Hopp til hovedinnhold

Praktisk om mitt medlemskap

Her melder du deg inn i Fellesforbundet

Hvis du er medlem, må du aktivere din brukerkonto, før du logger deg inn på "Min side".

Da behøver du:

  • Ditt 9-sifrede medlemsnummer (70xxxxxxx)
  • Personnummer (de siste 5 sifrene i fødselsnummeret)

Legg inn e-postadresse og lag ditt eget passord.Passordet må inneholde minimum 8 tegn (små og store bokstaver, samt siffer).

Hvis du prøver å logge inn uten å ha laget bruker, vil du få en feilmelding.

Har du glemt passord og får feilmelding når du bestiller et nytt, så kan det være fordi du ligger inne med feil e-post adresse i Fellesforbundets medlemssystem.

Ta kontakt på e-post post@fellesforbundet.no eller på telefon 23063100 for å få endret denne.

Logg inn på "Min side" via Fellesforbundets hjemmeside. Der vil du finne ut hvilken avdeling du tilhører. Du finner kontaktopplysninger og åpningstider for din avdeling i oversikten over avdelingene.

Logg inn på "Min side". Der kan du endre adressen din selv.

Dersom du ikke har tilgang til "Min side", kan du melde adresseendring på e-post post@fellesforbundet.no eller på telefon 23 06 31 00. 

Din lokale avdeling i Fellesforbundet kan hjelpe deg hvis du er usikker på om du vil fortsette å være medlem. Her har du oversikt over de lokale avdelingene med kontaktinformasjon.

Vær oppmerksom på at når du melder deg ut mister du:

· Forsikringene gjennom LOfavør; innboforsikring, fritidsulykkeforsikring og grunnforsikring

· Stipendordninger

· Medlemsfordeler gjennom LO-favør, (rabatter)

· Rentefordel hvis du har lån gjennom Sparebank 1-systemet

Hvis du skal melde deg inn i et annet LO- forbund, vil LOfavør Innboforsikringen videreføres. Din lokale avdeling hjelper deg gjerne med å bli overført til nytt forbund.

Du kan også kontakte oss på e-post. Du kan ikke melde deg ut på SMS.

Nei, vi har ingen oppsigelsestid ved utmeldelse.

Hva kan jeg varsle om?

 Du kan si fra om hendelser eller handlinger som du selv har opplevd, har oppdager, eller har hørt om fra andre. Det kan være:

 

             forhold som kan medføre fare for liv og helse

             mobbing, trakassering og seksuell trakassering

             korrupsjon

             maktmisbruk

             underslag, tyveri og økonomiske misligheter brudd på taushetsplikt

             diskriminering

             brudd på lover

             brudd på forbundets interne retningslinjer og etiske regelverk 

 

Saker som normalt ikke vil regnes som varslingssaker vil være:

 

             misnøye med forbundets saksbehandling og den hjelpen man har fått fra forbundet

             uenighet med forbundets politiske vedtak

             saker i egen bedrift som skal tas med tillitsvalgte

 

Det beste er om du sier fra til den eller de som er nærmest til å gjøre noe med saken. Det kan være en kursleder, en avdelingsleder, region eller en økonomiansvarlig. Det er som regel best å løse saker på lavest mulig nivå. 

 

Du kan også kontakte varslingsutvalget for å få råd om hva du bør gjøre.

 

I noen tilfeller føler man seg kanskje ikke hørt, eller det kan være vanskelig å varsle fordi noen av disse er en del av saken eller man har ikke tillit til dem. Da kan man snakke med noen andre. Det kan for eksempel være en leder i et annet organisasjonsledd eller til det sentrale varslingsutvalget. 

 

Du kan varsle ved å ringe, møte opp eller du kan sende brev. Du kan også bruke e-post, men den bør krypteres hvis den inneholder informasjon om personer. Du kan også varsle gjennom varslingsportalen og si hvem du ønsker at skal behandle varslet.

 

Du kan varsle til varslingsutvalget Fellesforbundet i en varslingsportal (MittVarsel). I denne kan du sende inn varsler både med navn og anonymt. 

Varsling er å si fra om ting som er kritikkverdige til noen som direkte eller indirekte har mulighet til å gjøre noe med det. Du kan varsle om kritikkverdige forhold du har blitt utsatt for, men det er også viktig å si fra dersom du ser at andre blir utsatt for noe. 

 

Målet med å varsle er å si ifra til noen som kan gjøre noe med det som er skjedd og ta vare på den eller de som eventuelt er blitt utsatt for noe kritikkverdig. Det viktige er å få rettet opp i det som er galt og hindre at det skjer igjen. Slik gjør vi Fellesforbundet bedre. 

