Hva er lokale forhandlinger

Alle våre tariffavtaler med rett til lokale forhandlinger har siden 1990 hatt bestemmelser om at de samlede lønnstilleggene i bedriften skal fastsettes ut fra fire kriterier:

• Bedriftens økonomi
• Bedriftens produktivitet
• Bedriftens fremtidsutsikter
• Bedriftens konkurranseevne

For de som omfattes av verkstedoverenskomsten innenfor industrioverenskomsten gjelder i tillegg den aktuelle arbeidskraftsituasjon.

De fire kriteriene skal gi reelle forhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger skal være reelle og baseres på de avtalte kriteriene. Reelle lokale forhandlinger forutsetter at både våre lønnskrav og bedriftens tilbud begrunnes med grunnlag i de oppsatte kriteriene.

Den viktigste oppgaven i et lønnsoppgjør er å sikre en rimelig fordeling av verdiene som bedriften skaper. I de sentrale lønnsforhandlingene tar vi utgangspunkt i hele bransjens situasjon og forhandler ut fra et gjennomsnitt av alle bedriftene i bransjen.

Det kan være store forskjeller mellom bedriftene i samme bransje. Bruken av kriteriene i de lokale forhandlingene ivaretar dette hensynet. De forskjellene som oppstår mellom bedriftene som følge av de lokale forhandlingene, er et viktig bidrag til den samlede lønnsfordelingen i bransjen.

Bedriftens økonomi

Bedriftens økonomi kommer enklest til uttrykk i det økonomiske overskuddet fra driften. Utviklingen i hvordan resultatet fra driften er fordelt er en god måleenhet. Øker driftsresultatet mer enn lønningene vil eierne sitte igjen med mer enn de ansatte.

Bedriftens fremtidsutsikter

Drifts- og årsregnskap fra bedriften er en viktig kilde til bruk i de lokale forhandlingene. I bedriftens årsmelding er både regnskapstall og styrets beretning.

I årsberetningen vil styret gi en vurdering av bedriftens fremtidsutsikter. Meldingen som styret gir til sine eiere om bedriftens framtidsutsikter, bør dere legge til grunn i de lokale forhandlingene.

Bedriftens produktivitet

Forbedret produktivitet får du når bedriften produsere smartere. I de fleste bedrifter skjer dette gjennom et samvirke av flere faktorer. Produktivitetsvekst betyr at vi får mer varer og tjenester ut av samme innsats av arbeidskraft. Det kan komme av økt kapital eller investeringer bak hver arbeidstaker, teknologiske framskritt og organisatoriske forbedringer.

Bedriftens konkurranseevne

God produktivitet bidrar til god konkurranseevne. Bedriftens evne til å tilpasse sine produkter til etterspørselen i markedet, kvalitet og design på produktene, leveringssikkerhet, sammen med timelønnskostnadene utgjør konkurranseevnen. I mange markeder vil også graden av klimautslipp og miljøtilpasning i produksjonen ha betydning for konkurranseevnen til bedriften.

Mange av våre bedrifter konkurrerer med utlandet. Det gjør de enten direkte ved at bedriften selger sine produkter på et internasjonalt marked eller ved at de produktene og tjenestene bedriften selger i det norske markedet møter konkurranse fra utenlandske bedrifter.

Både hotell, transport- og bygge-bransjen vil være utsatt for en slik konkurranse. For slike bedrifter vil utviklingen i valutakursen ha betydning for konkurranseevnen.

En svak krone (det vil si at vi må betale mer for å kjøpe 1 euro eller 1 dollar) innebærer at bedriftenes kostnader går ned i forhold til utlandet. Norske produkter blir billigere i utlandet, det blir billigere for utlendinger å bo på norske hoteller, og det blir mindre å tjene for utenlandske bedrifter som legger inn anbud på norske prosjekter.

Hvordan beregnes kostnadene av et lokalt lønnsoppgjør?

Prosent vs kronetillegg

I lønnsoppgjørene forhandler vi vanligvis om tillegg i kroner, ikke i prosenter. Lønnsøkninger og kostnader for bedriften vil derfor være enkle å beregne.

Resultatene fra de sentrale lønnsoppgjørene kommuniseres imidlertid oftest som et prosenttall og angir hvor mye lønningen er avtalt å stige i forhold til året før.

Enkelte bedrifter bruker også den prosentvise økningen og årsvirkningene av oppgjøret for å illustrere kostnadene for bedriften. For å beregne dette trenger vi gode tall fra bedriften som viser dagens lønnskostnader fordelt på de gruppene av ansatte som mottar tillegg.

