Forklaring på ord og begreper brukt i forhandlingene
Av erfaring vet vi at noen arbeidsgivere under de lokale forhandlingene begrunner sine tilbud med blant annet «rammen fra frontfaget», «overhenget» eller «glidning». Dette er ofte hentet fra rammebetraktningen som utarbeides hvert år av LO og NHO på bakgrunn av resultatet i frontfaget.
Denne vurderinger er laget for at andre forhandlingsområder, samt ledere og funksjonærer, i påfølgende forhandlinger, tilpasser seg den rammen som enigheten i frontfaget innebærer.
Nedenfor gjennomgår vi ord og begreper som inngår i rammevurderingen. Men, det er viktig å merke seg at rammevurderingen skal normalt ikke være tema i lokale forhandlinger.
Årslønnsveksten
Årslønnsveksten angir hvor mye LO/NHO anslår at lønna vil øke fra forrige kalenderåret til utløpet av inneværende kalenderår. Denne veksten består av tre deler:
Lønnsoverheng
Dette er lønnen du har med deg fra året før. Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett kalenderår til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.
Eksempel: Gjennomsnitt timelønn 2020 er 300 kroner. Timelønnen pr. 31.12.2020 er 310 kroner og vil gi gjennomsnittlig lønn i 2021 på 310 kroner. Økningen fra 300 til 310 kroner tilsvarer 3%. Det er denne effekten som omtales som overheng.
Tarifftilleggene
Disse er avtalt i de sentrale forhandlingene og gir utrykk for hva de ulike tilleggene vil gi i fordel for alle som får virkning av dette på avtaletidspunktet.
- Et generelt tillegg skal gis til alle og omfatter alle.
- En økt sats for minstelønn vil omfatte alle som på avtaletidspunktet går på minstelønn.
- En endring av for eksempel ansiennitetstillegg, skifttillegg og, smusstillegg vil omfatte alle som mottar slike tillegg.
- Alle slike økte lønnskostnader er inkludert i anslaget for verdien av tarifftilleggene.
Anslag fra glidning
Når vi trekker overhenget og tarifftilleggene fra anslaget for årslønnsveksten, får vi et anslag for hva de lokale forhandlingene og glidning er antatt å utgjøre.
Glidning
Glidning gir uttrykk for en endring fra situasjonen på avtaletidspunktet. Det gir blant annet utrykk for endringer i uttelling fra garantiordninger, akkord, uregelmessige tillegg og sammensetningseffekter.
Hvis bruken av satser som er endret under det sentrale oppgjøret øker eller minsker, vil det gi seg utrykk i en positiv eller negativ lønnsglidning. Bedrifter som anslår en lavere aktivitet og mindre bruk av uregelmessige tillegg vil ha en negativ glidning.
Bedrifter som endrer sin bemanning, vil typisk oppleve endringer i lønnskostnadene – mange nye unge gir lave kostnader, mange erfarne og kompetente gir økte kostnader.
Slike effekter omtales i vurderingen som sammensetningseffekter. Det forventes at bedriften har lagt lønnsomme kalkyler til grunn for slike endringer. Bedriftens forventning til lønnsglidning skal ikke påvirke den alminnelige lønnsutviklingen i bedriften.
Anslag lokale lønnstillegg
De årlige rammevurderingene fra LO/NHO slår klart fast at anslaget for de lokale lønnstilleggene uttrykker et gjennomsnitt. Det skal ikke være bestemmende for forhandlinger i enkeltbedrifter, der resultatet kan bli høyere eller lavere.
Anslaget skal derfor ikke legge føringer for resultatet i den enkelte bedrift. Et gjennomsnitt vil være et resultat av svært ulike lønnstillegg mellom de enkelte bedriftene.
Figuren under illustrere hvordan svært ulike lønnstillegg kan ende opp i et gjennomsnittlig resultat på 5 kroner – som ingen fikk.