Du kan si fra om hendelser eller handlinger som du selv har opplevd, har oppdager, eller har hørt om fra andre. Det kan være:

·        forhold som kan medføre fare for liv og helse

·        mobbing, trakassering og seksuell trakassering

·        korrupsjon

·        maktmisbruk

·        underslag, tyveri og økonomiske misligheter brudd på taushetsplikt

·        diskriminering

·        brudd på lover

·        brudd på forbundets interne retningslinjer og etiske regelverk 

Saker som normalt ikke vil regnes som varslingssaker vil være:

·        misnøye med forbundets saksbehandling og den hjelpen man har fått fra forbundet

·        uenighet med forbundets politiske vedtak

·        saker i egen bedrift som skal tas med tillitsvalgte

 

Det beste er om du sier fra til den eller de som er nærmest til å gjøre noe med saken. Det kan være en kursleder, en avdelingsleder, region eller en økonomiansvarlig. Det er som regel best å løse saker på lavest mulig nivå.

Du kan også kontakte varslingsutvalget for å få råd om hva du bør gjøre.

I noen tilfeller føler man seg kanskje ikke hørt, eller det kan være vanskelig å varsle fordi noen av disse er en del av saken eller man har ikke tillit til dem. Da kan man snakke med noen andre. Det kan for eksempel være en leder i et annet organisasjonsledd eller til det sentrale varslingsutvalget.

Du kan varsle ved å ringe, møte opp eller du kan sende brev. Du kan også bruke e-post, men den bør krypteres hvis den inneholder informasjon om personer. Du kan også varsle gjennom varslingsportalen og si hvem du ønsker at skal behandle varslet.

Du kan varsle til varslingsutvalget Fellesforbundet i en varslingsportal (MittVarsel). I denne kan du sende inn varsler både med navn og anonymt.

 

·        Hva har skjedd?  

·        Hvem du varsler du om, hvem er involvert og hvor har det skjedd. 

·        Vær så konkret som mulig. Om det er flere hendelser, beskriv dem separat og lag gjerne en tidslinje. 

·        Har du dokumentasjon, bilder, sms, chat, film etc. på det som har skjedd, send dette inn som vedlegg. 

Be gjerne om rådgivning fra varslingsutvalget.  (kontaktinfo) 

·        Den/de som mottar varselet, vil vurdere varselet og finne ute hvordan det skal følges opp.  

·        Det første de vurderer, er habilitet. Det betyr å vurdere de på noen måte er involvert i saken eller har relasjon til noen av de involverte som hindrer dem å ta en nøytral rolle. I så fall skal det sentrale varslingsutvalget kontaktes. 

·        Hvis det sentrale varslingsutvalget ikke er habile, skal eksterne krefter kobles inn. 

·        De som mottar et varsel, skal så fort som mulig opprette kontakt og avtale et møte med den som har varslet for finne ut bakgrunnen for varselet.  

·        Det er viktig å få avklart om det kritikkverdige forholdet bare er brudd på forbundets etiske regler eller om det også er snakk om et mulig lovbrudd.  

·        Både den som varsler og den som det varsles om, skal få mulighet til egne møter/samtaler med varslingsutvalget eller det organisasjonsleddet som behandler saken (der det ikke er uforsvarlig eller klart uhensiktsmessig). 

·        Begge parter skal informeres om at en kan ha med seg en tillitsperson på møtet.  

·        Det vil bli skrevet referat fra møtene med de involverte, referatene skal gjenspeile forklaringene som gis i møtet og signeres.  

·        Når du varsler skal du gi samtykke til hvem som skal få vite din identitet.  

·        Du skal få beskjed om at i trakasseringssaker må den du har varslet om av få vite hvem som har klaget på dem for å oppfyllet kravet til kontradiksjon.

Diverse spørsmål og svar

Du kan søke LOs utdanningsfond hvis du oppfyller ett av følgende krav:

1. Sammenhengende medlemskap i LO i de tre siste årene hos en arbeidsgiver som er på en overenskomst. 

2. Sammenhengende medlemskap i LO i ett år og skal ta allmennfaglig utdannelse som fører til studiekompetanse eller søker stipend som praksiskandidat etter § 3,5 i opplæringsloven. Du må ha jobbet/jobber hos en arbeidsgiver som er på overenskomst.

Student omfattes bare det første året de går over fra å være ordinært medlem til studentmedlem, og hvis de før dette tilhørte et tariffområde som faller inn under ordningen.

