vi trenger et Arbeiderparti og et LO som er opptatt av arbeid, verdiskaping og velferd, kombinert med en realistisk tilnærming til hvordan vi best skal løse klima- og miljøutfordringene.
Mer enn 60 prosent av varer og tjenester til norsk sokkel dekkes i dag av norske leveranser. Norsk leverandørindustri og selskapene på norsk sokkel har i flere tiår operert og levert under verdens strengeste krav til klima og sikkerhet. Dette har bidratt til utviklingen av teknologi og kompetanse som har gitt oss unike konkurransefortrinn. Utslippene fra produksjonen på norsk sokkel er langt mindre enn i andre olje- og gass provinser, og vi leverer i tillegg avansert teknologisk utstyr som gir eksportinntekter på nær 200 milliarder kroner i året. Verdiskapingen per sysselsatt er rundt 14 ganger høyere i petroleumsnæringen enn i fastlandsbaserte næringer. Investeringene på Sverdrup feltet er ikke bare Norges, men Europas største industrielle investering i disse tider. Statoil skal investere tre millioner kroner hver eneste time fram til 2018 bare for fase én av utbyggingen. Det er ikke bare å vedta at disse arbeidsplassene skal skapes på en annen måte.
Ingen kan benekte at bruk av fossil energi er en viktig kilde til klodens klimautfordringer. Utslippene fra fossil energi må reduseres, hvis ikke setter vi fremtidige generasjoner i en alvorlig situasjon. Samtidig må vi erkjenne at det i lang tid fremover ikke eksisterer realistiske alternativer til fortsatt omfattende bruk av fossil energi.
Brundtland-kommisjonen slo fast at en bærekraftig utvikling må hvile på tre pilarer – økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøhensyn. Det er fortsatt over en milliard mennesker på jorden som ikke har tilgang til elektrisitet. Ifølge IEA vil andelen fossil energi, med en utvikling innenfor togradersmålet, fortsatt utgjøre i underkant av 60 pst. av energiforsyningen i 2040. Samtidig vil oljeproduksjonen fra dagens oljefelt falle med 70 prosent IEAs scenarioer viser at det i kommende tiår må investeres betydelig i nye felt for å dekke etterspørselen, også med en global klimapolitikk som er forenlig med togradersmålet.
Aktiviteten på norsk sokkel vil bli påvirket av den globale klimapolitikken, med økt konkurranse fra fornybare energikilder og en høyere pris på CO₂-utslipp. Oppfyllelse av Parisavtalen trekker i retning av lavere etterspørsel etter fossil energi og dermed lavere verdi av oljen og gassen på norsk sokkel. Hvor mye av verdens olje og gassressurser som kan utvinnes avhenger av teknologiutvikling som f.eks. fangst og lagring av CO₂, og om ressursene anvendes til energiformål eller som råstoff i industrien. Norsk petroleumssektor må derfor evne til å være konkurransedyktig selv med lavere oljeprisen.
Ressursutnyttelse og miljø balanseres i et kunnskapsbasert samspill mellom ulike interesser. Mer enn 50 års sameksistens mellom oljeindustri og fiskeri viser at det er fullt mulig å ivareta alle parters interesser. Grundige konsekvensutredninger, inklusive Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), er avgjørende for å få kunnskap om ressursgrunnlag og andre forhold for å vurdere hvordan vi best forvalter samfunnets ressurser fremover.
Det er kompetansen om å beherske havet som er Norges fremste fortrinn. Den kompetansen er ikke noe vi kan slå av og på alt ettersom det passer oss. Dersom vi aktivt bygger ned og slår av det som er vårt fremste kompetansemiljø nå, ja da er det andre som vil høste større frukter fra havet om 100 år enn Norge. Da er vår kompetanse forvitret. Erfaring viser at det meste nye blir skapt på skuldrene av det bestående. Teknologi og kompetanse i oljeindustrien vil danne basis for utvikling av nye næringer. Man må ikke ta livet av det ene for å skape det andre!
Vi står på terskelen til et teknologiskifte med digitalisering, automatisering og robotisering. En arbeidslivskultur med lite hierarki, korte beslutningslinjer og stor breddekompetanse gir oss grunnlaget vi trenger for å komme i front i denne utviklingen. Resultatet blir en mer ressurs- og miljøvennlig oljeindustri, samtidig som vi trygger arbeidsplasser, verdiskaping og velferd kombinert med en kunnskapsbase for gradvis utvikling av morgendagens næringer.
Norsk petroleums-virksomhet har gjennom 50 år utviklet seg til å bli vår viktigste næring. Dette har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en av verdens rikeste velferdsnasjoner. Olje og gassnæringen sikrer velferd til fellesskapet og flere hundre tusen arbeidsplasser.
