Fellesforbundet tar fanen og forhandler først i tariffoppgjøret. Oppgjøret blir forbundsvist, og økt kjøpekraft er det viktigste kravet.
Tirsdag samlet representantskapet i LO seg om kravene til årets lønnsoppgjør. Hovedkravet er økt kjøpekraft gjennom generelle lønnstillegg og heving av tariffavtalenes lønnssatser.
LO vil sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
Årets oppgjør blir forbundsvist. Det innebærer at Fellesforbundet skal forhandle først. Resultatet på Industrioverenskomsten vil legge rammen for resten av oppgjøret. Det er dette som kalles frontfaget.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum er klar for tariffoppgjøret, og varsler at han vil møte arbeidsgiverforeningen i Norsk Industri til kravoverlevering 9. mars.
– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Les LOs tariffpolitiske uttalelse
LOs leder Peggy Hessen Følsvik understreket i sin tale viktigheten av å støtte opp om frontfaget. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og setter rammen for lønnsoppgjøret.
– Den bidrar til fordeling, reduserer ulikhet og løfter store grupper av ansatte i privat og offentlig sektor. Resultatet er et samfunn med høy yrkesdeltagelse, små forskjeller og høy grad av tillit, slo Følsvik fast.
Den senere tid har det blitt tatt til orde for at høyt utdannede i offentlig sektor skal gå utenom frontfaget. Det advarte LO-lederen mot.
– I motsetning til det enkelte grupper hevder, er derimot ikke frontfagsmodellen en brems for grupper også i offentlig sektor, men en gass som gjør at de også får ta del i veksten i industrien, sa Følsvik.