Her finner du mer informasjon og søknadsskjema.

 

Lokalavdelingen din kjenner best til din bransje og yrkessituasjon, og kan svare på spørsmål du måtte ha. Vet du ikke hvilken avdeling du tilhører, finner du dette på Min side.

 

Forsikringer

Som yrkesaktivt medlem av Fellesforbundet har du fem forsikringer i medlemskapet.

LOfavør Innboforsikring, LOfavør Grunnforsikring og LOs Fritid-, Ulykkesforsikring er obligatoriske forsikringer som er innbakt i medlemskontingenten. LOfavør advokatforsikring og LOfavør reiseforsikring blir fakturert direkte fra forsikringsselskapet.

LOfavør Innboforsikring:
Denne forsikringen er inkludert i medlemskontingenten. Innboforsikring - ingen øvre erstatningsgrense, men det er beløps- begrensning på enkeltgjenstander. Forsikringer gjelder for hele din husstand, samt borteboende barn under 20 år.

Les mer om innboforsikring her.

 
LOfavør Grunnforsikring:
Denne forsikringen er inkludert i medlemskontingenten. Forsikring som gir en engangsutbetaling ved dødsfall
(gjelder ikke elev- og studentmedlemmer). Gjelder dødsfall på deg som medlem, ektefelle/samboer eller barn som er under 21 år.

Les mer om grunnforsikring her.


LOs Fritid-, Ulykkesforsikring:
Denne forsikringen er inkludert i medlemskontingenten. Forsikring for deg som medlem frem til fylte 70 år. Erstatning og /eventuelt behandling etter ulykke og dødsfall som skjer i fritiden i Norden.

Les mer om forsikringen her.

 
LOfavør advokatforsikring:
Denne forsikringen er ikke inkludert i medlemskontingenten. Forsikring via HELP forsikring. Juridisk rådgivning og bistand ved privatrettslige saker som skilsmisse, arv, barnefordeling, nabotvister, førerkortbeslag, forbrukerkjøp mm. 

 

Denne forsikringen blir fakturert fra leverandør direkte til medlem som ikke har reservert seg. Hvis du ønsker å reservere deg mot forsikringen må du kontakte HELP på e-post: post@help.no eller telefon 22 99 99 99. Det er ikke mulig å oppheve reservasjonen på et senere tidspunkt.

Les mer om advokatforsikring her.


LOfavør reiseforsikring:
Denne forsikringen er frivillig. LOfavør Reiseforsikring ble innført som en frivillig kollektiv forsikring med egenbetaling fra 01.05.2020. Forsikringen gjelder alle typer reiser, døgnet rundt i hele verden. Ingen egenandel og avbestillingsforsikring er inkludert. 

Les mer om reiseforsikring her.

Hvis du ønsker tilbud på andre forsikringer, kan du kontakte LO favør for mer informasjon. De kan kontaktes på 41 60 66 00, tast 1 og 3.

Fremtind Forsikring: 

• Via nettsiden: www.meldeskade.no 

• Ringe Fremtind forsikring på tlf. 915 02 300 

• Direkte nummer til grunnforsikringen for å melde dødsfall: 21 02 76 53

 

HELP Advokatforsikring: 

Ta kontakt med de på e-post: post@help.no eller telefon: 22 99 99 99

Bussbransjeavtalene

I oversikten finner du alle lønnstabeller gjeldende for bussbransjeavtalene (NHO og Spekter) gjeldende fra 21.april 2023.

Oversikten viser både lønnstabeller uten trekk til tjenestepensjon (100% lønn) og med trekk til tjenestepensjon (98% lønn).

Tjenestepensjon er en innskuddspensjon som er omtalt nærmere i bilag i overenskomsten. Den enkelte skal betale 2 % av ordinær lønn i premie og arbeidsgiver betaler 3 %, til sammen 5 %. 2 % trekkes ved at det utbetales 98 % av lønn for ordinær arbeidstid. 

 

Tabellen inneholder 2 kr per time til alle som har frikortrettigheter.

For de som ikke har frikortrettigheter er den tarifferte satsen således

326 kr lavere per måned.

Varsling er å si fra om ting som er kritikkverdige til noen som direkte eller indirekte har mulighet til å gjøre noe med det. Du kan varsle om kritikkverdige forhold du har blitt utsatt for, men det er også viktig å si fra dersom du ser at andre blir utsatt for noe.  

 

Målet med å varsle er å si ifra til noen som kan gjøre noe med det som er skjedd og ta vare på den eller de som eventuelt er blitt utsatt for noe kritikkverdig. Det viktige er å få rettet opp i det som er galt og hindre at det skjer igjen. Slik gjør vi Fellesforbundet bedre.  

