Norsk vannkraft må forbli Norsk!

Nyttår 1981: Stilla-leiren etableres som et ledd i Alta-aksjonen, en protest mot utbyggingen av Alta-vassdraget. 600 politifolk går inn og rensker leiren for folk.

14. januar 1981: Ca 800 demonstranter arresteres.

Juli 1979 – februar 1981: flere sultestreiker og aksjoner

Fra oktober 1981 til aksjonens avslutning januar 1982: Atter 329 demonstranter og aksjonister arrestert og bøtelagt.

1987: Alta Kraftverk settes i drift.

2018: Regjeringen går inn for at Norge tilslutter seg EUs tredje energipakke. Det vil i så fall bety til dels store endringer i energiloven og naturgassloven. Det vil også bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi.
EUs energipakke inneholder "forordningen om grensekryssende krafthandel". Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener pløyes tilbake til folket i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien.

Fra 1979 til 1982 ofret over 10.000 mennesker mye for å forhindre det enkelte i ettertid kaller en unødvendig utbygging av vassdrag.
Da var det miljøvern, vern av laksevassdrag og samiske ressursområder som sto i fokus. En hard kamp var en kamp forgjeves.

I 2018 har vi en mindretallsregjering som tar steget enda lengre; ikke bare vil de forringe den natur som skal være det norske folks eiendom i fellesskap, men til og med gi bort vår egen råderett over de verdier som skapes av fellesskapets eiendom.

Flere av de som i sin tid deltok i Alta-aksjonen har nå gått bort. Vi antar de roterer i graven.

Fellesforbundet Nord-Hålogaland avd 74 er av den mening at norsk deltakelse i ACER vil være likelydende med å avstå norsk suverenitet over våre ressurser, og at det derfor må til ¾ flertall i Stortinget før slikt vedtak kan gjøres gjeldende, jf Grunnlovens § 115