Hopp til hovedinnhold

Første tall for lønnsoppgjøret

Frontfaget leverer en balansert lønnsutvikling for de fleste lønnsmottakere. Men Fellesforbundet er bekymret for at enkelte grupper stikker fra.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum er bekymret for at finanssektoren, varehandelen og toppledere i offentlig sektor har langt høyere lønnsvekst enn rammen fra frontfaget.

Fredag kom den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Rapporten er det første tallgrunnlaget for de kommende lønnsforhandlingene. Den viser hvordan lønnsveksten var i fjor og gir et første anslag på prisveksten for 2022.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener tallene viser at frontfaget fungerer.

– Lønnsutviklingen i 2021 viser at frontfagsmodellen også i vanskelige tider leverer en balansert lønnsutvikling for de store lønnstakergruppene, sier Jørn Eggum.

Frontfaget innebærer at konkurranseutsatt industri omfattet av tariffavtalen Industrioverenskomsten forhandler først og setter rammen for lønnsveksten. Slik sikrer vi en lønnsutvikling for bredden av norske arbeidstakere, samtidig som industrien tåler lønnsnivået.

Industriarbeiderne har nok en gang hentet ut det som ble avtalt i lønnsoppgjøret. Det har også de fleste andre sektorer.

– Store deler av offentlig sektor følger rammen fra frontfaget. Det er bra både fordi vi løfter de store gruppene sammen, og for konkurranseevnen norsk økonomi, sier Jørn Eggum.

Finans og handel stikker fra

Samtidig retter forbundslederen en advarende pekefinger mot grupper og bransjer som stikker fra og øker ulikhetene i samfunnet. Dette drar også opp prisveksten, noe som rammer alle.

– Lønnsveksten vi ser i finanssektoren, varehandelen og blant toppledere i offentlig sektor bekymrer meg. Det viser at områder og bransjer uten internasjonal konkurranse bidrar til å drive opp prisveksten i Norge og undergraver vår konkurransekraft, sier Eggum.

I forkant av lønnsoppgjøret har enkelte tatt til orde for et generelt høyere tillegg til offentlig sektor. Eggum understreker viktigheten av en felles ramme for oppgjøret.

– Jeg registrerer at det er til dels store ulikheter i lønnsutviklingen mellom ulike grupper innenfor offentlig sektor. Det er organisasjonene innenfor disse områdene som må ta ansvar for dette. Enkelte organisasjoners ønske om å løsrive seg fra frontfagsmodellen løser ikke disse utfordringene, slår forbundslederen fast.

Prisvekst må begrunnes

Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft i årets lønnsoppgjør. Det innebærer at lønnsveksten skal være høyere enn prisveksten. Foreløpig anslår TBU en prisvekst på 2,6 prosent.

– Vi avventer det endelige anslaget fra TBU som kommer 10. mars. Her må det endelige anslaget begrunnes. Troverdigheten i dette anslaget vil være avgjørende for å oppnå et godt resultat i vårens oppgjør.

Se Fellesforbundets krav til lønnsoppgjøret 

Fakta om frontfaget

  • Frontfaget er forhandlingene mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri på tariffavtalen Industrioverenskomsten.
  • Ved at vi først forhandler på vegne av konkurranseutsatt industri, sikrer vi at hele samfunnet får ta del i en lønnsvekst som kan forsvares i produktivitetsvekst og lønnsomhet i industrien.
  • Frontfagsforhandlingene legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. 
  • Gjennom frontfaget sikrer vi dermed at lønnsveksten ikke svekker norsk konkurransekraft. Ved å sikre arbeidsplasser i privat sektor, sørger vi for å finansiere velferd for alle.
  • Frontfaget har historisk opprinnelse i Fellesforbundets forløper Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og tariffavtalen Verkstedsoverenskomsten (VO). VO er i dag en del av Industrioverenskomsten. 

Les mer om frontfaget i Store norske leksikon