Varsling er å si fra om ting som er kritikkverdige til noen som direkte eller indirekte har mulighet til å gjøre noe med det. Du kan varsle om kritikkverdige forhold du har blitt utsatt for, men det er også viktig å si fra dersom du ser at andre blir utsatt for noe.

 

·        forhold som kan medføre fare for liv og helse

·        mobbing, trakassering og seksuell trakassering

·        korrupsjon

·        maktmisbruk

·        underslag, tyveri og økonomiske misligheter

·        brudd på taushetsplikt

·        diskriminering

·        brudd på lovregulerte forpliktelser

·        brudd på forbundets interne retningslinjer og etiske regelverk 

Saker som normalt ikke vil regnes som varslingssaker vil være:

·        misnøye med forbundets saksbehandling og den hjelpen man har fått fra forbundet

·        uenighet med forbundets politiske vedtak.

Det beste er om du sier fra til den eller de som er nærmest til å gjøre noe med saken. Det kan være en kursleder, en avdelingsleder, region eller en økonomiansvarlig. Det er som regel best å løse saker på lavest mulig nivå.  

 

Du kan også kontakte varslingsutvalget for å få råd om hva du bør gjøre. 

 

I noen tilfeller føler man seg kanskje ikke hørt, eller det kan være vanskelig å varsle fordi noen av disse er en del av saken eller man har ikke tillit til dem. Da kan man snakke med noen andre. Det kan for eksempel være en leder i et annet organisasjonsledd eller til det sentrale varslingsutvalget.  

 

Du kan varsle ved å ringe, møte opp eller du kan sende brev. Du kan også bruke e-post, men den bør krypteres hvis den inneholder informasjon om personer. Du kan også varsle gjennom varslingsportalen og si hvem du ønsker at skal behandle varslet. 

 

 

Du kan varsle til varslingsutvalget Fellesforbundet i en varslingsportal (MittVarsel). I denne kan du sende inn varsler både med navn og anonymt.  

 

Her finner du varslingsportalen til Fellesforbundet.

For bedrift/arbeidsgiver

Ja, vi tilbyr faktura på e-post til alle bedrifter vi har trekkavtale/tariffavtale med.

Nei, vi tilbyr ikke EHF-faktura.

Ettersom beløpet som betales regnes ut av bruttoinntekt til medlemmene, vet vi ikke hvilket beløp som skal betales inn av hver enkelt bedrift. Bedrifter må derfor sende trekklister som viser hvor mye medlemmene er trukket i perioden det gjelder.

Betaling av kontingent

Avtalegiro kan kun de som betaler minstekontingenten opprette. E-faktura kan alle opprette. Dette gjøres i din nettbank.

Minstekontingenten er på kr. 115,- og er for medlemmer som er på arbeidsavklaringspenger, i permisjon, arbeidsledige med dagpenger og uføre- og alderspensjonister.

 

Du betaler en prosentsats av bruttoinntekten din, altså inntekt før skatt. Prosentsatsen du betaler avhenger av hvilken avdeling du tilhører. Se oversikt over Fellesforbundets lokale avdelingers prosentsatser her (PDF-dokument).

En trekkavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og Fellesforbundet om at arbeidsgiver skal trekke fagforeningskontingent direkte av din lønn og betaler dette inn på vegne av deg til Fellesforbundet. En slik avtale blir ikke opprettet automatisk, selv om dere er flere medlemmer på bedriften.

Fellesforbundet søker arbeidsgiver om å opprette en trekkavtale når medlemmene som er på bedriften ønsker det. En trekkavtale må ikke forveksles med tariffavtale.

Dersom man ikke er trukket i kontingent av arbeidsgiver en måned, vil det gå ut giro for denne perioden.

 

Ja, kontingent skal trekkes av feriepenger.

Årsaken til at det ikke står beløp på giroen, er fordi bedriften du jobber hos ikke har en kontingenttrekkavtale/tariffavtale hos oss. Du må dermed selv regne ut beløpet som skal innbetales for perioden. 

·       Den/de som mottar varselet, vil vurdere varselet og finne ute hvordan det skal følges opp.  

·       Det første de vurderer, er habilitet. Det betyr å vurdere de på noen måte er involvert i saken eller har relasjon til noen av de involverte som hindrer dem å ta en nøytral rolle. I så fall skal det sentrale varslingsutvalget kontaktes. 

·       Hvis det sentrale varslingsutvalget ikke er habile, skal eksterne krefter kobles inn. 

