Konsernorganisering truer den norske modellen
Forrige uke møttes tillitsvalgte fra hele landet til konsernkonferanse for å diskutere hvordan fagbevegelsen skal møte en stadig økende grad av konsernstrukturering.
En effekt av vår tids globalisering er en økning i bedrifter som innlemmes i konsern. Dette skaper nye utfordringer for de ansattes medbestemmelsesrett og den direkte kontakten mellom tillitsvalgte og ledelse som har vært normen i norsk arbeidsliv.
En trussel mot den norske modellen
Medbestemmelsesretten, blant annet bestemt gjennom representasjonsforskriften i aksjeavtalen, har vært en av suksesbetingelsene i norsk næringsliv. Dialogen mellom ansatte og ledelse i bedriftsstyrer og andre areanaer, har gitt arbeidsfolk mulighet til å påvirke sine egne arbeidsvilkår, samtidig som ledelsen har fått nyttig kunnskap om driftsforhold fra de som står nærmest produksjonen.
– Konsernmodellen representerer en direkte trussel mot den norske modellen. Viktige beslutninger om drift og arbeidsvilkår tas ikke lenger i datterbedriftene hvor de ansatte har represenatssjon, men i en moderbedrift eller holdingselskap, sier Steffen Høiland, forbundssekretær i Fellesforbundet.
Konsernkonferansen
For å hindre utvanning av medbestemmelsesretten har Fellesforbundet vedtatt å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte i konsern gjennom etablering av et nettverk.
Onsdag og torsdag forrige uke møttes derfor konserntillitsvalgte fra hele landet til to dagers erfaringsutveksling.
Sosiolog og arbeidslivsforsker Inger Marie Hagen fra OsloMet holdt en presentasjon med et tydelig budskap:
– Konsernorganisering er en trussel mot den norske modellen.
Hun viste til hvordan den norske modellen, med høy grad av ansattmedbestemmelse i bedriftsstyrer, har vært en bærebjelke i utviklingen av både økonomisk velstand og demokratisk tillit i Norge. Denne modellen er under press.
– Siden 1970-tallet har representasjonen av ansatte i styrer falt. Aksjonærene har gått fra å være kapitalreisere til å kalle seg eiere, og de ansattes følelse av medvirkning har gradvis forsvunnet, sa Hagen.
Mindre medbestemmelse
Et sentralt poeng i diskusjonen var hvordan konsernorganisering ofte fragmenterer de ansattes innflytelse. Selv om det finnes ansatterepresentasjon i datterselskaper, er det sjelden at disse representantene har plass i konsernstyret hvor de viktigste beslutningene tas.
Dette skaper en situasjon hvor formell medbestemmelse eksisterer, men reell innflytelse svekkes.
Nettverk for konserntillitsvalgte
Konferansen markerte også starten på et nytt initiativ: et nasjonalt nettverk for konserntillitsvalgte. Dette er et direkte svar på landsmøteuttalelsen fra 2023, hvor Fellesforbundet slo fast at det er behov for:
- Bedre koordinering mellom tillitsvalgte i samme konsern
- Felles strategiutvikling for å møte konsernledelsens grep
- Styrket opplæring og støtte til tillitsvalgte i komplekse selskapsstrukturer
Målet er å bygge en faglig motmakt som kan sikre at arbeidstakernes stemme fortsatt høres – også i konsern med internasjonal tilknytning.
Øystein Berg, hovedtillitsvalgt fra Coop Norges logistikklager viste at medbestemmelse og dialog er mulig. Han viste hvordan en god konsernavtale både kan sikre medbestemmelse og virke konfliktdempende.
Dialogen via HR-avdelingen
Et økende problem for konsernansatte er at dialogen i stadig større grad skjer via HR-avdelinger som ikke selv har kunnskap eller beslutningsmyndighet i sakene som tas opp. Dette svekker dialogen og intruduserer også nye problemer. Mange saker blir vanskelig å diskutere åpent da HR-avdelingen ofte påberoper seg taushetsplikt.
En god konsernavtale kan sikre gode møtestrukturer og skape rutiner for å komme rundt problemer som taushetsplikt.
På LO-kongressen i mai fremmet Fellesforbundet også et forslag til hovedavtalen for å sikre at konsernbestemmelsene skal gjelde i alle bransjer. Forhandlingene om hovedavtalen med NHO skal gjennomføres i løpet av høsten.