Med den nye lønnsstøtteordningen skal det lønne seg for kriserammede bedrifter å beholde ansatte på jobb. – Lav terskel for å ta del i ordningen, mener forbundssekretær Clas Delp.
Fredag kveld presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum den endelige lønsstøtteordningen for Stortinget. Den nye ordningen skal bistå kriserammede bedrifter, med mål om å unngå permitteringer.
De nye og strengere coronatiltakene som ble innført sist uke har nok en gang rammet næringslivet hardt. I Hotell- og restaurantbransjen har mange ansatte fryktet massepermitteringer på arbeidsplassen. Fellesforbundet og LO har krevd at regjeringen får på plass kraftfulle tiltak som sikrer de ansatte inntekt mens nedstengningen pågår. Nå er den nye støtteordningen klar.
Etter fem dagers regjeringsforhandlinger, er lønnstøtteordningen endelig på bordet. Med den nye støtteordningen skal bedrifter motta lønnsstøtte dersom de holder ansatte i jobb, fremfor å permittere. Dermed får kriserammede bedrifter muligheten til å holde sine ansatte i arbeid, selv om de ikke kan opprettholde den vanlige driften.
Lønnsstøtteordningen gjelder fra 1. desember, og ut januar 2022. Hvis de strenge smitteverntiltakene vedvarer, kan det være aktuelt å forlenge ordningen for februar 2022.
Lønnstøtteordningen har vært ment som et alternativ til permitteringer, ikke som tiltak som skal kombineres med permitteringer. Det vil si at man enten kan benytte lønnstøtteordningen til å holde bedriften delvis i gang, eller at bedriften, på grunn av strenge smitteverntiltak, må stenge helt ned og benytte permitteringsordningen for å sikre både bedriften og de ansatte.
For Fellesforbundet er det viktig å se på hvilke muligheter og løsninger som ligger i den nye ordningen. Forbundssekretær i Fellesforbundet, Clas Delp, mener den nye lønnstøtteordningen favner bredt og gir muligheter til kriserammede bedrifter.
– Nå må vi se på muligheter - ikke begrensninger. Den ordningen som er lagt frem har en lav terskel for å ta del i ordningen. Vi har nå fått presentert en ordning som gjør at ledelsen og tillitsvalgte i hver enkelt bedrift må ta et valg ut i fra situasjonen for egen bedrift. Da må det vurderes hva som gagner både de ansatte og bedriften på lengre sikt, mener Delp.
Flere steder sliter nå med rekruttering og manglende arbeidskraft, som følge av at mange har gått over til andre bransjer under pandemien. Clas Delp mener lønnstøtteordningen med fordel kan brukes for at dette problemet ikke blir enda større.
– Vi skjønner at valget mellom den ene eller den andre løsningen er et økonomisk valg for hver enkelt arbeidsgiver her og nå, men de valgene som gjøres vil også ha konsekvenser på lengre sikt. Det må investeres i alle de ansatte næringen har per i dag. Næringen må, gjennom å strekkes seg lang for å holde på de ansatte de har, vise seg attraktiv for alle de vi trenger når pandemien en dag ebber ut, sier Delp.
Benytter man lønnstøtteordningen kan de ansatte, i tillegg til sine normale oppgaver, fylle arbeidsdagene med oppgaver de vanligvis ikke gjør. Det kan være alt fra forefallende arbeid, som ekstra renhold og enkelt vedlikehold, til bedriftsintern opplæring eller andre kompetansehevende tiltak.
Forbundssekretæren har forståelse for at mange ledere og tillitsvalgte er bekymret over begrensningene som ligger i den nye ordningen. Men han presiserer at det er viktig at vi ser alle støtteordningene i en sammenheng.
– Bedriftene får nå kompensasjon for faste utgifter, erstatning for tapte varelager og valget mellom permittering eller lønnskompensasjon. Til sammen bidrar regjeringen med mange støtteordninger for å hjelpe oss gjennom en utrolig vanskelig situasjon. Vi skulle alle ønsket oss en helt annen virkelighet, men nok en gang handler det om å gjøre så godt vi kan ut fra den situasjonen vi dessverre står oppi, fastslår Delp.