·       De som mottar et varsel, skal så fort som mulig opprette kontakt og avtale et møte med den som har varslet for finne ut bakgrunnen for varselet.  

·       Det er viktig å få avklart om det kritikkverdige forholdet bare er brudd på forbundets etiske regler eller om det også er snakk om et mulig lovbrudd.  

·       Både den som varsler og den som det varsles om, skal få mulighet til egne møter/samtaler med varslingsutvalget eller det organisasjonsleddet som behandler saken (der det ikke er uforsvarlig eller klart uhensiktsmessig). 

·       Begge parter skal informeres om at en kan ha med seg en tillitsperson på møtet.  

·       Det vil bli skrevet referat fra møtene med de involverte, referatene skal gjenspeile forklaringene som gis i møtet og signeres.  

·       Når du varsler skal du gi samtykke til hvem som skal få vite din identitet.  

·       Du skal få beskjed om at i trakasseringssaker må den du har varslet om av få vite hvem som har klaget på dem for å oppfyllet kravet til kontradiksjon.

 

Om Fellesforbundet

Alle som jobber i Norge kan være medlemmer, så lenge de jobber innenfor Fellesforbundets organisasjonsområder. Dette gjelder enten de er ansatt i et norsk eller utenlandsk firma, og enten de er norske eller utenlandske statsborgere. Fellesforbundet har mange tusen medlemmer fra andre land enn Norge. Les mer om medlemskap i Fellesforbundet og meld deg inn her.

Fellesforbundet organiserer arbeidstakere innen et bredt spekter av yrkesgrupper i privat sektor. Studenter, elever og lærlinger er også velkomne som medlemmer hos oss! I dag organiserer vi rundt 160 000 medlemmer innenfor:

  • byggindustrien
  • leverandør-, verksted- og teknologiindustrien
  • transportbransjen
  • tømrere, snekkere, murere og andre som jobber innen byggfagene
  • papir- og treforedlingsindustrien
  • overnattings-, serverings - og cateringvirksomheter på land
  • grafisk personell i aviser, trykkerier, bokbinderier, design- og førtrykksbedrifter og emballasjeindustrien
  • havbruksnæringen
  • bilteknikere, bilmekanikere, billakkerere, lagerarbeidere med flere
  • flymekanikere og flyarbeidere
  • tekstil og konfeksjon
  • jordbruks-/avløserarbeid, gartnerarbeid, planteskoler og skogbruk, naturforvaltning og skogplantebransjen
  • medarbeidere i arbeidsmarkedsbedriftene
  • arbeidstakere som har varig tilrettelagt arbeid

Les mer om våre fag- og yrkesgrupper.

Som medlem i Fellesforbundet er du med i et fellesskap som jobber for rettferdige lønns- og arbeidsforhold for deg og din bransje, og for en rekke andre bransjer i norsk arbeidsliv. Våre tillitsvalgte i mer enn 5000 bedrifter over hele landet jobber for deg, og kan bistå hvis du trenger hjelp på din arbeidsplass. Når du er med i fellesskapet, er du også med å bestemme hva vi skal jobbe for. 

I tillegg får du gode forsikringsordninger og andre fordeler gjennom LO favør. Les om alle medlemsfordelene her.

Endret jobb- og livssituasjon

Ta kontakt med din lokale avdeling og gi dem beskjed om at du har byttet jobb.

Du kan fortsatt være medlem i Fellesforbundet selv om du har blitt pensjonist. Du beholder de samme medlemsfordeler som tidligere. Du betaler minstekontingent, men hvis du har sammenhengende medlemskap i 25 år eller mer, blir du fritatt fra kontingent. Det er viktig at du gir beskjed til din lokale avdeling om dette.

Bli med videre! Du har rett på minstekontingent. Dersom du har vært sammenhengende medlem i 25 år eller mer, og er 100% ufør, blir du fritatt fra kontingent. Dette må dokumenteres med vedtak fra NAV. Gi beskjed til din lokale avdeling.

Er du blitt permittert, finner du oversikt over hva du bør gjøre her: https://www.fellesforbundet.no/lonn-og-tariff/arbeidsvilkar/permittering/

·        Hva har skjedd? 

·        Hvem du varsler du om, hvem er involvert og hvor har det skjedd.

·        Vær så konkret som mulig. Om det er flere hendelser, beskriv dem separat og lag gjerne en tidslinje.

·        Har du dokumentasjon, bilder, sms, chat, film etc. på det som har skjedd, send dette inn som vedlegg.

 

Be gjerne om rådgivning fra varslingsutvalget.  (kontaktinfo)