Fasiten i lønnsoppgjøret
Industriarbeidere økte lønnen med 5 prosent i fjor, men prisene økte med 5,5 prosent. – Vi kjenner trykket fra gulvet før årets lønnsoppgjør, sier Jørn Eggum.
Fredag kom foreløpig rapport fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Rapporten redegjør for lønnsutviklingen i 2023. Gjennomsnittlig lønnsvekst var i fjor lavere enn prisveksten.
– Det innebærer at folk til syvende og sist får mindre igjen i lommeboken, selv om lønnen øker. Slik kan vi ikke ha det, og vårt fremste krav inn i årets oppgjør er at lønningene skal opp mer enn prisene, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Han understreker at dette er en foreløpig rapport, og at både tallene på lønnsutvikling og på anslått prisvekst vil kunne bli justert.
– TBU har bommet for mye på prisveksten de siste årene. Vi er helt avhengige av et troverdig og godt begrunnet anslag for prisveksten. Våre medlemmer vil ikke akseptere et oppgjør som ikke sikrer dem reallønnsvekst.
God lønnsevne i industrien
I industrien i fjor utgjorde lønn bare drøye 70 prosent av kostnadene. Det vanlige for norsk industri er over 80 prosent. Dette betyr at det er penger å hente i lønnsoppgjøret.
– Selv om det er variasjon mellom bedrifter, er hovedbildet at lønnsevnen er god.
Det er for tidlig å si sikkert hvorfor privat sektor ikke nådde rammen fra lønnsoppgjøret i fjor på 5,2 prosent.
– For våre områder er vi opptatt av at det skal føres reelle lokale forhandlinger. Disse skal føres på bakgrunn av bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Dersom det viser seg at disse forhandlingene har blitt forkludret, vil det skape store utfordringer inn i årets oppgjør.
Et lyspunkt er likevel at fjorårets oppgjør har bidratt til å løfte arbeiderne mer enn andre grupper i privat sektor.
– Dyrtiden vi har vært gjennom med galopperende prisvekst og høye renter har rammet de lavest lønnede mest. Derfor er det godt å se at disse gruppene for en gangs skyld henter ut en større andel av lønnsveksten i privat sektor, sier Eggum og legger til:
– Normalt må jeg på denne tiden ta et oppgjør med lederlønningene, men også der ser det ut til å ha vært en viss moderasjon i fjor. Det er bra, selv om tallene blir litt misvisende på grunn av ville bonusutbetalinger året før.
Staten stikker fra
Offentlig sektor har sprengt rammene fra fjorårets lønnsoppgjør. Særlig gjelder dette for ansatte i helseforetakene og i staten. I staten er lønnsveksten anslått til 6,4 prosent, mens rammen for lønnsvekst var 5,2 prosent.
– Erna Solbergs regjering åpnet for at staten fikk flere konkurrerende tariffavtaler. Dette har medført at man mister fullstendig kontroll over lønnsveksten. Her må det ryddes opp! Over tid undergraver dette hele modellen for lønnsdannelse i Norge, og det vil alle tape på.