Hvordan beregnes den prosentvise økningen

Prosentvirkningen av et kronetillegg avhenger både av hvilken lønn den ansatte har i dag, og virkning i kalenderåret, som avhenger av når lønnstillegget gis. Et lønnstillegg som gis med virkning fra 1. april vil virke i 9 måneder. Virkning i kalenderåret blir dermed kronetillegg x 9/12. Deler vi dette tallet på dagens lønn får vi et uttrykk for hvor mye lønnstillegget utgjør i prosent for i år.

Eksempel: Det gis et lønnstillegg på kr 8 per time til en gruppe ansatte som i dag har kr. 250 per time, med virkning fra 1. september (virker i 4 måneder).

Regnestykket blir: (8×4)/(12×250) =0,024. Ganger vi dette med 100 så får vi prosenttallet 2,4%, som uttrykker virkning i kalenderåret for dette tillegget.

Budsjettvedtak på Stortinget

Stortinget kan i sine budsjettvedtak påvirke bedriftenes rammebetingelser både positivt og negativt. Dette vil kunne endre bedriftens økonomiske stilling og fremtidsutsikter. Noen ganger vil slike vedtak berøre lovpålagte kostnader knyttet til å ha ansatte. Det kan for eksempel være endringer i pensjonsregler eller nivået på arbeidsgiveravgiften.

Slike statlige reguleringer kan ikke brukes som direkte argumenter i de lokale forhandlingene. Endringene vil gjelde alle bedrifter og skal synliggjøres som en den av bedriftens samlede økonomiske stilling.

Om rett til innsyn i lønnsforholdene i bedriften

Mange tariffavtaler har tekst som gir rett til innsyn i lønn. I de tilfeller vil tillitsvalgte kunne kreve lønnsopplysninger på individnivå.

Tillitsvalgte kan kreve innsyn i lønnen til både egne medlemmer, uorganiserte og medlemmer av andre forbund som ikke har tariffavtale.

Kravet må begrunnes med muligheten til å føre reelle forhandlinger.

Lokale forhandlinger kan være mer enn lønn

Bonus

Enkelte bedrifter vil forsøke å fremme et tilbud om en resultatavhengig bonusutbetaling i møte med lønnskrav i de lokale forhandlingene. Slike tilbud begrunnes ofte med usikkerhet for fremtidsutsikter og inntjening.

Behovet for forutsigbarhet, og konsekvensene av usikkerhet, vil imidlertid være langt større for våre medlemmer enn for bedriften. Målet i de lokale forhandlingene må først og fremst være å oppnå en forutsigbar lønn. Hvis medlemmene likevel ønsker å gå med på en resultatbasert bonusordning er det viktig at reglene for hvordan bonusutbetalingen skal beregnes og fordeles reguleres i den lokale lønnsavtalen.

Grunnlønnen er det du lever av, som du betaler regninger med og som legges til grunn av banken når du søker lån til bil og bolig. Bonusordninger bør derfor betraktes som noe man kan få litt ekstra på toppen, fordi det ofte er uforutsigbart om du får det eller ikke.

Pensjon

Pensjon er utsatt lønn. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP), er en pålagt pensjonsinnbetaling for bedriftene i privat sektor. Bedriften må innbetale minst 2% av brutto inntekt i pensjon for sine ansatte. I de lokale forhandlingene er det mulig å avtale økte pensjonsinnbetalinger fra bedriften.

Den nedre grensen bedriften må innbetale til den ansattes pensjonskonto er 2 prosent av lønna og den øvre grensen for OTP er 7%, av lønn opptil 7,1G (1G = 118 620 pr 1. mai 2023). I tillegg er det mulig å spare 18,1% for lønnen fra 7,1G – 12G (pr 1. mai 2023 er dette 842 202 – 1 423 440 kr).

Pensjonssparing er en fellesordning for alle ansatte i bedriften, og det er ikke mulig å lage individuelle avtaler. I et lønnsoppgjør vil en økning av satsen for pensjonsinnbetaling (OTP) på 1 prosent langt på vei virke på samme måte som en lønnsøkning. Økning i pensjonsopptjening inngår imidlertid ikke i grunnlaget for overtid og andre tillegg knytta til timelønn.

Velferdspermisjoner

I de lokale forhandlingene er det også mulig å gjøre avtaler om goder som går ut over hva som er fastsatt i tariffavtalen. Et eksempel på dette vil være avtaler om mulighet for velferdspermisjoner for eksempel ved legebesøk.