Rådgiver i samfunnspolitisk avdeling Kristian Ilner reagerte spontant da professor ved Universitetet i Stavanger bekymret seg over om flinkisene overtar yrkesfagene. Her kan du lese hans motsvar som ble publisert i Klassekampen den 30. juni.
UiS-professor Sigrun K. Ertesvåg problematiserer i Klassekampen 26. juni at stadig flere flinke elever velger yrkesfag. «Kva om flinkisane tek over yrkesfaga?» er hennes retoriske overskrift. Videre ser hun en fare for at «dei med gode karakterar kan skyve ut elevar som strevar med teorien, men som er nevenyttig».
Ertesvåg har gode vurderinger av hvorfor flere flinke elever velger yrkesfag, der hovedproblemet er at mange av dem senere tar påbygg og blir akademikere. Det blir likevel et uriktig resonnement.
For det første er det utelukkende positivt at teoretisk sterke elever velger yrkesfag, dette fordi fagene er blitt mer avanserte med den nye teknologien. En industrioperatør i dagens produksjon må kunne programmere avanserte maskiner. Det man ikke får med seg fra skolen og læretiden, kan man tilegne seg på teknisk fagskole. For å beholde yrkesfagelevene innen den yrkesfaglige stolpen i utdanningssystemet, må vi fortsette å utvikle attraktive utviklingsmuligheter innen høyere yrkesfaglig utdanning. Det gjelder både mesterbrevutdanningen og fagskolen. Fagskolene er erfaringsbaserte og ikke forskningsbaserte som universitetene. De har ca. 30.000 studenter mot 300.000 i UH-sektoren. Denne forskjellen er svært stor siden halvparten av ungdomskullet velger yrkesfag.
For det andre er yrkesutdanningen i stadig større grad tilpasset mangfoldet i befolkningen gjennom inkluderende modeller som kan føre frem til fag-/svennebrev. Disse egner seg særlig for voksne. De yrkesfaglige læreplanene er dessuten blitt mer generelle og inneholder viktige samfunnsmessige normer og verdier som demokrati, medborgerskap og bærekraft. Skillet mellom yrkesfagene og akademia er ikke så tydelig som mange tror.
For det tredje lager Ertesvåg et kunstig skille mellom såkalt teoretiske elever på den ene siden, og nevenyttige elever på den andre. Alt praktisk håndverk og teknologisk yrkesutøvelse bygger på et teoretisk grunnlag. Det uheldig å lage et enda større skille mellom yrkesfaglige mennesker og akademikere. Den chilenske forfatteren Isabel Allende beskriver klassesamfunnet i sitt hjemland: middelklassen og overklassen kan ikke få skitt på hendene og ingen kan holde en skrutrekker. Et slikt samfunn trenger vi ikke i Norge. Mange av elementene i praktiske fag er allmenndannende. De er nyttige og viktige for alle mennesker, også professorer.
Yrkesfagene skal være for alle.
Kristian Ilner, rådgiver i Fellesforbundet og leder i Faglig råd for teknologi- og industrifag