Fellesforbundet fortsetter kampen i verftssaken!

bilde til nyhetssak

Overvåkingsorganet for EØS-avtalen, ESA, har varslet norske myndigheter om mulig traktatsbruddsøksmål i verftssaken. -Bestemmelser om dekning av reise, kost og losji motvirker sosial dumping. Fellesforbundet fortsetter kampen for å sikre utenlandske arbeidere likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder dekning for reise, kost og losji, sier forbundsleder Jørn Eggum.

 

Bakgrunn

Norsk Industri/NHO har vært motstander av allmenngjøring fra dag 1, og saksøkte Staten v/Tariffnemnda allerede i 2009. Staten, med LO/Fellesforbundet som partshjelpere, vant som kjent saken både i Tingretten, Lagmannsretten og i Høyesterett. Høyesterettsdommen slår fast at det er av avgjørende betydning at også avtalens bestemmelser om reise, kost og losji allmenngjøres. Dommen sier videre at hvis disse faller bort, uthules minstelønnsbestemmelsene i allmenngjøringsforskriften, forskjellene mellom tariffbundne og ikke tariffbundne bedrifter vil forsterkes ytterligere og i verste fall kan hele frontfaget slå sprekker.

ESA og prosessen videre

Så langt har staten ved arbeidsministeren i sin kommunikasjon med ESA vist til høyesterettsdommen, og at det ifølge den er innenfor EØS-regelverket å allmenngjøre bestemmelsene om reise, kost og losji. Etter at det siste varselet fra ESA kom, er myndighetene blitt satt under sterkere press, og har tatt initiativ til å finne alternative løsninger. Vi er sterkt engasjert i verftssaken og jobber langs flere spor. Vi har de siste ukene hatt fortløpende møter om saken med myndighetene og partene, vi har hatt møter med Norsk Industri (og Byggenæringens Landsforening), og vi bruker adskillige krefter internt for å utrede situasjonen. Arbeids- og sosialdepartementet må svare ESA innen midten av januar. Dersom de kan vise til at det pågår nasjonale prosesser a la det som er beskrevet ovenfor, har ESA signalisert at de er villige til å stille saken i bero inntil videre. Dersom departementet ikke kan vise til slike prosesser, regner vi med at de vil opprettholde sine tidligere svar til ESA og vise til høyesterettsdommen. Da tyder mye på at ESA vil reise sak mot Norge gjennom EFTA-domstolen. Vi vil i så fall kreve at saken går til EU-domstolen, noe Norge kan gjøre i henhold til EØS-avtalen. - Dersom saken skulle gå så langt, vil vi legge alle krefter til for å vinne også denne, forsikrer Eggum.

Fellesforbundets arbeider også på EU-nivå

Fellesforbundet jobber også med saken på EU-nivå. Kjernen i verftsaken er hvorvidt det er i strid med EUs utsendingsdirektiv å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji (altså om Norge kan kreve at utenlandske arbeidere på oppdrag i Norge har krav på reise, kost og losji). Det å allmenngjøre minstelønnsbestemmelser er klart innenfor direktivet, og er ikke omstridt. Utsendingsdirektivet er under revisjon, og EU-kommisjonens forslag er under behandling i Europaparlamentet. Formålet med revisjonen skal være å styrke direktivet og den beskyttelsen det gir utsendte arbeidstakere. Vi har lykkes i å skape en viss oppmerksomhet rundt verftsaken i EU, fordi den så tydelig demonstrerer et hull i det nåværende utsendingsdirektivet. Denne uka skal Fellesforbundet ha møte i Brussel med saksordførerne for revisjonen i EU-parlamentet, hvor vi skal orientere dem om verfts/ESA-saken. -Vi er forsiktige optimister og håper at det kan bidra til at det nye direktivet får en klar bestemmelse knyttet til reise, kost og losji. Hvis så skjer, vil hele ESA-saken falle i fisk, forklarer Eggum.

EØS og arbeidslivet

På et mer overordnet nivå handler jo verftsaken også om hvorvidt og hvordan EØS-avtalen griper inn i hvordan vi regulerer arbeidslivet. Vårt utgangspunkt er landsmøtets uttalelser om at vårt handelspolitiske forhold til Europa er EØS-avtalen. -Vi jobber aktivt for å påvirke EU-regelverk som har betydning for oss og for at vi bruker det handlingsrommet som EØS-avtalen gir. Norske myndigheter må gå imot enhver begrensning i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse, understreker Eggum. -Arbeidstakere fra EØS som tar seg arbeid i Norge, skal ha samme rettigheter og minstebeskyttelse som innenlandske arbeidstakere. Tjenesteytere fra EØS som sender arbeidstakere til Norge på midlertidige oppdrag, må innrette seg etter de samme minstekravene som gjelder for innenlandske arbeidsgivere. Det gjelder særlig krav til lønn, arbeidstid, dekning av utgifter til reiser, kost og losji, ferie og feriepenger, innleie, helse, miljø og sikkerhet og ikke-diskriminering. Det er ikke akseptabelt at EØS legger begrensinger på hva av dette vi krever etterlevd, avslutter Eggum.