Viljen til å ta våre ressurser i bruk, både på land og i havet, har kjennetegnet norsk arbeiderbevegelse. Det har vært fundamentet for verdiskaping og full sysselsetting. De som vil avvikle norsk olje- og gassindustri raskere enn energimarkedet forandrer seg, oppnår ikke annet enn å legge ned arbeidsplasser. Vi trenger et Arbeiderparti og et LO som er opptatt av arbeid, verdiskaping og velferd, kombinert med en realistisk tilnærming til hvordan vi best skal løse klima- og miljøutfordringene.
Mer enn 60 prosent av varer og tjenester til norsk sokkel dekkes i dag av norske leveranser. Norsk leverandørindustri og selskapene på norsk sokkel har i flere tiår operert og levert under verdens strengeste krav til klima og sikkerhet. Dette har bidratt til utviklingen av teknologi og kompetanse som har gitt oss unike konkurransefortrinn. Utslippene fra produksjonen på norsk sokkel er langt mindre enn i andre olje- og gass provinser, og vi leverer i tillegg avansert teknologisk utstyr som gir eksportinntekter på nær 200 milliarder kroner i året. Verdiskapingen per sysselsatt er rundt 14 ganger høyere i petroleumsnæringen enn i fastlandsbaserte næringer. Investeringene på Sverdrup feltet er ikke bare Norges, men Europas største industrielle investering i disse tider. Statoil skal investere tre millioner kroner hver eneste time fram til 2018 bare for fase én av utbyggingen. Det er ikke bare å vedta at disse arbeidsplassene skal skapes på en annen måte.
Ingen kan benekte at bruk av fossil energi er en viktig kilde til klodens klimautfordringer. Utslippene fra fossil energi må reduseres, hvis ikke setter vi fremtidige generasjoner i en alvorlig situasjon. Samtidig må vi erkjenne at det i lang tid fremover ikke eksisterer realistiske alternativer til fortsatt omfattende bruk av fossil energi.
Brundtland-kommisjonen slo fast at en bærekraftig utvikling må hvile på tre pilarer – økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøhensyn. Det er fortsatt over en milliard mennesker på jorden som ikke har tilgang til elektrisitet. Ifølge IEA vil andelen fossil energi, med en utvikling innenfor togradersmålet, fortsatt utgjøre i underkant av 60 pst. av energiforsyningen i 2040. Samtidig vil oljeproduksjonen fra dagens oljefelt falle med 70 prosent IEAs scenarioer viser at det i kommende tiår må investeres betydelig i nye felt for å dekke etterspørselen, også med en global klimapolitikk som er forenlig med togradersmålet.
Aktiviteten på norsk sokkel vil bli påvirket av den globale klimapolitikken, med økt konkurranse fra fornybare energikilder og en høyere pris på CO₂-utslipp. Oppfyllelse av Parisavtalen trekker i retning av lavere etterspørsel etter fossil energi og dermed lavere verdi av oljen og gassen på norsk sokkel. Hvor mye av verdens olje og gassressurser som kan utvinnes avhenger av teknologiutvikling som f.eks. fangst og lagring av CO₂, og om ressursene anvendes til energiformål eller som råstoff i industrien. Norsk petroleumssektor må derfor evne til å være konkurransedyktig selv med lavere oljeprisen.
Ressursutnyttelse og miljø balanseres i et kunnskapsbasert samspill mellom ulike interesser. Mer enn 50 års sameksistens mellom oljeindustri og fiskeri viser at det er fullt mulig å ivareta alle parters interesser. Grundige konsekvensutredninger, inklusive Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), er avgjørende for å få kunnskap om ressursgrunnlag og andre forhold for å vurdere hvordan vi best forvalter samfunnets ressurser fremover.
Det er kompetansen om å beherske havet som er Norges fremste fortrinn. Den kompetansen er ikke noe vi kan slå av og på alt ettersom det passer oss. Dersom vi aktivt bygger ned og slår av det som er vårt fremste kompetansemiljø nå, ja da er det andre som vil høste større frukter fra havet om 100 år enn Norge. Da er vår kompetanse forvitret. Erfaring viser at det meste nye blir skapt på skuldrene av det bestående. Teknologi og kompetanse i oljeindustrien vil danne basis for utvikling av nye næringer. Man må ikke ta livet av det ene for å skape det andre!
Vi står på terskelen til et teknologiskifte med digitalisering, automatisering og robotisering. En arbeidslivskultur med lite hierarki, korte beslutningslinjer og stor breddekompetanse gir oss grunnlaget vi trenger for å komme i front i denne utviklingen. Resultatet blir en mer ressurs- og miljøvennlig oljeindustri, samtidig som vi trygger arbeidsplasser, verdiskaping og velferd kombinert med en kunnskapsbase for gradvis utvikling av morgendagens næringer.